Gen-butikk

De vil gjøre butikk ut av det mest personlige som finnes: Genene dine. Nå kommer Norges første kommersielle biobank.

TORSDAG for ei uke siden. Vi ringer til Jo Kiese, styreformannen i selskapet GeNova. Vi har en beskjed. {ndash}Datatilsynet forteller oss at søknaden deres kan bli behandlet førstkommende mandag. {ndash}Du verden.{ndash}Hvis alt går i boks, da starter dere å skaffe blodprøver fra folk umiddelbart?{ndash}Da starter vi umiddelbart. JO KIESE, kjent som en av to gründere av PR-byrået Geelmuyden.Kiese, har vært ute etter blodet til folk fra Østlandet en god stund nå. To ganger tidligere har GeNova søkt om å få opprette Norges første kommersielle genbank. Prosjektet, som de kaller «Norsk Arv», går ut på å samle inn blodprøver fra befolkningen i Hedmark, Oppland og Buskerud for å avdekke sykdomsdisponerende gener. 600000 norske bidragsytere er det langsiktige målet for genforskerne. De vil bruke prøvene til å utvikle medisiner som er spesialtilpasset genene dine. Først blir du gentestet, så får du den skreddersydde kuren for sykdommen din. Med DNA-medisiner vil vitenskapen kurere alle tenkelige sykdommer på den mest effektive måten. Og hvis det ikke finnes noen kur, får du i stedet vite hva slags livsstil du bør ligge unna.KRITIKERNE FRYKTER at opplysningene skal misbrukes. Entusiastene spår en ny og bedre verden.{ndash}Kartleggingen av det menneskelige arvestoffet er bare første skritt på vei til en revolusjon innen medisinsk forskning, sier Kiese.Biobanker er samlinger med menneskelig biologisk materiale: blod, vevsprøver, biter av mennesker som kan analyseres og benyttes i genforskningen. Slike samlinger utgjør en svært verdifull ressurs både forskningsmessig og ikke minst økonomisk. Den mest omtalte og omstridte biobanken ligger på Island, der et amerikanskregistrert selskap så å si har kjøpt genene til 90 prosent av landets befolkning. Noen mener at mulighetene for genforskning er enda bedre i Norge, av flere grunner: Norge er et land der det er lett å få oversikt og pålitelig informasjon om folks helsetilstand. Vi er vant til å gi fra oss opplysninger og har tillit til at ingenting misbrukes. I tillegg har vi en befolkning som er relativt ensartet, og vi flytter lite på oss. Særlig gjelder dette det indre Østland, håper GeNova. {ndash}Vi vil gjerne bruke det materialet som finnes der, sier Kiese.{ndash}I Innlands-Norge har befolkningen levd isolert, og det er her vi finner det «norskeste» blodet. Samtidig kan jeg ikke få understreket nok at dette ikke har noe med rasisme å gjøre. Å framheve folk fra Hedmark, Buskerud og Oppland som mer norske enn resten av befolkningen er et følsomt tema og kan lett misforstås, sa han til lokalavisa Glåmdalen da prosjektet ble lagt fram første gang. SKEPSISEN FRA myndighetene har dreid seg mest om personvern. Østlendingene som velger å være med på prosjektet «Norsk Arv», skal ikke være anonyme, men de skal avidentifiseres , hvis GeNova får det som de vil. Under offentlig kontroll skal forskere kunne gå tilbake til opphavspersonene.En forskningsetisk komité frarådde i vinter prosjektet og krevde blant annet at prøvene skulle ano-nymiseres fullstendig. Man var engstelige for at genetisk materiale skulle koples til personlige opplysninger i en slik privat genbank. Prosjektet ble så omarbeidet og sendt inn til ny vurdering. GeNova oppretter en anonymisert base, men søker Datatilsynet om konsesjon til å etablere en separat database med personopplysninger knyttet til biobanken.{ndash}Det ville være et stort tap for medisinsk forskning dersom vi ikke fikk lagre personopplysninger. Dette materialet kan ha større verdi i framtida dersom man kan gå tilbake til opphavspersonen, sier Kiese. OLAV GUNNAR BALLO sitter på Stortinget for SV. Han er blant dem som har vært skeptiske til GeNovas prosjekt «Norsk Arv», som har den omstridte professoren Kåre Berg som fremste fagperson. {ndash}Jeg er ikke bare sterkt skeptisk, jeg er imot det. Av Norges 4,5 millioner mennesker er Kåre Berg den siste personen jeg vil la kontrollere mitt genmateriale. Og det kan du sitere meg på, sier Ballo.{ndash}Vi må sikre offentlig kontroll over slikt materiale. Det blir vanskelig når dette skal utnyttes kommersielt. PR-guruen Jo Kiese er ikke overrasket over innvendingene. Han har hørt dem før og vet hva han skal svare.{ndash}Alle har forsøkt å finne en eller annen grunn til å si nei til GeNova, sier Kiese.{ndash}De har ikke greid det. Men de har gjort det vanskelig for oss å etablere denne banken på en fornuftig måte. Det er ganske... Kiese drar på det.{ndash}...dumt, rett og slett. Det er synd for forskningen at man er så gammeldags og dogmatisk. Norske menneskers arvemateriale kan på sikt bli til store penger for legemiddelindustrien. Kiese synes ikke dette er noe å henge seg opp i. {ndash}Hva tror du at du ville funnet i apotekhyllene hvis du ikke hadde en privat farmasøytisk industri? spør Kiese. Og svarer: {ndash}Noe som likner utvalget i helsekostbutikkene. Vi ville alle vært mye sykere. «NORSK ARV» blir en biobank basert på nytt materiale. GeNova er avhengige at folk er villige til å avgi nye blodprøver til prosjektet. De aller fleste nordmenn har allerede avgitt deler av seg selv til en statlig bio-bank. I mange tilfeller uten å vite om det.Du har fjernet en føflekk hos legen. Du har avgitt en blodprøve på sykehuset. Livmorutskrapninger, vevsprøver. I kombinasjon med detaljerte helseregistre og moderne DNA-analysemetoder kan dette materialet bli svært verdifullt. Opp mot 40 millioner smådeler av det norske folk ligger i arkiver rundt om på landets sykehus. Som på Rikshospitalet i Oslo.Overlege ved avdeling for patologi, Inger Nina Farstad, viser vei. Vi går ned hvite trapper, inn i trange ganger med rørledninger og andre ledninger før vi kommer inn i kjellerrommet. På rekke og rad står arkivskapene, fulle av små biter av nordmenn. Materialet er samlet inn gjennom generasjoner for å hjelpe pasienter på best mulig vis.Med den nye bioteknologien har arkivskapene fått et navn som klinger av penger og fortjeneste: Kjellerrommet har blitt en «bank». {ndash}Små biter av mennesker, døde og levende. Dette er det vi definerer som en biobank, sier overlegen. {ndash}Slike arkiver vil kunne brukes kommersielt. Det er jo en av grunnene til at det er viktig å regulere dette materialet. Hun blar seg bakover i arkivet. En bit av en lillehjerne fra 1980-tallet. En liten blindtarmbit fra 1960-tallet. Strupehoder fra 1978{ndash}88.Den eldste menneskebiten er fra 1912. Alt er støpt ned i små parafinblokker. Materialet kan være et skattkammer, men man må heller ikke overdrive genenes betydning, påpeker Farstad. {ndash}Den genetiske informasjonen er bare én av mange typer informasjon som må til for å danne seg et bilde av sykdommen. ET NYTT OLJEEVENTYR. «Arvesølvet». Forhåpningene har vært store til den nye utnyttelsen av biobankene. Hvem skal tjene pengene? Helseministeren kaller bio- bankene «Vår nasjonale fellesarv», og hvis alt går etter minister Høybråtens plan, blir en ny lov om bio-banker vedtatt i høst.Han vil opprette et nasjonalt register over hvilke samlinger av menneskelig biologisk materiale som finnes i landet. Alle eksisterende biobanker skal meldes og registreres. Departementet håper meldeplikten vil gjøre at de ansvarlige myndigheter kan avgjøre om en biobank skal destrueres eller drives videre.Den nye loven vil gi bedre oversikt og sikkerhet, mener myndighetene. Samtidig er nettopp oversikten en viktig forutsetning for at man skal kunne drive næringsvirksomhet. Forholdene blir med andre ord lagt til rette for at genmaterialet skal kunne utnyttes kommersielt. Departementet er klar over at helseundersøkelser som inkluderer samlinger av biologisk materiale, kan bli rene gullgruver for legemiddelgigantene. Biobank-loven skal sikre innholdet i norske biobanker, heter det i odelstingsproposisjonen. Kommer dette til å være mulig? Svaret kan begynne med en gammel historie. DET ER SOMMER I 1969. Den sveitsiske biologen Frei og hans kone har dratt på ferietur til Norge. De leier en bil i Oslo og kjører opp på Hardangervidda for å beskue den vakre norske naturen. Frei er ansatt i selskapet Sandoz, og som de andre ansatte i Sandoz, har han alltid med noen spesielle poser på ferie. De skal brukes til å ta med jordprøver tilbake til Sveits. Frei og hans kone stopper flere ganger på vei over Hardangervidda, det er flust med fine fotografimuligheter. Frei fyller et par poser med jord også. Tilbake i Sveits viser laboratorieprøvene at det fantes en mikrosopp på Hardangervidda. En mikrosopp som produserer biokjemikalien cyklosporin, viktig i en medisin som benyttes ved organtransplantasjoner. I dag er denne medisinen hovedinntektskilden til firmaet Novartis, som omsetter for mer enn ni milliarder kroner i året takket være dette legemiddelet. Norge, landet der mik rosoppen ble funnet, får ingenting. Biologen Frei var ingen mikrosopptyv, han hadde ikke brutt noen lover. Det fantes ikke lover på dette området i 1969.{ndash}Selskapets årlige fortjeneste på cyklosporin er langt større enn FUGE, statens store forskningssatsing som kom etter at det menneskelige arvestoffet ble kartlagt i 2000, påpeker Torben Hviid Nielsen ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Hviid Nielsen sitter også i bioteknologiutvalget.{ndash}Den gangen ga man bort deler av arvesølvet. Men det ser ut til at man har lært. I alle fall heter det i begrunnelsen for den nye loven at Helsedepartementet kan gripe inn «dersom fellesskapets bidrag til forskningen primært synes å skulle utnyttes til kommersialisering og økonomisk vinning for private personer og/eller selskaper», sier Hviid Nielsen. {ndash}I tillegg til kontroll med de økonomiske betingelsene er garantien for samtykke og anonymitet for folk som bidrar til biobanker, viktig. Også andre forskeres tilgang til materialet er viktig. Den nye bioinformatikken bør heller bli en gullgruve for grunnforskningen enn for investorer, sier Hviid Nielsen. Hviid Nielsen mener at bruken av materialet i bio-banker bør være under statlig kontroll, gjerne i form av et «Statgen». {ndash}Uansett all diskusjon om Statoil i dag, er det nok like stort behov for et Statgen i dag som det var for Statoil på 1970-tallet.ISLENDINGENES GENER ER allerede kjøpt opp av private aktører. I desember 1998 vedtok det islandske Alltinget en lov som gjorde det mulig å lage en sentralisert database over hele den islandske befolkningens gener, slektskap og helse. I januar 2000 fikk selskapet DeCode eksklusiv rett til å bruke den sentraliserte databasen i 12 år. Informasjonen skal prinsipielt være tilgjengelig for alle forskere, men bare hvis det ikke hindrer DeCode økonomiske interesser. Selskapet har en avtale med legemiddelgiganten Hoffman-La Roche om forskning på 12 sykdommer, deriblant Alzheimer og emfysem. Avtalen sørger for at ingen andre kan forske på disse sykdommene ved hjelp av genene til den islandske befolkningen. Island blir sett på som et attraktivt sted å drive genforskning av flere grunner. Landets befolkning er relativt liten og homogen. Island har gode medisinske registre helt tilbake til 1915. 80 prosent av alle islendinger som noen gang har levd, kan spores tilbake på stamtrær fra nålevende personer. Flyr man inn til sagaøya med Icelandair, får man presentert historien om DeCode i en skrytevideo om bord. DeCode er Islands stolthet for enkelte. Men motstanden har vært sterk. I debattinnlegg i New York Times har man kunnet lese at Island har vært utsatt for et «kapitalistplott».5. NOVEMBER 2000 VAR daværende statsminister Jens Stoltenberg på tur til Island. Med beina i kors og håndflatene lagt mot hverandre lot han seg avbilde med et forventningsfullt smil foran en varm kilde. Han var i landet i forbindelse med Nordisk Ministerråd og ba selv om å få besøke DeCode. Søsteren Camilla Stoltenberg, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, har ved flere anledninger pekt på at man i andre land har vært mer opptatt av å benytte sine helseundersøkelser til forskning og industriutvikling.{ndash}Jeg er fascinert av det de har fått til. Norge har et fantastisk potensial til å gå samme veien, sa broren Jens Stoltenberg på Island.DeCodes leder, Kari Stefansson, hadde på dette tidspunktet trukket sine gentråder tilbake til Egil Skallagrimsson og visste hva den norske statsministeren ville høre.{ndash}Det er på tide at Norge nå begynner å bruke en del av oljepengene til å bygge opp bioteknologi og it-industri. Dere må bygge opp ny industri, slik at dere kan bli uavhengige av olje og fisk, sa Stefansson, ifølge Dagens Næringsliv.Uavhengige av olje og fisk. Det hadde vært noe. Turen hadde kommet til norske vevsprøver og helseregistre. Også i Norge har vi en stabil befolkning, vi har en rekke samlinger med humant biologisk materiale og omfattende opplysninger om den norske befolkningens helse. {ndash}DET ER INGEN TING som kommer til å bety så mye for vår tilværelse de neste tiåra som bioteknologi, sier investor Erik Must.{ndash}Det kommer til å påvirke alt. Spørsmålet nå er om Norge skal være med på denne utviklingen, og hvordan vi skal være med. Han har lenge ivret for at en statlig genbank, et Norgen eller Statgen , bør stå for organiseringen. {ndash}Når det så skal utnyttes, kunne et privat norsk firma søke om å få forske på en del av dette materialet, med klar avtale med Statgen om betalingen. Da får man i gang en kommersialiserng av dette materialet på en betryggende måte. {ndash}Kombinasjonen av genbankene, befolkningsregistrene og de detaljerte helseregistrene og DNA-testing har blitt beskrevet som Norges nye olje. Hvor verdifullt er dette materialet egentlig?{ndash}Norge er veldig langt framme. Vi kan fremdeles høre med til ledergruppa av land, men forspranget vi har, blir mindre for hvert år som går uten at vi utnytter dette materialet. {ndash}Hvis vi skal få til noe på dette området i Norge, er vi avhengige av befolkningens tillit, sier Must. Folk vil vite hva deres gener skal brukes til. Hvis et eller annet privat selskap kom og spurte om de kunne ta blodet ditt, ville du bli skeptisk. For meg er det ingen som har så stor tillit i den norske befolkningen som staten. Selv om vi avgir prøvene til et bestemt prosjekt, har vi ingen garanti for at det i framtida kan bli brukt i en annen sammenheng, hvis vi ikke stoler 100 prosent på den som styrer prosjektet.{ndash}La oss si at noen ville utvikle våpen til å føre genetisk krig mot Norge, sier Must. {ndash}Nå spøker jeg litt. Men vi kan risikere at dette materialet brukes til noe helt annet enn det man opprinnelig hadde planlagt, hvis det havner i feil hender, sier Must. {ndash}VI HAR 20 MILLIONER blodprøver av nordmenn allerede. Mesteparten av dette er lagret uten at folk vet om det. Det tilsier at man må få vite hva det skal brukes til, sier Sverre Engelschiøn, fungerende avdelingsdirektør i Datatilsynet. Loven om biobanker som Stortinget nå skal vedta, skiller ikke mellom private og offentlige aktører.Engelschiøn er ikke udelt begeistret.{ndash}Det kan virke som at det økonomiske aspektet ved genbankene har blitt så dominerende at man ikke har lagt tilstrekkelig vekt på hensynet til enkeltmennesker. Ett av problemene går på samtykke. Ifølge den nye loven kan foresatte, og i visse tilfeller leger, samtykke til at prøver fra senile eller tilbakestående skal gå inn i en genbank. Det er vi ikke positive til, sier Sverre Engelschiøn.{ndash}Vil det være vanskeligere å kontrollere private genbanker?{ndash}Ikke i utgangspunktet. Men private selskaper vil ofte være internasjonale. Et amerikansk selskap, for eksempel, kan ha andre standarder for personvern: i USA har ikke personvernlovgivingen en standard som vi mener er akseptabel i Europa. Engelschiøn trekker fram Island som eksempel. {ndash}Vi har fått meldinger fra våre islandske kolleger som tyder på at skepsisen brer om seg. Det er stadig flere som krever seg slettet fra DeCode baser. DEN STØRSTE AKTØREN i Sverige er selskapet Uman Genomics. For to millioner kroner får Uman Genomics bruke blodprøvene i Umeås biobank i tjue år. Det er bare en brøkdel av bankens verdi, som snarere er på to milliarder, ifølge Sveriges Radio. Avtalen har vært omstridt i forbindelse med at Sverige vedtok en lov om biobanker 17. mai i år. Den sier at man ikke skal kunne tjene penger på å ha en biobank. I Norge skal det ikke være ulovlig å utnytte biobankene til økonomisk vinning. {ndash}Nei, men selskapene må tilfredsstille de kravene vi stiller i lovgivningen, sier helseminister Dagfinn Høybråten.Svenske myndigheter får også penger for opplysninger om sitt lands tvillinger. I juni ble det klart at firmaet AstraZeneca gir et hemmelig beløp til det svenske tvillingregisteret. Til gjengjeld får firmaet tilgang til informasjon fra databasen med opplysninger om 120000 svenske tvillinger. Registeret er et av verdens fremste, men har likevel hatt problemer med offentlig støtte i Sverige. I Norge har Folkehelsa et liknende prosjekt.{ndash}Stiller regjeringen seg helt utelukkende til at opplysninger fra norske undersøkelser kan bli solgt til legemiddelfirmaer?{ndash}La meg si det sånn, svarer helseminister Høybråten.{ndash}Det er i alle fall ikke helt uproblematisk. Det jeg vil understreke, er at det enkelte mennesket er gitt en veldig sterk posisjon i den nye loven. OGSÅ I STORBRITANNIA får befolkningen høre at genene deres er eksepsjonelt godt egnet til genforskning. Verdens største genbank er nå under planlegging på De britiske øyene. Etter planen skal man lagre DNA-prøver fra en halv million mennesker. Legemiddelselskapene har vært svært aktive for å påvirke myndighetene, og advart mot at England sakker akterut og blir et «u-land på genteknologi».Dette kan høres skummelt ut for de fleste regjeringer. Hvem vil vel sakke akterut i utviklingen av en industri som i løpet av noen tiår kan revolusjonere behandlingen av sykdom?{ndash}Det er viktig for regjeringen at Norge utnytter bioteknologiens muligheter til å løse medisinske utfordringer på en bedre måte, og det er viktig at vi gjør det på en måte som er etisk forsvarlig og med hensyn til personvernet og den nasjonale fellesarven som våre biologiske data representerer, sier helseminister Høybråten. DET ER MANDAG tidligere denne uka. I selskapet GeNovas spartanske lokaler sitter de to heltidsansatte forskerne og arbeider. Noen få kvadratmeter med stoler og pulter, noen reagensrør, og en stor fryser, en «Ultradeep freezer». I den skal østlendingenes blodprøver lagres. I den, og i flere hundre andre frysere som skal anskaffes når prosjektet «Norsk Arv» kommer på beina. Men skal østlendingene være anonyme, eller skal personopplysningene deres ligge lagret i en separat database?{ndash}Nå har vi sett gjennom den siste søknaden til GeNova, sier Hege Njaa Rygh ved Datatilsynet.{ndash}Og vi kan ikke se at den setter saken i et annet lys enn tidligere. Dermed vil vi vente på en uttalelse fra den regionale forskningsetiske komiteen før vi tar endelig stilling .4. september har denne komiteen sitt møte, der GeNova-saken igjen vil bli behandlet. Den etiske komiteen vil ikke antyde noe utfall av møtet. Vi ringer Jo Kiese igjen. Han virker ikke bekymret.{ndash}Vi er i gang, vi, sier han. {ndash}Vi har etablert biobanken. GeNova fortsetter uansett med «Norsk Arv», og baserer seg på fullstendig anonymitet, dersom den etiske komiteen ikke godtar at personopplysningene om blodgiverne lagres. Kiese insisterer på at «Norsk Arv» vil fungere fint også uten persondata, selv om det er synd for «framtidige forskere». Nå i oppstartsfasen får firmaet materiale fra allerede eksisterende blodbanker.{ndash}Hvilke blodbanker er det?Jo Kiese blir taus.{ndash}Det får du ikke vite.Allerede i slutten av august kan de første østlendingene vente seg en forespørsel om å gi blod til «Norsk Arv». Bør biobanker være privateide? simen.ekern@dagbladet.no

<HLF>Spartanske lokaler:</HLF> Nils Reinton er en av GeNovas to heltidsansatte forskere i Forskningsparken i Oslo.
<HLF>Nedkjølt:</HLF>I GeNovas fryser, «Ultradeep freezer», skal østlendingenes blodprøver lagres.
<HLF>Rikshospitalets kjeller</HLF> Overlege Inger Nina Farstad og kontorleder Jan-Robert Lund viser vei til arkivskapene, som er fulle av små biter av nordmenn. <HLF>Arvemateriale:</HLF> Opp mot 40 millioner smådeler av det norske folk er samlet inn gjennom generasjoner for å hjelpe pasienter på best mulig vis. Dette er biter av en blindtarm som oppbevares på Rikshospitalet i Oslo.