Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Gaute Bie

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Forfatter: Gaute Bie Bok: «Pure Popmusicbaby!» (Cappelen) Begynnelsen: Gaute says: La meg bare si det først m/en gang, kjære, som en slags begynnelse & et absolutt forsøk på ansvarsfraskrivelse: Det var 7. april 2001, jeg tråkket bortover den fettete Storgt. i Oslo zentrum, på vei mot Café Bacchus for å ta en tilfeldig øl m/min gode kompis Mr. Freetime. Det var møkkagrått vær, surt & jævlig, jeg labbet bortover i Craig David-jakken min akkurat som hele Grünerløkka gjorde på den tiden. Labbet, var i krysset ved Domkirken, & så, helt plutselig var Sofus G. der, for første gang på 8 måneder - back in Norway. Han var helt sprø i blikket. Begrunnelsen: - Begynnelsen ble slik fordi det var slik det begynte, så det kunne ikke gjøres annerledes. Det var helt naturlig, jeg skrev rett ned det som skjedde, sånn som det skjedde og når det skjedde. Jeg husker til og med at det var dårlig vær. 90 prosent cirka av det som står i boka, er helt sant, ikke bare begynnelsen. Begynnelsen var det enkleste med hele boka, teksten bare gikk rett inn. Tidligere hadde jeg trodd at tittelen skulle være det letteste, men den var mye verre. Hele råmanus ble skrevet på tre uker, med den klare hensikt å få boka utgitt. Mitt hovedanliggende er at boka skal føre til en gjenforening med Simone B. som jeg har dedisert boka til - ei tysk jente jeg har vært sammen med. Jeg reiser til Tyskland med en delvis engelsk oversettelse om et par uker. Hvis ikke dette virker, må jeg visst bare gi meg! toril.grande@dagbladet.no Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!

Foto: Scanpix
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media