Gjestfritt hos Ylajali

Ylajali var drømmekvinnen til den hungrende hovedpersonen i Knut Hamsuns roman «Sult». Med litt penger i lomma hadde han nok blitt både forført og mett på dagens restaurant med samme navn.

- ER DET HER? De kunne i det minste hengt et skilt på døra. Og Ylajali er da et underlig navn for alle som ikke har finlest Hamsun, bemerket Fredag lettere forvirret.

- Tvert imot, innvendte Robinson.

- Navnet kunne ikke vært bedre på en restaurant som ligger akkurat her. Robinson & Fredag hadde funnet veien til hjørnebygningen på St. Olavs plass. Det var her Knut Hamsun lot sin hovedperson svirre rundt i «Sult». Den litterære skikkelsen Ylajali bodde i andre etasje, den nyåpnede restauranten holder til i første.

MANGLENDE skilting til tross, folk strømmer til Ylajali. Stedet eies av folkene bak Arakataka, suksessrestauranten som er enda et hakk mer folkelig og rimelig enn Ylajali. Denne kvelden var det fullsatt i de tre «spisestuene», som er innredet med en blanding av 1800-tallseleganse og moderne stil.

- Milevis fra minimalistisk, men likevel litt nakent, mente Robinson om miljøet. Tregulvene og bardisken er mørke og gylne, lysekronene gedigne. Vinduene er gardinløse, og bordene er dekket uten duk, men akustikken er likevel til å leve med under de høye takene. Den fornemme auraen av Kristianias borgerskap balanseres av moderne billedkunst på fondveggen. Men Fredag, som satt andre veien, så inn i en grå vegg hele kvelden.

- Her velger dere en pakke på tre, fem eller sju retter. Eller à la carte fra pakkene, men da til en noe høyere pris per rett, forklarte den smilende og oppmerksomme servitøren. Hun var like blid hele kvelden og lot seg ikke stresse av det fullsatte lokalet.

- Menyen virker liten, men hvis man løsriver seg fra pakkene, blir det enklere å velge, mente Fredag, som ville sette sammen sin egen meny.

- Pakke er smart. Da har proffene tenkt for deg - og du får mer for pengene, mente Robinson og gikk for en fastsatt treretters med tilhørende vinpakke. Menyene skiftes ukentlig.

- Ellers blir det kjedelig både for gjestene og oss, mente servitøren og satte fram oliven, ristede mandler, hjemmebakt brød og jomfruolje.

YLAJALI SATSER altså på gourmetmat for en overkommelig penge. Som på de fleste restauranter med ambisjoner, erter de opp gjestenes gane med en liten overraskelse før forretten. Her et eggeglass med jordskokk- og blåskjellsuppe.

- Sjøkreps, utbrøt Fredag lykkelig da forretten kom på bordet. For Fredag finnes det ikke bedre skalldyr enn sjøkreps. Hummeren kan bare gå og legge seg. To kjøttfulle krepsehaler var perfekt ristet og ble servert med kalvebrissel og parmesansaus.

- Sjøkreps, brissel og parmesan er en original kombinasjon, men fungerer overraskende godt, var Fredags dom.

Robinsons forrett var god, om ikke like spennende. Røykelaks med agurk- og fennikelsalat og laksetartar med avokadokrem. Anrettet med portvinssennep. Begge forrettene hadde vellykket følge av et glass Riesling. Fredag fikk en tysk fra Weingut Robert Weil, Robinson en fransk Riesling Ribeauville 1999 fra Domaine Ostertag. Fredag, som valgte à la carte, ble anbefalt å drikke enkeltglass av de samme vinene som var foreslått i pakkeløsningene. Men huset har separat vinliste for den som vil kjøre eget løp.

- MER SJØKREPS, gliste Fredag over hovedretten. På servitørens anbefaling hadde Fredag plukket kveiteretten fra femretterspakka. Et saftig stykke perfekt stekt kveite på seng av purre og bacon, med mandelpotetmos og skummende sjøkrepssjy.

- For mye av det gode er enda bedre, sukket Fredag og konstaterte igjen at vinanbefalingen var helt riktig. Til kveita kom et glass rødt italiensk, Barbera d\'Alba Superiore 1999.

Menyen på Ylajali er moderne og lett, dominert av fisk og skalldyr. Under Robinson & Fredags besøk tilbød kjøkkenet bare to kjøttretter, men sesongriktige sådanne: lammefilet og reinsdyrplomme.

- Men de kan behandle kjøtt også. Lammefileten er mør, rosa og med ørliten, sprøstekt fettrand, sa Robinson, som fikk en kraftig Sangiovese 2000 Di Majo Norante til kjøttet. Lammet ble servert med spisskål, morkelpoteter, estragonsjy og auberginekompott. Aubergine er godt, men ser lite appetittlig ut i most utgave. Som på Ylajali.

- Garnityret overdøver heldigvis ikke kjøtt- og fiskestykkene. Sausene er smaksrike og lette, selv de som er kremete. Og tallerkenene lesses ikke ned, sa Robinson fornøyd.

FORFØRERISKE Ylajali vil nok ikke ha det tungt og mektig i matveien. Men som de fleste damer liker hun åpenbart dessert. Sjokoladefondanten var lun og med den riktige, flytende kjernen. Pasjonsfruktterta frisk og søtsyrlig med kokos-og-mascarpone-is.

- Her er det hyggelig og ujålete, med god mat og bra service. Det er bare å håpe at de klarer å holde samme nivå, sa Robinson på vei ut.

- Ja, og kanskje sette opp et skilt, konkluderte Fredag.