Gaudís by

I år er det 150 år siden Antoni Gaudí ble født. Nå skal Barcelona gjøre stas på byens store arkitekt og tusenkunstner.

Den spanske byen Barcelona er feriemål for over to millioner turister hvert år. Et godt utbygd charternettverk, behagelig middelhavsklima og et rikt kulturtilbud har gjort at Catalonias hovedstad seiler opp som en av skandinavenes byfavoritter. Barcelona har offisielt 1,5 millioner innbyggere, men telles nærområdet med er byen regnet som Spanias mest folkerike. Barcelona har fostret mange berømte bysbarn, blant dem filmskaperen Pedro Almodóvar og surrealist-kunstneren Joan Miró. Men først og fremst den katalanske arkitekten og tusenkunstneren Antoni Gaudí. Den spanske dronningen skal stå for den formelle åpningen av Det internasjonale Gaudí-året 23. april. Fram til 24. september kan du bli kjent med Barcelonas store arkitekt, designer og urbanist gjennom utstillinger, foredrag, konferanser og byvandringer. I år er det 150 år siden Antoni Gaudí ble født, og byen skal gjøre fastboende og turister kjent med en av modernismens største skikkelser. Under en byvandring i Barcelonas gater kan du ikke unngå å se Gaudís byggverk. La Sagrada Familia, kirken som aldri ble ferdig og fortsatt er en buldrende byggeplass. Parkanlegget Güell eller Casa Milà og Casa Battló. Bygningene bryter med all konvensjonell byplanlegging. Bølgende fasader og abstrakte former, geometri og spor av ulike tidsepoker. Alt blandet sammen i farger du sjelden ser i norske borettslag. Antoni Gaudís produksjon er spredt over hele byen, men arkitektens hånd hviler tyngst over modernistkvarteret L\'Eixample - det gylne kvadrat. Den gamle bydelen er inndelt i brede, rette avenyer. I dette ærverdige strøket ligger Gaudís modernistiske bygninger vegg i vegg med eksklusive kafeer og butikker. Antoni Gaudí ble født i Reus i Spania i 1852 som sønn av en kobbersmed. Gjennom hele oppveksten var han tiltrukket av naturen og dens farger, former og farger. Han mente at alt allerede var bygget i naturen, og som arkitekt skulle han seinere bygge søyler skjeve som trestammer og bygninger uten rettvinklede hjørner. I 1868 bestemte Gaudí seg for å gjøre sin store lidenskap til levebrød. Etter studier ved Escola Superior d\'Arquitectura i Barcelona designet han sitt første store byggverk - Casa Vincens - i hjembyen. Den nygotiske stilen han la ned i huset la grunnlaget for Gaudís framtidige arbeid. Han reiste de aller fleste av bygningene sine i hjembyen, og lot aldri beliggenhet eller sneversynthet legge begrensinger for visjonene. Gjennom karrieren utviklet Gaudí en sanselig og nærmest surrealistisk arkitekturstil. Med liten respekt for formell orden og strikte konvensjoner ledet han an den spanske modernismen, som var Spanias svar på den franske art nouveau-bevegelsen og tyskernes jugendstil. Gaudí snudde opp ned på det etablerte synet på estetikk. Han tolket den gotiske arkitekturen på nye måter, og la til mauriske elementer. Stilen regnes som ekspressiv art nouveau, men Gaudí klarte å skape sin helt egne uttrykksmåte. Noen trodde han var ravende gal, mens andre så på ham som genial. Avantgardister og surrealister som Salvador Dalí og Joan Miró var blant Gaudís tilhengere, mens andre lo høyt av bygningene hans. Selv kastet ikke Gaudí bort tida på å definere seg selv. - Jeg har aldri grublet over meg selv. Jeg har brukt tida til å arbeide, sa han under et sjeldent intervju. Blant Gaudís hovedverker regnes katedralen La Sagrada Familia («Den hellige Familie»), som ble påbegynt i 1884, men fortsatt er under bygging. Andre høydepunkter er parkanlegget Güell (1900-1914) og boliggårdene Casa Battló (1904-1906), Palau Güell (1886-1889) og Casa Milá (1905-10). Sistnevnte fikk tilnavnet La Pedrera - Steinbruddet - av en forbløffet bybefolkning. Huset var bygget for Pere Mila, som giftet seg til rikdom da han gikk opp altergangen med enken Roser Segimon. Pere ville bo i en spektakulær bygning i Barcelonas mest kosmopolitiske gate: Passeig de Grázia.Gaudí ble valgt som arkitekt etter å ha bygget nabogården Casa Battló. Pere Milá ville imidlertid ha et enda mer storslått og monumentalt krypinn, og Gaudí leverte et hus som er en blanding av det syntetiske og det naturlige, og som forente alle formene han seinere ble kjent for. På taket finnes blant annet en kopi av den berømte «benken» i Güell-parken, samt en imponerende rekke av skorsteiner. Fasaden i ubehandlet stein og med store porer har blitt sammenliknet med bratte klippevegger, mens den bølgete formen kan minne om en finkornet strand. Bølgete former ser du også i byparken Parc Güell, som var entrepenøren og forretningsmannen Eusebi Güells store drøm. Han valgte Gaudí til å utforme det storslåtte anlegget på nordsida av byen, og arkitekten tegnet sine tanker om Utopia. I Gaudís øyne var det tapte paradis en perfekt symbiose av menneske og natur. Plassen i sentrum av anlegget holdes oppe av 84 bøyde pilarer, og enden er en balkong formet som den «lengste benken i verden». Eventyrparken står i dag på Unescos liste over verneverdige kulturminner. Casa Battló skal for første gang åpnes for publikum under Gaudí-året. Huset var en gang et tidtstypisk hus fra 1800-tallet, men regnes i dag som et av byens mest orginale etter at Gaudí boltret seg med ombyggingen. Han la til nye former og orginale balkonger til fasaden, og bygget sammen trapperom og innvendige gårdsplasser for å få mer lys og ventilasjon. Vinduene er bølgete, og på toppen la han til to nye etasjer. Casa Mila var arkitektens siste verdslige byggverk. Seinere var det konstruksjonen og byggingen av kirka La Familia Sagrada som opptok ham. Gaudí overtok katedralprosjektet i 1884, etter at det året før var påbegynt i nygotisk stil. Han satte seg like godt ned og designet hele bygningen på ny. Gaudí tilførte katedralen nye geometriske former og byggestiler, der hvert symbol hadde en forankring i kristen symbolikk. Gaudí arbeidet på spreng med La Familia Sagrada inntil han døde i 1926. Da hadde han brukt all tid, energi og økonomi på prosjektet, og tigget folk om mer mens han bodde på byggeplassen. Kirka ble på langt nær ferdig, og er under bygging den dag i dag. Det har blitt lagt fram utallige planer for hvordan byggingen skulle fortsette, og i hvilken grad den skulle bygges etter Gaudís planer. Det har vært liten enighet om en felles vei. Resultatet er en slags sakral byggeplass der anleggsarbeidere vandrer inn og ut på den ene sida, mens nysgjerrige kan kjøpe seg omvisning og brus på den andre siden. Det uortodokse kirkebygget er i dag byens største turistmagnet. Antoni Gaudí døde 74 år gammel. På sin daglige tur fra kirka ble han overkjørt av bytrikken en junidag i 1926. Han ble så lemlestet i ulykken at ingen kjente ham igjen da han kom til sykehuset. Han var fattigslig kledd, og ingen av legene tenkte at de behandlet en levende legende. Det gikk flere dager før Gaudí ble meldt savnet, og han døde like etterpå. Den store arkitekten ble stedt til hvile i det uferdige livsverket La Familia Sagrada. Da var hele byen kledd i svart for vise bysbarnet den siste ære. Det var først etter sin død at arkitekten skulle sette Barcelona på arkitekturens verdenskart. Gjennom sine byggverk, former og farger lever Antoni Gaudí videre. solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Sakral byggeplass:</HLF> De høyeste spirene på La Sagrada Familia. Kirka ble aldri ferdig mens Gaudí levde, og mange tviler på at den noensinne blir fullført. I dag er La Sagrada Familia byens største turistattraksjon.
<HLF>På toppen:</HLF> Det unike taket på Casa Milá egner seg godt for en spasertur.
<HLF>Park utenom det vanlige:</HLF> Parc Güell i Gaudís former, farger og tanker.
<HLF>Hus med utsikt:</HLF> Fra taket av Casa Milá har du utsikt til den uferdige kirka La Sagrada Familia.
<HLF>Arkitekten:</HLF> Det er i år 150 år siden Antonio Gaudí ble født. Barcelona by mener det er på tide å hedre sin store arkitekt.
<HLF>«Verdens største benk»:</HLF> Plassen på toppen av Güell-parken er formet som en gigantisk benk. Et yndet sted for kyss, klapp og klem.
<HLF>Casa Battló:</HLF> Åpner dørene for publikum for første gang under Gaudi-året.