Generasjon C

Glem generasjon X og Y. Nå handler det de som lever og utleverer seg på nettet.

I august 2015 ble Dagbladet oppmerksom på at denne artikkelen har mange påfallende likheter med denne artikkelen i New York Magazine.

Artikkelforfatteren av saken i vår avis har innrømmet plagiat, og beklager dypt. Dagbladet vil også beklage dette, både overfor dere lesere og opphavet til artikkelen.

- DET BARE DATT INN bilder av tyrkere i dusjen med sixpackmager og kåte palestinere som ønsket å tilbringe ferien «på kroppen min». Bildet på nettsida mi var for tiltalende. Da jeg la ut et tøffere portrett sluttet de brått å skrive.

Mona Faber (25) feier en blond lokk vekk fra panna så den ferske tatoveringen på underarmen blotter seg. Vi har sett den tatoveringen før. Vi har til og med sett de hun har nederst på ryggen. Allerede før vi treffer henne denne formiddagen vet vi nemlig hva slags musikk hun liker, at hun tenner på «marsjtrommer», turbulens i fly og lange nakker. Vi vet at skikkelsen hun kliner med utenfor bilderammen i et av bildene hun har lagt ut er en gutt, skal vi tro hennes oppgitte seksuelle preferanser.

Dette og mye annet får vi vite ved å se på siden hennesMySpace, verdens største nettsamfunn med 100 millioner medlemmer.

Felles for majoriteten av disse er at de er født etter at Brå brakk staven, at de tilbringer mange timer på nettet hver dag, og at de publiserer mer informasjon om seg selv enn det foreldrene deres noensinne ville gjort.

– På nettet får man som man gir. Grensene forstår man etter en stund. Fordelene ved å by av meg selv veier uansett opp for alle de drøye beilerne. Jeg treffer folk med samme musikksmak, utveksler bilder og får kompiser, sier oslokvinnen, snart fersk student i Ledelse og Kultur på BI.

Jenta vi treffer på kafeen denne formiddagen er yndigere enn den vi treffer på nettet – der hun går under navnet Fiendish Faber og kikker utfordrende i kameraet. På nettet har hun vært siden hun oppdaget de første chattekanalene som tolvåring. Hun har lært hvordan hun skal te seg – netiketten – som de uskrevne kodene for oppførsel på nettet kalles.

– Man må være villig til å brette seg ut litt. Ingen kontakter deg hvis de ikke vet noe om deg.

DE KALLES GENERASJON C og er i enda større grad enn generasjon X og Y produkter av internettalderen. Mens Generasjon X og Generasjon Y var tenåringer på henholdsvis åtti- og nittitallet, omfavner Generasjon C mye bredere – aldersmessig. Generasjonsforskere og trendanalytikere har prøvd seg med forskjellige navn og definisjoner på Mona Faber og hennes generasjon av storbrukere av nettet: Screenagers. iGeneration. Generation Next. Me Generation. MySpace-generasjonen.

Men nå snakker alle om Generation C. Først sto C-en for content, innhold. Siden har velmenende synsere lagt til nye C-ord for å fylle ut bildet: Control. Cash. Communicative. Creativity. Channel. CreativeClass. Community. Competition. Connected. Celebrity. Co-creators. Consensus.

Og det er bare noen av dem.

Generasjon C omfatter i teorien alle som har slått ut i full kreativ blomst i møtet med digital teknologi. Alle som plutselig har blitt filmmakere og har premiere på videoene sine på multimedienettstedet YouTube; alle som har blitt fotografer og deler bilder med hverandre på Flickr; alle som har blitt historikere og skriver leksikonartikler på Wikipedia. Alle som har blitt lederskribenter (blogger), bokanmeldere (Amazon), filmkritikere (Filmcritic), og reklameforfattere (TradeMe). De som plutselig er blitt vokalister (Singstar), musikere (GarageBand), diskjockeyer (MP3-spillere), og TV-vertinner (MySky).

Men hvorfor har begrepet Generasjon C vunnet fram så fort?

En åpenbar grunn er at generasjon C er inkluderende. Endelig har vi fått en generasjon som alle kan være medlemmer av. Endelig en generasjon der oppførsel og tenkemåte går foran alder og posisjon.

– Generasjon C er verdens raskest voksende nisje, erklærer analytikerne i trendwatching.com, som lanserte begrepet for tre år siden.

MEN DET FINNES DISSENTER. Som Clay Shirky, professor i ungdomskultur ved New York University. Han mener inkluderingstanken er ren ønsketenking fra alle førtiåringene som nå har fått sin store nettrenessanse på Facebook. Tvert imot mener Shirky at Generasjon C representerer den første skikkelige generasjonskløften på et halvt århundre:

– Den dominerende generasjonskløften i dag går mellom dem som vokste opp på nettet og de som ikke gjorde det, sier Shirky. – Den går mellom dem som har hemninger og de som ikke har det.

De er Masters of the youniverse. Noen ettermiddagstimer på nettsteder norsk ungdom besøker mest, bidrar til å underbygge Shirkys påstand. Det blir raskt tydelig at Mona Faber er en tekkelig C-er. Et av de mest populære norske nettsamfunnene er Deiligst.no. Her er ideen å legge ut bilder av for eksempel kroppen sin for å få poeng av andre. Til mange foreldres fortvilelse. Voksne har reagert på kroppshysteri og frykter overgripere.

Men de avslørende kroppsbildene er ikke det mest utleverende som C-erne legger ut. Mens foreldrene deres vokste opp med hengelås på dagboken, skriver C-erne dagbøker der hvem som helst kan lese om deres familierelasjoner, traumer, seksuelle fantasier, usikkerhet ambisjoner:

«Mensen er forsinket, og jeg har ikke hatt sex på flere måneder. Hva skjer?» skriver ei norsk jente (20) på bloggen sin. En jevnaldrende gutt fra Trøndelag skriver om hvordan det var å miste faren. Ei norsk jente (17) forteller på sin hjemmeside om selvmordsforsøket sitt. Alle tre har lagt ut bilder av seg selv. 17-åringen har lagt ut bilde av arrene.

I internettverden er selv Mona Faber en gammel dame. Hun forlot tenåra da revolusjonen virkelig kom i gang – da skogen av armer veivet mobilkameraer på konserter, Myspace-sidene blinket utleveringer i rosa neon, Biip.no, Vimeo og del.icio.us. I det hele tatt den helt dagligdagse og endeløse strømmen av dokumentasjon som er bygget inn i livene til alle som vokser opp i Norge i dag.

Eksemplene på dette nettlivet er mange: Animasjonsstudenten Lasse Gjertsen (22) ble global nettkjendis etter at en video av ham som hyperaktiv «human beatbox» ble sett mer enn 4 millioner ganger på YouTube.

Eller Facebook-gruppen «Vi støtter Kadra» som ble opprettet etter at Kadra Yusuf ble overfalt på gata natt til 12. april i år. Fem dager seinere hadde gruppa 12 000 medlemmer. Ingen arrangerte demonstrasjonstog – det er ikke alltid nødvendig å møtes fysisk for å være politisk.

– Det er noe vås som henger igjen fra Sokrates tid at ungdommen ikke eier samfunnsengasjement, sier Norges fremste politiske blogger, Heidi Nordby Lunde (34), bedre kjent som VamPus.

– Det er bare å se på antallet som blogger om samfunnsspørsmål. Nettet senker på mange måter terskelen for politisk engasjement og reaksjon ved at ytringene bare ligger noen tastetrykk unna. Det gjelder selvsagt både gode og hjernedøde innlegg.

Bloggeren opplever at det er et tøft debattmiljø på nettet.

– Angriper du noen så blir du angrepet selv. Du må vise takt. Ingen blir populær hvis de kommer inn i klasserommet og mobber alle rundt seg, og slik er det på nettet også. Har du meninger må du begrunne dem godt. Om noen år vil ting mange tenker er drøye nå, drukne i mengden av personlige ytringer. Arbeidsgivere vil ikke lee på øyenbrynene . Folk flest vil beherske grensene i framtida, akkurat som nå, sier Nordby Lunde.

Man trenger heller ikke møtes for å være sosial, eller romantisk. 80- og 90-tallets uskyldige lapper i skolegården virker lysår unna. Nå kunngjøres det første store bruddet ved å endre Facebook-statusen fra «fast forhold» til «singel». Alle kan se det på «feeden» din.

Eksen også.

Og det er hele poenget.

MIND THE GAP. Den amerikanske journalisten og forfatteren Emily Nussbaum mener vi må femti år tilbake for å finne en kløft som er like stor som nå – til da rock’n’roll fikk datidas foreldregenerasjon til å snakke om «jungelrytmer».

– Alt som kunne forbindes med rocken og dens uoppdragne kultur føltes både opprørsk og splittende – fra den røffe slangen til de usedelige tankene den skal ha plantet i hodene til pene piker, sier Nussbaum, som er tidligere kulturredaktør i New York Magazine.

Men rock’n’roll-kløften ble langsomt slipt ned ettersom far tok med barna på Dum Dum Boys og Springsteen, mor begynte å digge elektronika og røyke hasj. I amerikanske TV-serier ser vi ikke lenger forskjell på tenåringer og deres evigunge foreldre – alle mumler «ohmygod» og lukter i kjøleskapet mens de prater om underliv og sier ting som «I’ll be here when you need, like, a friend». Det gikk så langt at sosiologer begynte å snakke om «Den generasjonsløse generasjonen».

– Men de siste ti åra har altså Internett brakt med seg nye verdier som har gjenopprettet den generasjonskløften. Og som på femtitallet klager de som ikke henger med, mener Nussbaum.

I sum høres klagene fra forståsegpåerne slik ut:

Unge folk i dag eier ikke skam. De har ingen respekt for privatliv. De er ekshibisjonister, berømmelseshorer, pornografiske små gærninger som poster dagbøkene sine for hele verden, med telefonnummer, de idiotiske diktene sine og de møkkete bildene sine.

De har virtuelle venner istedenfor ekte venner.

Det eneste de er interessert i er oppmerksomhet – men ikke eier de konsentrasjonsevne og bare virrer rundt som ekorn på koffein fra én virtuell scene til den neste.

Før ville de unge bygge landet. Nå vil de på tv.

Som kulturhistoriker Olav Christensen ved UiO skrev i en kommentar i Dagbladet om unge folks higen etter å brette ut privatlivene sine i realityshow som Big Brother:

«Einar Gerhardsen hadde snudd seg i grava. For ham ville dette være det verste som kunne skjedd. Husk at det ligger en radikalt redusert interesse for fellesskapet bak drømmen om å brette seg ut på denne måten.»

NÅR SINDRE EIDSVOLD (15) kommer hjem fra skolen går han umiddelbart opp trappene i det gamle huset på Nesodden og logger seg på maskinen som står under bildet av en ung og mørk Michael Jackson, som henger der som en dinosaur fra en svunnen tid. Der sitter Sindre mens han tar opp kontakten med vennene han allerede har hengt med hele dagen – han flyter rundt i en slags multitasking-himmel av kommunikasjon. Først går han inn på biip.no, nettsamfunnet han nettopp byttet til fra deiligst.no.

– Det føltes nesten som et samlivsbrudd da jeg gikk fra deiligst.no etter to år. Men jeg kommer over det, smiler han.

Han klikker seg inn på bloggen sin og sjekker om han har fått meldinger. Så leser han meldingene på bloggene til vennene sine, og bidrar med sine egne tørrvittige og understøttende kommentarer til observasjonene deres. Så går han tilbake til sin blogg og skriver noen nye innlegg og tanker om livet.

Til slutt bruker han timevis på å skrive instant messages via chattekanalen MSN – en form for kommunikasjon som er blitt langt vanligere blant tenåringer enn telefonsamtaler. Det innebærer at han utfører en rekke direktesendte samtaler i en drøss med vinduer samtidig. Hvis han går ut og henger med venner i den virkelige verden kommer han hjem etterpå og gjenopptar tekstingen.

Og jo da, det hender at alt dette vedlikeholdet kommer i veien for leksene.

– Av og til titter du ned på tastaturet, og når du ser opp igjen, er klokka tre om natta, sier Sindre.

En undersøkelse fra det amerikanske opinionsbyrået Pew viste nylig at over seksti prosent av amerikansk ungdom mellom 13 og 17 har en profil på nettet, halvparten med bilder. Tallet stiger raskt. De bruker i gjennomsnitt seks timer hver dag på mediebruk. Når de treffer nye venner i det virkelige liv, tilbys de tilgang til deres interaktive verden.

– Det er sånn du introduserer deg, sier kameraten Daniel Hals (15), som sitter ved Sindre i sofaen.

– Du sier liksom «her er mobilnummeret mitt, e-posten min, skjermnavnet mitt, og, å ja, her adressen til dagboken min». Personlig leser jeg alltid en persons blogg før jeg ringer eller sender dem en melding. Slik blir jeg bedre kjent med dem.

Sindre og Daniel er veritable nett-casanovaer som begge har fått opptil flere kjærester på denne måten. De har vært på nettet daglig siden de fikk datamaskiner i fjerde klasse. De begynte å chatte som niåringer. De er innforstått med at de vurderes på bakgrunn av hva de selv legger ut. I denne verden står søkelyset alltid på.

Ville de stilt opp i et realityshow på tv?

– Heller Big Brother enn Farmen, hvor du jobber i møkk og er sultne hele tida. På BB kan du ha med egne klær og slappe av litt, sier de.

Sindres mamma sitter i en kurvstol og lytter til guttene. Hanne Birgitte Nystrøm (43) forstår ikke nøyaktig hva sønnen holder på med på nettet, eller hvorfor. Hun har aldri sjekket ut Facebook-profilen hans, og vet heller ikke hvordan hun skulle gjort det. Ikke at hun er teknologifiendtlig – hun har en egen interiørbutikk med nettfilial, og kunne også tenke seg å selge kunsten hun lager selv på nettet.

Men en egen nettside hvor hun skriver om seg selv?

– Hvorfor skulle jeg det? Hvis jeg først skal bidra med noe i offentligheten føler jeg at jeg må jeg ha noe vettugt å komme med, sier hun.

HANNE BIRGITTE NYSTRØM og Clay Shirky står i fare for å havne i Generasjon Xtra bitter, skal vi tror Shirky selv.

– Gamle folk blir bitre når unge folk kaster seg over noe som de selv ikke hadde muligheten til. For hva hadde vi? Fritidsklubben på tirsdager og torsdager og parkeringsplassen ved kiosken. Det var dritkjedelig å vokse opp før, det er vi grinete for nå.

Medieviter Marika Lüders (31) ved UiO er medredaktør av antologien «Personlige medier – Livet mellom skjermene» om nettverksskaping på nettet. Hun tror bitterheten er en helt vanlig reaksjon:

– Folk liker å tro at ens egen oppførsel er et resultat av moral, ikke kronologi. Men den egentlige grunnen til at du ikke oppførte deg sånn selv er selvsagt at du ikke hadde muligheten til det.

Dette betyr ikke at de som ble født mellom krigen og høyrebølgen ikke er på nett, understreker Lüders. For det er de selvsagt, i store antall. Det er bare at det er unaturlig for dem å kaste hemningene over bord slik det er påkrevd i mange nettsamfunn.

– Det er en overraskelse for mange som er over tretti at privatlivene deres kan ende opp på nettet. Vi har en oppfatning av at det er skadelig å vise fram privatlivet vårt. Men kanskje man må tenke på at man kan utlevere seg selv på en god eller en dårlig måte. Kanskje er ikke det private lenger så farlig som de voksne skal ha det til, sier Lüders.

En trøst for Sindres mamma kan være at en rekke amerikanske undersøkelser om nettbruk viser at tenåringer er både smartere og mer forsiktig enn mange foreldre frykter. Et stort flertall begrenser tilgang til profilene sine og holder tilbake sensitiv informasjon.

– Jeg har vært på disse stedene i så mange år at jeg kjenner kodene og vet når noe er merkelig. Det er lett å gjennomskue pervoer, sier Sindre.

Å forklare at de må passe seg for pedofile bare bekrefter generasjonskløften, og oppfattes omtrent like hysterisk som en advarsel mot å flytte til Grünerløkka fordi du kan bli knivstukket.

– Det er førtiåringene som må beskyttes, ikke oss, sier Sindre. – Har du sett hvordan de tar av på Facebook eller? De bretter ut fullt navn og sinnssyke detaljer som Daniel og jeg aldri ville nevnt. De har jo bare ikke kodene inne.

NÅR VAR DET MEDLEMMENE av Generasjon C visket ut skillet mellom det som er privat og det som er offentlig? Var det da Big Brother først kom og en million nordmenn fulgte med for å se at Rodney og Anette gjorde det? Eller var det tredje sesong da beboerne begynte å spille for kameraet? Eller femte sesong da beboerne var blitt så medievante at det ikke lenger spilte noen rolle om de var totalt selvbevisste eller totalt ikke-selvbevisste?

– Vi er midt i et gigantisk psykologisk eksperiment som er i ferd med å vise fram sin første varige effekt på det tradisjonelle skillet mellom offentlig og privat, tror Marika Lüders.

– Fra C-ernes synspunkt er det den ekstreme varsomheten til den foregående generasjonen som er narsissistisk: Hva er det med oss andre som er så viktig at vi ikke kan dele det med verden?

Kanskje er disse tenåringene de første til å innse at ideen om et fullkomment privatliv allerede er en illusjon, undrer Lüders. Hvert gatehjørne i Oslo har et overvåkingskamera. Hver gang du drar kortet ditt kan du spores. Arbeidsgiveren eier e-posten din. Livet ditt leves i offentligheten enten du liker det eller ikke.

– Kanskje er det de som oppfører seg som om privatlivet ikke eksisterer som er de oppegående, spør Lüders.

Forskere er selvsagt i gang med å analysere seg fram til hvilke langvarige konsekvenser Generasjon C vil ha på menneskelig kommunikasjon. De foreløpige konklusjonene synes å peke på tre store endringer:

FORANDRING 1: Vi vil få et annet forhold til berømmelse. Hele verden er en scene. Før måtte du enten være ekstremt populær på skolen eller stormannsgal for å tro at du hadde en fanskare. I dag er ungene bare realistiske, mener medieforskeren.

– Ungdommen forholder seg til «det usynlige publikum» – et publikum de ikke kan se. Siden barneåra har Generasjon C de lært å tilpasse ytringene sine til fanskarer som minsker eller øker over tid. Slik kommunikasjon krever en viss bevissthet på at det kan brukes mot deg seinere, sier Danah Boyd ved Berkeley-universitetet i USA.

Hun mener at ungdommens oppfatning av sine offentlige liv har visse likhetstrekk med hvordan politikere og kjendiser tenker, som alltid må planlegge hva de sier og gjør.

– Nettungdommen har blitt offentlige personer. Og mange av dem bruker den samme strategien som kjendisene for ikke å bli gale: de omfavner publisiteten istedenfor å kjempe mot den, sier Boyd.

Ungjentebandet Fitts For Fight fra Kristiansand kan være eksempel på alt dette. Inntil august i fjor var Julie Ilona Balas (16) og Ellinor Aurora Aasgaard (16) relativt vanlige skoleelever fra Sørlandet. De vanket ikke sammen på skolen, men på nettet etter skoletid og stiftet technobandet Fitts For Fight for moro skyld.

– Det eneste vi gjorde var å framføre musikk med usedvanlig skitne tekster, og legge det ut på nettet. Så tok det bare av, forteller jentene.

Sangen «My parents were on acid» ga dem en fanbase på flere tusen som begynte å besøke siden deres på MySpace. Her la de ut nyheter og smakebiter og mottok stadig flere konsertbookinger. Videoen til låta «Fuck off and die» har blitt sett over 30 000 ganger på YouTube. Som musikere har de knapt nådd befruktningsstadiet, men hva berømmelse angår er de å betrakte som kjendiser i den digitale medieverden. De ble nominert til NRK P3’s Urørt-pris og booket inn på ByLarm, musikkbransjens egen talentiade.

– Vi er vel et eksempel på at det ikke handler så mye om talent som image. Og vårt image er å være mindreårige som synger om ting vi ikke burde vite noe om. Det har vi dyrket fram ved å være overalt på nettet, sier Julie og Ellinor.

– All PR er god PR. Vi rir med alle ryktene som går om oss for å skape enda mer blest.

(I februar så Fitts For Fight seg nødt til å beklage at de hadde benyttet opphavsrettslig beskyttet materiale i låtene sine. Unnskyldningen ble naturligvis publisert i videoform på YouTube. Journ.anm., db.no)

FORANDRING 2: De arkiverer ungdommen. Emily Nussbaum mener en konsekvens av C-ernes utstrakte nettliv er at de legger igjen spor etter seg.

– De blogget som 12-åringer, tok digitale bilder som 14-åringer, laget dokumentarer om skolekorpset som 16-åringer og partyblogg som 18-åringer. Informasjonen om dem vil ligge der til evig tid. Spørsmålet er om dem som arkiverer ungdommen sin i dag vil angre når de blir eldre.

Tanken har streifet popjentene i Fitts for Fight.

– Det slår meg jo innimellom at en vakker dag så kommer datteren min til å høre låta «Fuck me hard» som mor laget da hun var 15. Herregud, selv det vi gjorde for ett år siden føles jo flaut allerede, så det er mulig vi bør moderere ambisjonene om å få oss en skikkelig jobb noen gang. Men vi kan jo håpe på at det drukner i mengden? flirer Julie.

– Men det må jo være greit å gjøre ting når man er ung som man ikke nødvendigvis må stå inne for resten av livet, ikke sant?

FORANDRING 3: De er tykkhudete. – Det mest påtakelige ved å leve på nettet er at når folk ser deg, så bedømmes du, sier Emily Nussbaum.

Dette er ikke ensbetydende, slik enkelte virker å mene, at unge folk ikke eier skam i livet, mener hun.

– Det er forskjell på å kunne absorbere ydmykelse og ikke å føle det. Men i ei tid når ydmykelse og berømmelse er to sider av samme sak, har ungdommen fått høyere toleranse for å spre offentlig det som en gang var privat. Eksempler på kjendiser som blir perverse forbilder gjennom utlevering av privatlivet sitt, er Paris Hilton, sier Nussbaum.

Jentene i Fitts For Fight har allerede fått mer hatmail enn mange A-kjendiser får i løpet av et helt liv. Det toppet seg da det ble klart at noe av musikken de hadde samplet ikke var skikkelig kreditert.

– Vi har vår egen hatklubb på nettet der vi kalles for noen jævla horer som må ødelegges. Vi har fått over hundre dødstrusler, og selv det kvasiseriøse nettforumet Underskog annonserte at vi skulle henges på Akershus festning klokka 14 en lørdag formiddag. Det var litt ubehagelig da pappa ringte for å høre at jeg var ok, sier Ellinor.

– Det er virkelig mest besynderlig. Vi føler oss ikke spesielt truet av en besatt gutt i Massachusetts. Når vi eksponerer oss såpass mye må vi regne med å få en del dritt tilbake.

GÅR VERDEN NEDENOM? Sosiologer gjør den umulige øvelsen å spå utfallet av disse endringene i sosial oppførsel. Clay Shirky mener det er for enkelt å avfeie all frykt for konsekvensene med å si at man alltid har fryktet forandringer.

– Mye av det man fryktet ved rock’n’roll skjedde jo faktisk: Tenåringene gikk berserk, testet dop og utraderte ekteskapet som institusjon, sier Shirky.

Den foreløpige konklusjonen synes å være at for dem som har vokst opp på nettet så er løsningen å ikke bekymre seg for dette teknologiske tapet av privatliv, men heller å omfavne mulighetene.

– Mens mellomgenerasjonen bruker nettet og mobilen til logistiske og praktiske formål, bruker ungdommen av Generasjon C teknologien til å leve

ut sine mer intime og relasjonelle aspekter. For dem er dette en virkelig verden, og det er noe som kan være vanskelig å forstå for andre, tror Willy

Pedersen (54), professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

– For noen føles det attpåtil mindre presist å møte noen offline, enn online. Så godt behersker de nettets koder. De er kompetente på grenser og

avslører stort sett tvilsomme folk som ikke behersker kodene. Likevel – med så mange på nettet er det noen ungdommer som vil trekkes inn i destruktive relasjoner og overgrep. Særlig gjelder det de mest sårbare. For ungdom flest er det liten grunn til bekymring.

Emily Nussbaum sier nettungdom kan oppnå en intimitet ved sin blottlegging.

– Realitystjerner sier gjerne i etterkant at blottleggingen er en smertefull, men nødvendig del av de gledene det gir «å brette seg ut for verden». Hvis de oppgir noe ved å slippe ned forsvarsverket, så får de noe tilbake også – en ny type intimitet, en følelse av at de blir sett og lyttet til, sier Nussbaum.

– Dette er deres liv, og hvem som helst kan delta i det. Så lenge foreldrene ikke finner det ut.

– JEG STOLER JO I BUNN og grunn på at Sindre vet hva han holder på med. Han er en klok ung mann og er ute etter et godt liv – akkurat som jeg selv var som ung, sier Hanne Birgitte Nystrøm og ser rett på sønnen.

– Men å drive å ta bilder av kroppen sin og legge det ut på nettet? Jeg vet ikke om Sindre driver med det, men det er masse gærninger der ute. Han er tross alt bare femten, og hvis jeg trodde at et eller annet muffens var i gjerde så ville jeg forsøkt å finne ut hva han holdt på med. Kanskje ville jeg prøvd å logge meg på maskinen hans, hva vet jeg.

Sindre setter nesten saften i halsen. Han omtrent bykser opp av sofaen.

– Det ville du ikke?! nærmest roper han.

– Skal jeg ikke ha noe privatliv?!

magasinet@dagbladet.no

PÅKOPLET: - På nettet får man som man gir. Grensene forstår man etter en stund, sier Mona Faber.
GENERASJON C: C for content, control, cash, creativity, communication, community, connected, celebrity, co-creators, consensus, competition...
NETTKJENDIS: Lasse Gjersten (22) ble verdenskjent etter at han la ut en video av seg selv på nettet.
NETTSTØTTE: Kadra Yusuf ble overfalt på gata på grunn av sine meninger. Fem dager etter at Facebook-gruppa «Vi støtter Kadra» ble opprettet, hadde gruppa 12 000 medlemmer.
NETTCASANOVAER: 15-åringene Sindre Eidsvold og kameraten Daniel Hals har vært daglig på nettet siden de fikk datamaskiner i fjerdeklasse. Begge flyter rundt i en slags multitasking-himmel av kommunikasjon - og har funnet opptil flere kjærester på nettet.
EKSPERIMENT: - Vi er midt i et gigantisk psykologisk eksperiment som er i ferd med å vise fram sin første varige effekt på det tradisjonelle skillet mellom offentlig og privat, mener medieviter Marika Lüders.
NETTLIV: Mona Faber (25) er medlem av verdens største nettsamfunn, MySpace.
IKKE HELT MED: Hanne Birgitte Nystrøm (43) forstår ikke nøyaktig hva sønnen holder på med på nettet, eller hvorfor.
FANBASE: Låta «My parents were on acid» ga Julie Illona Balas og Ellinor Aurora Asgaard (med kaninmaske) i jentegruppa Fitts For Fight en fanbase på flere tusen på siden deres på MySpace. Videoen til låta «Fuck off and die» har blitt sett over 30 000 ganger på YouTube. - Vi er vel et eksempel på at det ikke handler så mye om talent som image, sier jentene.