Godt levert

Stekt kylling lever. (NB: Ordspill)

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALLE GODE RESTAURANTER vil gjerne ha noe spesielt på menyen, noe som med et trylleslag forteller at de er et slikt sted som tar velvære, god mat og luksus som en selvfølge - og at de følgelig også tar det som en selvfølge at du ikke kikker på lommeboka når du er på besøk hos nettopp dem.

Dette «noe» er svært ofte foie gras, den feite ande- eller gåseleveren som er så deilig og fløyelsmyk at den nesten er som en paté. Foie gras er blitt for vår rike tid hva hvitløkbrød var for åttitallet og balsamico og soltørka tomater var for nittitallet.

Men som alltid med moteting: Det som en gang i tida var luksusens senit er nå i ferd med å bli en konvensjon, luksusrestaurantenes svar på forretningsmennenes slips: Noe man har først og fremst fordi man ikke vil være den som ikke har det når Michelin-inspektørene dukker opp.

De fleste som har smakt den smeltende feite sødmen til foie gras er glade for at noe så vidunderlig finnes i vår vesle verden. Men enda så godt det er, så er den ikke tilpasset matlaging - den kommer perfekt ut av den stappmette anda eller gåsa, og alt vi trenger å gjøre er å varme den opp eller - enda enklere - åpne boksen og skjære den opp i passelige skiver.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer