Goodwill\'s

Er Will\'s høstens største opptur i Høyres Hus?

DA DE HIMMELSKE damvokterne stengte slusene like brått som de hadde åpnet dem, krysset Robinson og Fredag den frådende rennesteinen og begynte å sikksakke seg mellom fortausdammene og kjørebanekulpene i retning Will\'s.

I disse tider, når ustanselige opphør og oppstarter gjør at en oslogate aldri er lik to uker på rad, holder det populære vannhullet/stikk-innom-stedet/spisestedet fortsatt stand i Høyres Hus mellom Nationaltheatret og Oslo rådhus. Denne tidlige søndagsettermiddagen var det glissent besatt da de to testerne passerte uteserveringen, og dermed kunne de fråtse i ledige vindusbord uten å høste annet enn blide nikk og elskverdige armbevegelser fra den stedlige overkommando. Menyer, en 0.25-karaffel av husets hvite (kr 74), godt brød, passe mykt smør og tapenade kom raskt på bordet, og Robinson fikk medhold i at starten hadde vært god.

-  Men det nå det begynner, advarte Fredag. -  Will\'s kan være så mangt, jeg er spent på hvor vi havner denne gang.

MENYEN INNEHOLDT iallfall oppturer nok. «Men», som Fredag bemerket, «den skal jo bare leses, ikke spises». Etter med en viss sorg å ha valgt bort røkt blåkveite i blinis med sennep, honning og vinaigrette (kr 110), satset Robinson på carpaccio med parmesan og olivenolje (kr 110) som forrett, mens Fredag bestemte seg for kamskjell og grillet scampi med eple/løk-kompott (kr 118).

-  Originalt, men denne smakssammensetningen var faktisk veldig god, selv om eple/løk-smaken kanskje tok litt luven fra skalldyret, lød dommen da det hele var fortært. -  Hva med carpaccioen?

-  Godt skrapt. Og med salt, pepper og parmesan pluss noen ruccolablader ble det smak nok, også, mente Robinson. -  Jeg kan ikke si annet enn at fortsettelsen også har vært helt ok. Hvis hovedrettene nå holder mål, kan Will\'s fort bli til goodwill\'s hos meg.

Om man er av typen «jeg spiser ikke mat som er oppvokst i vann» og synes livet er for kort til å gumle kveite, smørtunge, breiflabb, laks eller bouillabaisse, byr Will\'s på både to- og firbeinte alternativer fra tørt land. Siden både Robinson og Fredag var i kjøttmodus denne ettermiddagen, ble det kalv på den første, svin på den andre.

-  Og en god rødvin som du må anbefale, sa Robinson til servitøren, som hele veien hadde lagt for dagen stor hjelpsomhet uten å være servil eller påtrengende.

-  Klein Constantia fra Marlbrook. Da får du en kraftig, men rund sørafrikansk vin som rundt år 1900 var verdens dyreste til 10 000 kroner flaska, kom svaret. Robinson var fristet til å spørre om prisen hos Will\'s i 2005, men siden en god servitør aldri skal anbefale en ruinerende vin uten å gjøre oppmerksom på hva den koster, forble spørsmålet uuttalt. Vinen, årgang 2000, ankom, ble behørig prøvesmakt (eik, solbær) og mottatt med stille ganejubel, og i ettertid framkom det at servitøren hadde vist seg tilliten mer enn verdig: Vinen kostet kr 395, men 175 på Vinmonopolet, noe som vanligvis tilsier en restaurantpris på godt over 500 kroner.

DET SKULLE også vise seg at den pocherte - og perfekt mørnede - kalveindrefileten med stekte småpotet-skiver, en velbalansert gorgonzolasaus og fast, fin blomkål og brokkoli (kr 241) fikk Robinsons gode humør til å vedvare.

-  Veldig mør, denne svineindrefileten (kr 193) også, supplerte Fredag, -  og når det står «nøttepanert» på menyen, tror jeg på det. Vellykket med sprø parmaskinke, og den sør-afrikaneren i glasset legger ikke akkurat noen demper på stemningen. Espresso og petit four av samme klasse nå, så er jeg veldig godt fornøyd.

-  Petit four (kr 19) når det står sjokoladetrøffel (kr 85) på menyen? sa Robinson forskrekket. -  Hvis trøffelen er mørk, er saken avgjort for mitt vedkommende. Mørk sjokolade og den siste resten av rødvinen er helsekost for både sjel og kropp, det har jeg selv lest.

-  70 prosent kakao, den er definitiv mørk, kom det påpasselig fra servitøren, og dermed ble det slik. Under uttrykt tvil om det helsemessige fra Fredag, men med smaksbifall, kronet Robinson søndagsmåltidet med sjokoladetrøffel og bær som muligens ikke var fullt så lime-marinerte som menyen ville ha det til, men uansett var det to tilfredse middagsgjester som forlot Will\'s et par små timer og 1350 kroner etter ankomst.

Stikk-innom-sted: Will\'s holder stand som et populært spisested midt i Oslo sentrum. Robinson og Fredag fikk anbefalt en liten vinskatt denne gang.