Generalens hemmelighet

Forsvarssjef Sigurd Frisvold (55) mener selv han er en glad laks. Men han har et problem. Noe som har forfulgt slekta hans. Noe han aldri blir kvitt.

192 CENTIMETER LANGE SIGURD FRISVOLD, en gigant i Forsvarets feltuniform, lener seg over bordet. Det er stille på kontoret på Huseby i Oslo. Frisvold snakker om noe som forfølger ham. Ikke bare ham, men også hans far. Noe som skremmer vettet av folk. {ndash}Tenk deg når folk møter meg, sier han.{ndash}Hele slekta mi har det. Min far hadde det. Og jeg hadde en slektning som var skipper og kaptein. Han hadde noen helt forferdelige.Frisvold ser oss i hvitøyet. Så løfter han pekefingeren mot panna.{ndash}Sånne jævlige øyenbryn. Er det rart folk blir skremt?{ndash}Du har da flotte øyenbryn?{ndash}Jeg har nettopp trimmet dem. Vanligvis står de ut i alle retninger.{ndash}Og dette ligger i slekta?{ndash}Det gjør det, ja.{ndash}Klipper du dem selv?{ndash}Nei, nei, det er det frisøren som gjør. Og når jeg er hos frisøren, da er vi nøye på dette. «Ja, hvordan går det med øyenbrynene?» spør frisøren. Hun holder til nede i kjelleren, her under kontoret. Jeg pleier å bruke henne. Om jeg får rabatt? Nei, nei.HVER ENESTE MORGEN skjer det samme. General Frisvold får servert ferske rapporter. Kongeriket Norge har offiserer og soldater overalt. Kirgisistan, Bosnia, Afghanistan, Kongo, Etiopia, Sinai og hvem vet hvilke andre steder. På generalens pult, klokka null sju hundre, ligger papirene der. Adjutanten, generalens høyre hånd, har gjort alt klart. Hele natta har noen sittet og fulgt med, tatt notater, lyttet til radio. Slik at han, sjefen for Det kongelige norske forsvar, vet hva som foregår. Og det foregår mye nå. Ikke minst i Irak.Dermed har han, generalen, nok å lese på til morgenteen. Den står alltid klar når han ankommer. Sammen med en bunt friske knaskerøtter. Han er svært glad i disse små gulrøttene, generalen.Null åtte hundre er det morgenbrif i Situation Room. Forsvarssjefen og hans stab samles. Og der, på en storskjerm, dukker de plutselig opp. Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå. Forsvarets etterretning på Lutvann. Forsvarsminister Krohn Devold. Videooverført in The Situation Room.Situasjonen er alvorlig om dagen. Krig og elendighet. Statsminister Bondevik sier Norge ikke vil gi militær bistand i en krig mot Irak. Og det er Bondevik som bestemmer. Forsvarssjef Frisvold gjør selvsagt ikke noe uten et politisk vedtak. Men om kveldene, hjemme i Holmenkollåsen, leser general Frisvold ei svært spennende bok. «The Threatening Storm: The Case for Invading Iraq.» Og han tenker mye på krig. På militære operasjoner. På risiko, eller risiki, som han sier. {ndash}Når man er ute i internasjonale operasjoner og inspiserer ... da vet man at det man holder på med har risiko. Eller risiki, sier Frisvold.Han tenker på de norske styrkene. At de må unngå egne tap. Men Frisvold tenker også på «den uskyldige tredjepart», som han kaller dem.{ndash}Det tenker vi mye på. Og det har vi snakket mye om på forhånd.500 ÅR FØR KRISTUS levde en mann ved navn Sun Tzu i Kina. Sun Tzu var en klok mann, en krigsmann, som blant annet skrev boka «The Art of War», kalt «ei kokebok i strategi og teknikk». Forsvarssjef Frisvold har studert Sun Tzus krigsfilosofi grundig.{ndash}«Den dyktige general vurderer situasjonen nøye før han handler»?{ndash}Det er korrekt.{ndash}«Går ikke uanende inn i fiendens feller»?{ndash}Nei. {ndash}«Som vannet renner frem i jordens furer...»{ndash}Ja. Ja.{ndash}«Også han kunne...»Frisvold tenker så det knaker. {ndash}Nei, nei det tør jeg ikke å si, men jeg kjenner det igjen. Min favoritt er denne: «Den beste krigsherren er han som vinner uten å bruke makt.» Det synes jeg er fint.{ndash}Men det er ikke så lett?{ndash}Det er ikke lett, nei. {ndash}Amerikanerne er kanskje ikke så veldig for Sun Tzu nå om dagen?{ndash}Amerikanerne studerer Sun Tzu meget nøye. De har jo lært, etter Vietnamkrigen.På generalens kontorpult, under ei glassplate, ligger et bønnehefte. Han fikk det av feltprosten. Bønneheftet er «en artig sak som jeg har liggandes». Det gir generalen en annen dimensjon, som han sier. Han understreker at han ikke er noen «fast beder». Men av og til tar han fram heftet og leser i det. En morgenbønn. En bønn om tilgivelse. Eller når det blåser som verst. Da leser Frisvold en «bønn for en møkkadag». {ndash}Det har vel blitt noen slike i det siste?{ndash}Nå ja. Innimellom er det tøffe dager, sier Frisvold. Han løfter kaffekoppen, drikker en skvett. Så sier han noe han skal si flere ganger:{ndash}Men det er ingen grunn til å synes synd på seg selv.US MARINE CORPS Staff and Command College. Pennsylvania, USA. Sigurd Frisvold var langt, langt hjemmefra. Når han spilte fotball med amerikanerne, holdt de på å knekke ham. Det var ikke slik de spilte fotball på løkka i Kristiansund. Men Sigurd, eller Sig som amerikanerne kalte ham, trente hardt. Og han ble hard. Så hard at han klarte å heve og senke den lange kroppen opp og ned av bommen 25 ganger. Sig Frisvold var blant de aller beste. Han fikk utmerkelser for sin fysikk.Det var en skole «full av folk som spiste jern og ble kjetting», har han sagt.{ndash}Ja, det der er litt feil. Det jeg mente å si, var at de spiste jern, som ble til kjetting . Altså, når det gikk gjennom systemet, så kom det ut som kjetting.{ndash}Spiste generalen mye jern?{ndash}Nei, men jeg trente hardt. Knallhardt. Frisvold mosjonerer fortsatt. Ei økt hver eneste dag. Han går på beina, går på ski, og løfter jern. De gangene han deltok i feltløp, gjorde han som regel en god figur. Selv om Frisvold ifølge kolleger er «mindre koordinert i bevegelsesapparatet». Frisvold selv ler litt av dette. Han var da en utmerket fotballspiller? Og svært målrettet.{ndash}Jeg er utholdende, seig og sta, sier forsvarssjefen.Ingen på Forsvarets overkommando har noen gang sett Frisvold ta heisen. Og han arbeider mye. Uten at han sliter seg ut.{ndash}Jeg har en fornuftig stridsrytme.{ndash}Stridsrytme?{ndash}Ja. Du vet, når du er ute i en militær situasjon, så må du hvile. Du er ute en tre-fire dager, uten søvn og mat. Så det gjelder å finne en stridsrytme, ta seg en hvil innimellom. Frisvold løfter blikket.{ndash}Og så lønner det seg å ha et flegmatisk sinn.{ndash}Og det har du?{ndash}Jeg lar meg ikke bringe ut av balanse så lett.{ndash}Du har bannet en general opp i ansiktet?{ndash}Ja. Det var en øvelse. Vi hadde holdt på hele natta, og vi hadde gjort noen kloke trekk. En general hevdet at jeg hadde jukset. Da var det at de uheldige ordene falt.{ndash}Og hva var det?{ndash}«Ikke faen, general.» Og det sa jeg et par-tre ganger, inntil han ringte til sjefen min, og da fikk jeg klar beskjed: «Trekk tilbake, din jævlige tulling.»GENERAL OG SJEF. Sigurd Frisvold har alltid ledet. Selv om han kom fra en familie av fiskere, sjømenn og jurister. Sigurd Frisvold, den lovende fotballspilleren, begynte på befalsskolen. Han tok Krigsskolen. Hærens stabsskole. Utdannet seg videre i USA. Hele tida har det gått en vei. Oppover. Han ble øverstkommanderende i Sør-Norge. Sjef for de allierte stridskrefter i Nord-Europa. Forsvarssjef. Den lange, tynne mannen fikk den ene stjerna etter den andre til å pynte skulderklaffene med. Han fikk slipekanter i gull. Nå er det bare Sigurd Frisvolds venn kongen som har flere stjerner.Men de siste par åra har vært tøffe. Krigen i Afghanistan. Situasjonen etter 11. september. Og, ikke minst, den såkalte klasebombesaken. I fjor vinter ble det kjent at det hadde vært sluppet to klasebomber over Hjerkinn skytefelt i oktober 2002. En av bombene falt fra et norsk fly. Dette skulle aldri ha skjedd, og forsvarssjef Frisvold måtte innrømme at saken hadde skadet Forsvarets renommé.{ndash}Var alt oppstyret slitsomt?{ndash}Neeei, ikke slitsomt. Det var en tabbe fra Forsvarets side. Den har vi erkjent, og ansvaret er mitt. Nå har vi truffet så mange tiltak som mulig, så klasebombene skulle ikke være noe problem lenger. Vi håper klasebombene nå er et tilbakelagt stadium.{ndash}Det ble mye bråk?{ndash}Det var et voldsomt spetakkel. Det var rett og slett hardt arbeid, hele tida. Jeg kan ikke huske en eneste spøk fra den tida.{ndash}Det har vært litt av et år for deg?{ndash}Ja. Det har det. Det er klart. Og midt oppi alt dette har du den største statlige omstillingen etter den andre verdenskrigen. Mens du skal gjøre business as usual.Frisvold retter ryggen.{ndash}Men det er ingen grunn til å synes synd på seg selv.SIGURD FRISVOLD ER blitt mye kritisert. Å legge ned den ene garnisonen etter den andre har ikke vært populært. «En sinnssykt upopulær jobb,» sier folk i Forsvaret. Da han i sommer fylte 56 år, sa generalen at han hadde blitt to år eldre på et år. Og et halvt år tidligere, måtte Frisvold plutselig sykemelde seg.Ifølge venner var han skikkelig dårlig. Han deltok ikke engang på sin egen skidag, hvilket var svært uvanlig. Noen spurte om forsvarssjefen hadde vært flink nok til å lytte til sin egen kropp. Arbeidstempoet hadde vært voldsomt. Hva var det egentlig som feilte ham? Forsvarssjefen ville ikke snakke om det. {ndash}Du var syk, ble det sagt?{ndash}Ja.{ndash}Hva var det som skjedde?{ndash}Næhhh... Frisvold drar på det. Dette er generalens hemmelighet. {ndash}En fysisk infeksjon. Det var ikke noe psykisk, ikke noe slikt noe.{ndash}Det er kanskje ekstra vanskelig for en general å levere en sykemelding?{ndash}Det er det.{ndash}Han skal liksom tåle alt?{ndash}Han skal tåle alt.{ndash}Sånn var det for deg også?Frisvold ser ned. Så sier han det igjen.{ndash}Jo. Men det er ingen grunn til å synes synd på seg selv.NIJMEGEN I NEDERLAND. Byen med den berømte marsjen. 200 kilometer på fire dager. Fotsvette og gnagsår. Det var nok svært romantisk da Sigurd Frisvold traff sin lærerkone Eva blant titusener av marsjerende. Vel, han hadde truffet henne før. Eller han hadde «for så vidt truffet henne» før, som Frisvold sier. Hva han nå mener med det. Men i Nijmegen, badet i fotsvette, møttes de igjen.{ndash}Falt du for ganglaget hennes?{ndash}Definitivt ikke. Under selve marsjen hadde jeg mer enn nok med mitt eget ganglag. {ndash}Å?{ndash}Jeg hadde gnagsår. Og slik fant de hverandre, Eva og Sigurd. Han, 192 centimeter lang, med gnagsår. Hun, betraktelig lavere, men akk så sprek. Siden skulle de gå mye sammen. De skulle gå i Trondheim, Skjold, Harstad, Steinkjer og Stavanger. Vest-Virginia, Pennsylvania og Washington. Israel, Egypt, og nå, Oslo. For når Sig Frisvold reiste ut i verden, ble familien med, også parets sønn.{ndash}Det er mye representasjon i denne jobben?{ndash}Jo.{ndash}Hender det at du slipper deg skikkelig løs?{ndash}Ja, å ja. Jeg er en glad laks i selskapssammenheng. Innimellom en litt for glad laks. Opp gjennom tidene har jeg hatt en tendens til å komme tidlig og gå seint.Frisvold stryker seg over håret som ligger svart og stramt på toppen, smiler.{ndash}Jeg liker å være uformell, sier han.{ndash}Hva skjer når du er litt for glad laks?{ndash}Nei, da ... går jeg litt for seint hjem.{ndash}Men skal ikke den høyest rankede holde ut lengst?{ndash}Ja, jeg har en høy utholdenhet. Og jeg har hatt en tendens til å gå sist. Da jeg gikk på skole i USA, ble undertegnede og en spanjol nærmest jaget ut fra en fest.FORSVARSMEDALJEN MED LAURBÆR. Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Trestjerners vernedyktighetsmedalje. Det har vært et langt liv i kongens klær. Sigurd Frisvold er fortsatt glad i Forsvaret, han er det. Men det kommer en dag for å si farvel. En dag for å overlate kontoret på Forsvarets overkommando til en annen. En dag da han ikke lenger skal ikle seg Forsvarets feltuniform om morgenen. {ndash}Jeg tror at jeg har mer tid bak meg enn foran meg, for å si det sånn. Jeg har sittet i fire år nå snart.{ndash}Du tror ikke du sitter i fire til?{ndash}Nei. {ndash}Men du er da en populær general?{ndash}Jeg vet nå ikke det. Jeg tok i hvert fall ikke denne jobben for å bli populær. Og du kan se han tenker det, selv om han ikke sier det denne gangen. «Det er ingen grunn til å synes synd på meg,» tenker generalen.thomas.holst-hansen@dagbladet.no

Maratonmannen: General Frisvold er glad i å løpe. En gang, for mange år siden, løp han 5000 meter på under 18 minutter.