God, gammel årgang

Bonderomantisk inne, solrikt og grønt på tunet. Værtshuset Bærums Verk byr reisende på mer enn nostalgi.

- DETTE ER STEDET å ta med tilreisende til lunsj eller middag, nikket Fredag i et anfall av nostalgi. De to spisevennene hadde slått seg ned ved et rundt bord på tunet på Værtshuset Bærums Verk, der de kunne nyte fager kveldssol i grønne omgivelser. Men først hadde de fått med seg en rask innendørs befaring av Norges eldste spisested, som vertshuset kaller seg, med historie tilbake til 1640. Det smaker av skysstasjon og herregård, men det ble faktisk bygd for å få kontroll over all drikkingen blant arbeiderne. Leser man i stedets pamflett.

- I dag et sjarmerende hus med mange forskjellige, hjemlige rom med ulik atmosfære. Jeg vet det er mye brukt til selskaper som bryllup, konfirmasjoner og julebord. Helst i små formater, for rommene er ikke så store. Bærums Verk har dessuten en interessant historie som gjenspeiler seg på veggene i bilder og skrifter, sa Robinson, som motstrebende lot seg lokke ut av tømmerhuset av sin friluftselskende makker.

DER BLE DE SITTENDE temmelig alene, men en servitør i bunadsinspirert uniform var raskt til stede med brød, vann og vin, mens gjestene studerte menyen. Kjøkkensjefens anbefalinger var helt probate, men selskapet valgte likevel hver sine tre retter à la carte, siden den bunadskledde mente at alt på menyen var like anbefalelsesverdig. Tradisjonskost, men slett ikke kjedelig.

- Asparges - grønn og nyskåret, med mousselinesaus og parmaskinke - det er sommer, det, sa Fredag med vann i munnen. Og asparges skulle det bli. Men først en liten appetittvekker fra kjøkkenet, et stykke kyllinglever med rømme og ruccola.

- Evinnelige ruccola, sa Robinson bortskjemt. - Smaksrik og morsom da den kom, men nå får man den overalt. Jeg synes den stjeler for mye smak.

TIL DETTE OG FORRETTEN, som for Robinsons del var en kremet laksesuppe med fisk og store lakserogn, kunne de nyte et glass chablis til 80 kr. Verre var det å forene rødvinsønskene til torsk og hjort, men ettersom fiskespiseren gjerne strekker seg litt for en Rioja, falt valget etter anbefaling på en kraftig Muga Reserva til 450 kroner. Det er tre ganger polpris. Vinen rullet godt i munnen uten at torsken led, mens hjorten trivdes storartet i selskapet.

For Fredag var det en nedtur at senneps- og nøttebakt torsk ble servert med fire asparges på topp.

- Det var lite fantasifullt av kokken, etter en aspargesforrett, klaget Fredag og undret seg på om det skyldtes manglende kommunikasjon inne i huset.

- Kanskje det sto i menyen, og du overså det, foreslo Robinson forsonende, men en etterkontroll sa ingenting om de yppige grønne. Fredag lurte på hvor sennepssmaken var blitt av, mens torsken med nøtter og saftig tomatconcassé smakte fortreffelig, sammen med kalvesjy.

- Sjyen er så god at jeg må bruke skje, smattet Fredag. - Jeg har fått torsk med røkt svinekjøtt, men kalvesjy var en høydare.

OGSÅ ROBINSON VAR på leting etter sennep, ettersom hjortefileten skulle serveres med rotpuré og Dijon-saus. - Nepe er ei undervurdert rot i norsk kjøkken og hører naturlig hjemme her, sa Robinson anerkjennende, - men gulrotpureen var kjedelig.

Etter hovedretten forsvant sola, og herskapet ønsket å ta desserten inne - helst i finstua med blondegardiner, fotside duker og rosemalte visdomsord rundt taket. Men tilbudet begrenset seg til en venteplass ved peisen foran kjøkkenet, til akkompagnement fra kassaapparatet.

- Det gjør ingenting, for denne desserten er det beste med hele måltidet, sa Robinson, henrykt over en kirschmarinert carpaccio med løvtynne ananasskiver, pistasienøtter og jordbær.

- Den vil jeg lage, men kanskje dele opp ananasskivene så de blir lettere å spise. Fredag var like fornøyd med husets hjemmelagete is og sorbé med friske bær og sauser.

MÅLTIDET BLE RUNDET av med sterk kaffe i nydelige små kopper fra Porsgrunds Porselæn og Kgl. Dansk.

- Ingenting å utsette på oppdiskingen her på Værtshuset. Her har de tatt fram det beste. Til gjengjeld ligger prisene temmelig høyt, konkluderte Robinson.

- Bare synd vi ikke har hest og karjol utenfor, men må nøye oss med lommedalsbussen tilbake til byen, mente Fredag.

Søtt og romantisk: Værtshuset ble bygd rundt 1640 og er i dag fredet. Opprinnelig gikk avgiften fra brennevinssalget til verkets fattigkasse.