Gift på liksom

Når politiet kommer på døra, må det se ut som om «Truls» og «Maria» lever sammen.

PÅ SOVEROMMET HENGER BRYLLUPSBILDET. To glade mennesker omfavner hverandre. Mannen er lys i huden, kvinnen mørk. De smiler til kameraet, til framtida sammen. - Vi m øttes på et utested i Oslo. Jeg ble utrolig grepet av henne. Vi møttes i gjen på en fest. Vi snakket sammen og ble veldig forelsket. I tida etterpå så vi hverandre ofte. Ettersom hun snart måtte reise fordi oppholdstillatelsen hennes gikk ut, fant vi ut at vi skulle gifte oss for at forholdet skulle vare. Og det gjorde vi, sier «Truls». Han sitter på sengekanten i en leilighet på Østlandet, mens han forteller oss den offisielle versjonen. I et par år har han vært gift. Men det skjedde ikke på den måten, og han giftet seg ikke av kjærlighet. Truls er homofil. I NORGE MOTTAR UTLENDINGSDIREKTORATET (UDI) hvert år 100- 150 saker hvor det er opplysninger som indikerer proformaekteskap. - Dette er de tilfellene vi vet om. Det kan være flere, men det er selvsagt ikke mulig å ha oversikten over hvor mange som lever i proformaekteskap, sier Morten Hansen, assisterende avdelingsdirektør i oppholdsavdelingen i UDI. På skrivebordet i leiligheten der Truls er bostedsregistrert, står et fotoalbum med andre bilder av ekteparet. I et klesskap henger noen herreytterjakker, noen skjorter. I skuffene ligger herreunderbukser. - Vi har ikke regissert denne leiligheten så godt som den forrige ennå. Der hadde vi brev til meg liggende på stuebordet, noen av mine sko i gangen, flere toalettsaker liggende framme. Jeg må komme med flere saker hit.TRULS LEVER I et proformaekteskap. Han har giftet seg med en utenlandsk statsborger for at hun skal få oppholdstillatelse i Norge. Det var Truls\' søster som ba ham om å gifte seg med en utenlandsk venninne. Om ekteskapet varer i minst tre år, kan de skille seg uten at hun blir kastet ut av landet. Det som gjelder nå, er å ikke bli oppdaget. Om politiet skulle komme, er det viktig å huske alle historiene de har pugget. Truls er blitt vant til å ljuge.- Jeg sover nærmest veggen, vi står opp samtidig, jeg er først på badet fordi jeg bruker lengst tid. Så lager jeg frokost, før jeg tar bussen til jobb, sier han. Han tar små pauser mellom setningene, som for å overbevise.- Jeg kommer hjem om ettermiddagen, og da spiser vi middag sammen. Gjerne laks med ris og avokado, som vi begge er veldig glade i. På fritida leier vi ofte filmer sammen, og da gjerne drama og romantiske komedier. - Har din kone noen yndlingsfarge?- Yndlingsfargen hennes er blå ... nei grønn!- Å få historien til å sitte helt godt er krevende. Du skal huske veldig mange detaljer. Spesielt vanskelig er det å kunne alle detaljene om merkedagene: hvordan været var, hva vi spiste, hvordan vi satt, sier han, og viser oss badet.PÅ VASKEN STÅR en ekstra tannbørste i et glass, i en hylle en flaske med hudolje - for menn. I virkeligheten bor «Maria» og Truls hver for seg. Det har de alltid gjort. Men overfor Folkeregisteret og andre myndigheter lever de som mann og kone, under samme tak. Det er et vanskelig rollespill, sier Truls. - Jeg må passe på å ikke bruke den adressen der jeg faktisk bor, når jeg forholder meg til offentlige kontorer, for da kan det gå veldig galt. Det sliter litt, merker jeg. Jeg har fortalt at jeg er gift proforma til nærmeste familie og noen venner. Det samme har Maria gjort. Men jeg sier det ikke til mange lenger, fordi det innebærer som regel en diskusjon, og du blir etter hvert sliten. Og så er det jo best at færrest mulig vet det i forhold til sikkerheten.- Hva synes foreldrene dine?- De synes det var helt sprøtt. For min foreldregenerasjon er dette en veldig fremmed ting å gjøre. - Vi er jo i to helt forskjellige livssituasjoner. Å ha en person som er så avhengig av meg, er vanskelig. Hun har ikke mange venner her, det er ikke mange som kjenner hennes situasjon og som kan støtte.IKKE ALLE PROFORMAEKTEFELLER har et så godt forhold som Truls og Maria. Noen tar penger for å gifte seg med en utlending. I 2003 ble en kvinne i Drammen dømt for å ha mottatt 100000 kroner for proformaekteskap. - At mange utlendinger velger å betale penger for å gifte seg, sier vel noe om at det ikke alltid er så lett å finne noen som gjør det gratis, sier Pål Vegard Hagesæther. Han er sosiolog og har nylig skrevet den første hovedoppgaven om proformaekteskap i Norge. - Jeg synes det er viktig å belyse at det ikke bare er negative argumenter knyttet til proformaekteskap, slik det trekkes fram i mediene. Det handler blant annet også om mennesker som får et bedre liv.- Hvordan kommer proformaekteskapene i stand?- Som regel kommer partene i kontakt med hverandre gjennom en mellommann - som regel en person som kjenner utlendingen og som engasjerer seg på dennes vegne - eller gjennom felles kjente. Partene kan også møtes på utesteder, men det gjelder ikke dem jeg har intervjuet. At det virker troverdig at paret gifter seg, er viktig, sier Hagesæther. Her kan aldersforskjell spille en viktig rolle, noe politiet ser etter i jakten på folk som lever i proformaekteskap. - Stor aldersforskjell, slektskapsforhold, om en person som akkurat har fått avslag på asyl gifter seg med en som er bosatt i landet er ting vi ser etter, sier leder ved utlendingsseksjonen ved Oslo politidistrikt, Espen Aas. - De to siste åra har vi mer bevisst jobbet med dette. Vi har forskjellige grupper som jobber med ulike landområder, for eksempel Afrika, Europa osv. Det er ingen som jobber spesifikt med proformaekteskap. Gruppene tar for seg familiegjenforening, søknader om oppholdstillatelse, arbeidsvisum og søknader om statsborgerskap. I JAKTEN PÅ PROFORMAEKTESKAPER blir mistenkelige par kalt inn til politistasjonen. - Vi intervjuer dem ganske grundig, og det kan nok for mange oppleves som litt ubehagelig. Vi spør om konkrete ting i forholdet, som om hvordan de traff hverandre, hvilke vaner de har, sier Aas.Partene blir intervjuet hver for seg av samme saksbehandler. - Mange av dem som prøver å jukse, gjør et godt forarbeid, men om du får mange nok tilleggsspørsmål, viser det seg å være vanskelig å unngå uoverensstemmelser mellom det partene sier, forklarer Aas. Det er etter dette intervjuet at de fleste blir avslørt.- For å fylle ut informasjonen etter intervjuet, hender det at vi gjør hjemmebesøk. Der ser vi etter om det faktisk er noen som bor der. Det kan være toalettartikler og klær, sier Aas, som vil holde kortene tett for ikke å avsløre politiets metoder.- Vi har imidlertid ikke anledning til å komme inn uten at de som bor der gir tillatelse til det. - Men det vil vel være dumt ikke å slippe dere inn?- Ja, det kan du si. Og vi får komme inn, sier Aas. Om et par blir avslørt, får den ene avslag på søknad om familiegjenforening. Den herboende, ofte norske kvinner, risikerer i praksis ingen reaksjon fra politiet. - Så selv om de gir uriktige opplysninger til politiet om sitt såkalte ekteskap, er det bare utlendingen dere reagerer mot?- Ja, og det virker nok rart. Vi har ikke hatt gode nok rutiner i disse sakene og kunne nok ha brukt ressursene annerledes, sier Aas, som har sittet som leder for utlendingsseksjonen i et halvt år. Riksadvokaten, som er øverste påtalemyndighet i etterforskning og straffesaker, forklarer praksisen slik: - Politiet har ikke ressurser til å håndtere alle lovbrudd. Det er imidlertid viktig at politiet unngår at noen typer saker ligger brakk, selv om man har ressursproblemer. Noe initiativ om endringer i politiets praksis når det gjelder proformasaker, har vi ikke hatt noen foranledning til å komme med. Ikke foreløpig, sier Harald Strand, statsadvokat ved riksadvokatembetet. TANKEN PÅ Å BLI AVSLØRT oppsøker Truls med jevne mellomrom.- Jeg tenker på det av og til, mest når vi skal fornye oppholdstillatelsen, som vi må gjøre hvert år. Og jeg tenker på det når jeg skriver meg inn i registre, sier Truls. - Føler du at du er med på å gjøre det vanskelig for dem som gifter seg med en utlending av kjærlighet?- Ja, og det har jeg tenkt mye på. Men det at myndighetene fører en feilslått politikk er viktigst for meg, og langt viktigere enn at jeg skal ha dårlig samvittighet. Myndighetene tror de kan løse alt ved å bruke kontroll som virkemiddel, og derfor trenger de å stemple dem som er uenige enten som kriminelle eller umoralske. Maria ønsker ikke å møte Magasinet, for i likhet med andre vi har vært i kontakt med, er hun svært redd for å bli avslørt og sendt ut av landet. Sosiolog Pål Vegard Hagesæther mener innvandrernes erfaringer med proformaekteskap i stor grad er positive: - Oppholdstillatelse i Norge er for de aller fleste nøkkelen til et bedre liv. På den annen side kan de ha en religion som vanskelig godtar proformaekteskap, det kan være vanskelig å fortelle foreldre og venner om ekteskapet, og mange opplever det som belastning å stå i takknemlighetsgjeld til ektefellen.I LEILIGHETEN SITTER TRULS og ser fram til at ekteskapet er over.- Jeg gleder med til å møtes uten å være så bevisst på alt dette skuespillet hele tida. - Hvorfor giftet du deg proforma?- Det har med holdninger til innvandringspolitikken å gjøre. Jeg er kritisk til innvandringsstopp-tanken om at bare de verdig trengende skal komme til Norge. Fattigdomsskillet mellom nord og sør forplikter at vi bør ta inn flere. Men da jeg fikk tilbud om giftermål, var min første tanke: Dette er jeg redd for å gjøre, det har jeg ikke lyst til. Jeg er ikke flink til å spille skuespill. Men så tenkte jeg at jeg vil hjelpe henne til en bedre tilværelse. Å få inn flere mennesker med ulik bakgrunn, er med på å gjøre Norge til et mer flerfoldig samfunn. - Vil du gifte deg proforma igjen?- Nei, definitivt ikke. Det krever for mye. Jeg vil leve mitt eget liv i større grad. Å være gift proforma er å drive skuespill med egne følelser. For eksempel er det å ha en kjæreste, noe jeg for øvrig ikke har nå, veldig vanskelig. Men du lærer veldig mye om forskjellsbehandling av folk som er født i Norge og folk som kommer til landet - om de daglige problemene til mennesker som kommer hit fra andre og fattige land, sier Truls.Vi går ut av leiligheten. Han fomler litt for å finne den rette nøkkelen. På postkassa står ikke hans navn noe sted. Det skal han be kona om å gjøre noe med. - Et par ganger har vi gått her i nabolaget og handlet sammen, hånd i hånd, bare for å overbevise om at vi er gift. Det er jo egentlig ganske sprøtt. are.moster.ottesen@dagbladet.no

Flere sider: Sosiolog Pål Vegard Hagesæther har forsket på proformaekteskap. <EP>- <TH>Det handler også om mennesker som får et bedre liv.
Alene: «Truls» tror ikke han vil gifte seg proforma igjen. - <TH>Å ha en person som er så avhengig av meg, er vanskelig, sier han. I to år har han vært gift proforma med «Maria».
Halvtom seng: <YR> <YS><FM> <YS>De fleste som gifter seg proforma, bare later som de bor sammen. Illustrasjonsfoto.