Gir late mannfolk skylda

Late mannfolk og kultur får skylda i ny bok om hvorfor det går dårlig i Afrika.

GUNSTIG KLIMA, uendelige naturressurser, kontinentet der mennesket tok sine første skritt, hvor homo sapiens ble til og mennesket fikk et språk.

I 1964 var gjennomsnittsinntekten i Zambia dobbelt så høy som i Sør-Korea. I 2000 sto det 27:1 i favør av sistnevnte.

Hva skjedde?

«Hvorfor er det så svært for Afrika?» (Hvorfor er det så vanskelig for Afrika) er den ambisiøse tittelen på en ny bok av forfatteren Klaus Winkel, og det er Afrika sør for Sahara han skriver om. Winkel har 38 år bak seg i det danske utenriksdepartementet, hvor han har jobbet i og med Afrika. Weekendavisen  har anmeldt boka, og anmerker at i tillegg til de velkjente forklaringene, som kolonialisme og korrupsjon, finner Winkel flere årsaker til trøbbelet i selve den afrikanske atferden.

AFRIKA SØR FOR SAHARA HAR ALDRI hatt den typen viktige byer som fikk så stor betydning i Europa, mener Winkel. Han går skissemessig gjennom den tidligste historien til Afrika og dveler ved mangelen på varige statsdannelser, og kulturer som kunne ha eksportert sin kunnskap til resten av kontinentet. 

Mange av de rike kulturene som ble skapt i Afrika brøt fort sammen av årsaker som tørke, avskoging, krig, borgerkrig og overbelastning på naturen. Og i motsetning til kriger andre steder førte de afrikanske krigene ofte til at taperen ble ødelagt. Man bygget ikke videre på grunnlaget taperen hadde skapt.

De store avstandene og dårlige transportmulighetene betydde også at herskerne hadde kontroll over relativt små områder. Å kreve inn skatter og håndheve kontroll har vært vanskelig når befolkningen svarer på skattekrav ved å flytte utenfor herskerens rekkevidde.

De enorme landressursene gjorde det mindre nødvendig å opprette grenser og forsvare dem. I andre områder har grensekonflikter og knappe ressurser ført til oppbygning av en sterk statsmakt som sørget for både hærstyrke og veier.

Gir late mannfolk skylda

I MAURITANIA BLE SLAVERI forbudt først i 1980, og fortsatt er det utbredt, som i flere andre afrikanske land. Det langvarige slaveriet trekkes frem som en annen katastrofe for kontinentet, samtidig som forfatteren anerkjenner at slaveri har eksistert i alle kulturer og vært sentralt i oppbygningen av for eksempel Romerriket og Hellas.

Men særlig i Vest-Afrika har slaveriet vært sentralt i samfunnsoppbygningen, og det har blant annet ført til at arbeid med jorda har blitt sett på som uaktuelt for frie menn, skriver forfatteren.

Slavehandelen over Atlanteren førte dessuten til at allerede tynt befolkede områder ble tømt for arbeidskraft. Noen forskere mener også den øvrige utviklingen stagnerte fordi afrikanske ledere fikk mer ut av å satse på slavehandel enn samfunnsutvikling og investeringer. I Europa startet industrialiseringen mens Afrika fikk ganske unyttige varer som alkohol, våpen og smykker i bytte mot slavene. Menneskerovet gikk utover stabiliteten og skapte rikdom hos bare noen få.

ET SVEKKET AFRIKA ble dernest kolonialisert, i det som er blitt betegnet som kappløpet om Afrika. Det var helt ødeleggende for utviklingen av afrikanske stater.

I 1914 var 10 000 afrikanske høvding- og kongedømmer tvunget sammen i 40 europeiske kolonier og protektorater. Kolonitiden varte bare mellom 60 og 80 år, og selv om det kom noe godt ut av den, var det mest vondt.

Tyskerne bygget opp landbruk og helsevesen i Rwanda, men i tillegg gjorde de tabber som å favorisere tutsiene, selv om gruppa utgjorde 15 prosent av befolkningen. Belgierne fortsatte med det samme, og registrerte dem til og med etter stammetilhørighet ut fra hvor mange kyr de hadde, de antok at tutsiene hadde flest.

I dag er Rwanda mest kjent for denne konflikten.

MANGE VIL NOK REAGERE på forfatterens politiske ukorrekte omgang med det mangslungne kontinentet. 200 sider om Afrika betyr at emner behandles overflatisk. 

Winkel skriver et sted at ja, det er store forskjeller mellom de rundt 7000 ulike etniske gruppene, og at han generaliserer helt på grensen av hva man kan tillate. Han mener likevel det kan være grunn til å generalisere mer enn tilbakeholdne antropologer.

Måten afrikanere har organisert samfunnene sine er med på å forklare dagens problemer, mener han.

Og Winkel skriver at vektleggingen av sosiale relasjoner og tradisjoner er en levemåte på kontinentet, og siterer en forsker som mener at «fritid er en fulltidsbeskjeftigelse» i Afrika. 

Samtidig som klanen står sentralt for gjensidig solidaritet og hjelp, har de også hindret fremveksten av en afrikansk middelklasse av småkapitalister fordi man er ansvarlig for å forsørge alle andre i slekta. Stammen er den sentrale nasjonen i Afrika, og landene styres av kompliserte sosiale nettverk der det lønner seg bedre å dele rikdom enn å investere i økonomisk vekst. Det fører også til korrupsjonsproblemer.

At det ikke har noe med genene å gjøre, er alle forskere enige om, også Winkel.

Når vi sluttet å snakke om menneskeraser for noen tiår siden var en av hovedargumentene at de genetiske forskjellene var så små at det ikke ga noen mening. Det er faktisk funnet større genetiske forskjeller på folk som bor i Afrika enn mellom europeere og afrikanere. De fysiske forskjellene vi ser, som mørk hud, kommer av tilpasninger, som mye sol.

KJØNNSFORSKJELLER, DERIMOT. Winkel skriver at manglende innsats fra mennene er et åpenbart problem. Nær 80 prosent av afrikanerne sør for Sahara har tilknytning til landbruket. Og det er kvinnene som står for opp mot 80 prosent av arbeidet i landbruket, hevder forfatteren.

Hva gjør mennene?

Kvinnene jobber både i huset og på gården, sier Winkel, som hevder kvinnene ofte jobber 18 timer i døgnet. Mannens innsats derimot, er lavere enn i resten av verden:

«Det ser ut til at mange menn har benyttet seg av sin maktposisjon - og muligheten til å ha flere koner til å arbeide for seg, til å skaffe seg mer fritid enn kvinnene.»

Mange steder bærer kvinnene vann og brensel, de pleier de syke og jobber på gården. Det at mannen ofte betaler brudepris for kvinnene gjør henne til en viss grad til svigerfamiliens eiendom og gir henne dårlig beskyttelse. Det er heller ikke uvanlig med vold og underernæring, fordi mannen forsyner seg først, skriver forfatteren.

At barna må arbeide er et annet problem som særlig går ut over jentene. De er i mindretall på skolene.


HAR DET VÆRT FOR LETT
i Afrika, undrer forfatteren. Er det manglende vinter og utsikten til vanskeligere tider som har gjort det unødvendig å planlegge, lagre mat, bygge solide hus, drive fram den teknologiske utviklingen?

For noen få tusen år siden levde menneskene sør for Sahara i de tropiske skogene som ga gode betingelser for å overleve på jakt, fiske og samling. Det var ikke nødvendig å drive landbruk. Små utfordringer førte til liten teknologisk utvikling, en utvikling som skapte rikdom i Europa.

Afrika møtte dessuten sjelden utfordringer med befolkningstetthet og de krav om planlegging det førte med seg i Asia og Midt-Østen. Andre steder trengtes planlegging for å mette alle. For å få vannet ført til gårdene måtte man samarbeide.

Har manglende fremtidsorientering gjort vilkårene for utvikling av kapitalisme dårligere?

REPRODUKSJONEN I AFRIKA har nærmest blitt en besettelse, målet har i mange kulturer vært å få flest mulig barn.

Det stikker dypt i kulturen at det gjelder å være så mange som mulig, arbeidskraft var det lenge mangel på og tradisjonelt var det nok jord til alle. Fødsler skulle sikre overskuddet, og kvinnene var forventet å føde så mange som mulig.

Det var resultatet av et underbefolket kontinents historiske erfaring. Med innføringen av helsetiltak fikk vi befolkningseksplosjon etter 1945, som mange steder har ført til mangel på jord og innflytting til byene.

DE STORE SPØRSMÅLENE som forfatteren tar opp i boka, er han ikke alene om å stille seg.

Evolusjonsbiologen Jared Diamond skriver i boka Guns germs and Steel fra 1997 at geografien og klimaet har skapt mye av den historiske underutviklingen.

Området fra Øst-Asia til Irlands vestkyst er klodens største sammenhengende landmasse. Det ga våre forfedre enorme fordeler i utviklingen av profitabelt landbruk, sammenliknet med innbyggerne i Afrika og Amerika.

Det enorme området strekker seg fra øst til vest. Afrika og Amerika har som kjent motsatt akse, altså nord-sør. Diamond påpeker at dette gir fordeler, en diger, sammenhengende klimasone. Derimot er det mange klimasoner i Afrika og i landmassen som strekker seg fra sørspissen av Chile til Canada.

Dermed spredte dyrkbare planter, foredlede kornsorter og landbruksteknikker seg raskt gjennom Eurasia, og ekstremt langsomt på de to andre kontinentene. Fra Mesopotamia spredde de første kornsortene seg raskt til Egypt og til høysletta i Etiopia. Men der stoppet spredningen. Dette kornet ville vært ideelt for middelhavsklimaet i det sørligste Afrika. Men 3000 kilometer troper lå imellom og stengte.

En klimaendring rundt 2500 til 1500 f.Kr førte til Sahara ble dannet og til at den tropiske delen av Afrika ikke fikk ta del i viktige endringer lenger nord.

Slik hindret også det tropiske lavlandet i Sentral-Amerika at husdyrhold av lama og dyrking av potet, flyttet seg fra det kjølige høylandet i Andesfjellene til liknende forhold på Mexicos høyslette. I 5000 år forble produkter og teknikk låst inne av klimasonene.

På samme måte, hevder Jarred, spredde skriftspråket og hjulet seg raskt gjennom Eurasia. Men klima, topografi og geografi gjorde at de aldri forflyttet seg fra Mexico til Andes.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

MALAWI:</B> Landet er svært avhengig av landbruk, som nesten 90 prosent av befolkningen jobber i. Landet tjener penger på eksport av matvarer, og rammes hardt av tørke og endringer i handelsbetingelsene.
HARDE DAGER:</B> En kvinne jobber med barnet på ryggen i Segou i Mali. I denne landsbyen lever de av fisk og keramikk.
GÅR IKKE PÅ SKOLE:</B> Mange barn må jobbe i fattige land, og ofte går det hardt ut over jentene, som ikke får utdannelse. Denne jenta bor i Mali.
SYKDOM: Dårlige forhold for landbruk, feilernæring, tyranni, religiøse tradisjoner, korrupsjon, konflikter, bistandsavhengighet, hjerneflukt er faktorer forfatteren mener forklarer Afrikas problemer. Her jobber en malawisk kvinne i en knusktørr åker.
<B>LITEN FORBEDRING:</B> I mange afrikanske land jobber fortsatt kvinnene med de gamle arbeidsredskapene. Det er gjort lite for å minske deres arbeidspress. De stedene der plog og esler er tatt i bruk er kvinnenes arbeidsbyrde mindre og statusen høyere.
<B>GHANA:</B> En unggutt tar en pause under fisking i Accra. Det fattige landet er innvilget store gjeldssletter de siste årene.
<B>MANGE, SMÅ SPRÅK:</B> Det snakkes rundt 2000 språk på kontinentet, og i de fleste landene snakker 90 prosent av innbyggerne språk som bare snakkes av 50 000 mennesker. Det er ingen fordel.
SOMALIA:</B> Har vært uten styre siden begynnelsen av 90-tallet. Her flykter en mann med alle sine eiendeler fra hovedstaden Mogadishu.
UEFFEKTIVT:</B> Kenyas <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Daniel_Arap_Moi>Daniel arap Moi</A> hadde i 1990 en stab på over 40 000 ansatte.
BARRIERE:</B> Rundt år 500 slo arabere, berbere og tuaregere med sine kameler hull på barrieren som Sahara utgjorde. Fra da av gikk kamelene i konvoier som kunne strekke seg over 50 kilometer av ruten på 1000 kilometer.
OM AFRIKAS PROBLEMER:</B> I en ny, dansk bok diskuteres årsakene til Afrikas problemer.
ØDELAGT AV TYRANNER:</B> Afrika har hatt sin porsjon med vanstyre og tyranni. Bildet viser innsettingsseremonien til Idi Amin i Uganda i 1971.