Grendaskolens gjenfødelse

Per Inge Rundhovde (41) forvandlet nedlagte Bysheim skole på Osterøy til et drømmehjem. Det kostet ham seks millioner. Og kjærligheten.

- DET VAR JO EN GOD IDÉ, men det var litt rart også, oppsummerer Annika Helland Rundhovde (17) om farens store byggeprosjekt.

Med halvsøsteren Hilja Gjelsvik Rundhovde (2 ½) på fanget sitter hun på et stort, luftig kjøkken som umerkelig glir over i stue. En gang var rommet det største klasserommet på Bysheim skule, tidligere grenda- skole på Osterøy. Nå er det bare reisverket, taket og det gamle trapperekkverket fra første til andre etasje igjen av den opprinnelige skolen. I 2005 kjøpte Per Inge Rundhovde den nedlagte skolen av kommunen for 700 000 kroner. Siden da har han spyttet inn seks millioner og et uhorvelig høyt antall arbeidstimer for å forvandle grendaskolen til tre strøkne leiligheter.

- Jeg tror det var en del som tenkte at det var galskap. Men jeg var sikker på at vi skulle gjennomføre det, sier Per Inge Rundhovde.

«VI» ER HAM SELV og ekssamboeren Tanja Gjelsvik (33), som er interiørarkitekt. Sammen gikk det tidligere paret i sving med å omgjøre et falleferdig skolebygg til to leiligheter på 90 kvadrat i første etasje, i tillegg til en leilighet over to etasjer på 240 kvadrat. De minste ble solgt for 1,5 millioner hver for å delfinansiere prosjektet - den største flyttet de selv inn i. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. En hall med garderobeskap og granittskifergulv slår an tonen med behagelig dusgrønne vegger, før det gamle trapperekkverket fra grendaskolens tid slynger seg mot andre etasje. I trappeoppgangen lyser et praktfullt glassbyggesteinbilde, designet av Gjelsvik. Lysekroner og 60 spotter med dimmere veksler på å lyse opp leiligheten. Alle gulv utenom hall og bad er kledd med parkett av ask. Taket er lasert panel, noe som også er brukt på veggene i soverommene. Fire tonn fliser på vegger og gulv og 1000 gipsplater sørger for god isolering og lyddemping.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Og så har vi vannbåren varme i alle gulv. En varmepumpe på vaskerommet regulerer temperaturen, forklarer Per Inge.

Mens de to mindre leilighetene har hver sin overbygde terrasse, har Rundhovdes leilighet 100 kvadratmeter. Fire utganger fører ut mot altanene som strekker seg på begge sider av huset og på den ene kortenden. På den delen av skoleplassen som ligger ut mot riksveien og er i Rundhovdes eie skal det bygges garasjer til de tre leilighetene. Den andre delen av skoleplassen eies fremdeles av kommunen og er i bruk som fotballbane.

- Ideen bak prosjektet var at vi skulle lage et hjem som var stort nok. Min ekssamboers familie har vært knyttet til bygget, et par av dem har gått på skole her. Det ville forfalt om vi ikke gikk i gang. Nå fikk vi bygget det opp og samtidig bevart litt av skoleånden, forklarer Per Inge.

- Planen var å modernisere bygget så mye det gikk an, men samtidig beholde den gamle stilen.

Firebarnsfar: Per Inge Rundhovde har fire barn. Her er døtrene Annika Helland Rundhovde (17) og Hilja Gjelsvik Rundhovde (2 ½).
Firebarnsfar: Per Inge Rundhovde har fire barn. Her er døtrene Annika Helland Rundhovde (17) og Hilja Gjelsvik Rundhovde (2 ½). Vis mer

- Hvilke tilbakemeldinger har dere fått?

- Jeg tror nok de aller fleste er glad for at bygget er så godt tatt vare på som det ble. Folk flest synes det er blitt veldig stilig. Jeg kjenner ingen andre som har det slik hjemme her på Osterøy. I Oslo og Bergen er det kanskje vanlig å bygge leiligheter i eksklusiv stil, men her på Osterøy er dette veldig spesielt. Men avstanden mellom by og land begynner å bli mindre og mindre, merker jeg.

BYSHEIM SKULE RUVER fint i terrenget. En times kjøretur fra Bergen, over Osterøybrua, noen kilometer etter Lonevåg, ligger Bysheim. Ei lita bygd med en nedlagt grendaskole som et minifort på en høyde etter en sving. Om morgenen hilser sola grytidlig god morgen. Om kvelden sier hun seint godnatt. Halvannet år etter kjøpet i desember 2005 hadde Nordsjø-maskinisten Per Inge og interiørarkitekten Tanja ved hjelp av fagfolk - og to latviere som ble ansatt på heltid - strippet det gamle skolebygget og skapt et nytt.

- Tanja står bak skissene for alt her, både innvendig og utvendig. Hun fikk utfolde seg helt fritt og gjorde en kjempejobb. Det er hennes fortjeneste at det ser ut som det gjør, understreker Per Inge og viser rundt, mens Hilja svinser mellom fotografens bein.

Selv jobbet Per Inge dag og natt i over et år.

- Det har vært mye gøy og kjekt underveis, mye skøy, latter og sanger. Men det tok på kreftene, likevel. Et sted på veien glapp noe. Vi flyttet inn her sammen, temmelig kjørt begge to. Jeg hadde jobbet her hver dag i et år og hatt vanlig jobb i tillegg. Prosjektet ble dobbelt så stort som jeg hadde tenkt både arbeids-, tids- og kostnadsmessig. Vi ble nedkjørt begge to.

- Så prosjektet tok knekken på samboerskapet?

- Ja, det gjorde nok det. I alle fall for min del. Jeg tror begge to ble skikkelig kjørt. Etter to måneder valgte vi å flytte fra hverandre.

Grendaskolens gjenfødelse

- Var huset verdt det?

- Det var litt av et spørsmål …, men nei, jeg hadde ikke gjort det igjen. Jeg vil ikke anbefale andre privatpersoner å gå i gang med et så stort prosjekt. Det får konsekvenser.

SOM FAR TIL FIRE i alderen 20 til 2 ½ år har Per Inge stadig folk på visitt. Eldstedatteren studerer, men de tre yngste har alle egne rom. Med unntak av Annikas rom i første etasje, ligger soverommene på rekke og rad i andre. Åpen garderobeløsning får Per Inges rom til å virke om mulig enda større enn det allerede er. Med mange vinduer og takhøyde på minimum tre meter og inntil 3,60 på det meste, framstår leiligheten som lys og luftig. Det åpne kjøkkenet har to øyer og dobbelt opp av både arbeidsbenk, vask og oppvaskmaskin. På et praktisk vaskerom fører en trapp opp til det store koffertloftet og en luke inn til hovedbadet. Gjennom luka kan en kaste håndklær og skittentøy fra badet og rett inn på vaskerommet.

Per Inge unnskylder møblementet - det bryter litt med den tenkte stilen å ha gamle skinnmøbler og bilde fra New York, mener han. Det er Hiljas mamma som har sansen for detaljer, han selv klarer ikke nå opp til hennes teft.

Før 41-åringen følger oss ned i hallen, før Hilja gir en knusende god klem, må vi bare se oss rundt og spørre:

- Hva er det gode liv for deg?

- Det må være å ha det godt. Har man det godt med seg selv, får man det godt med andre også.

- Har du det godt med deg selv?

Per Inge Rundhovde tenker litt. Nikker.

- Ja. Jeg har gjerne jobbet litt for mye i livet. Har reist for mye med jobben en periode. Jeg prøver å være litt mer reflektert på hva jeg setter i gang med.

- Hva har du lært av å gjøre en skole til bolig?

- Jeg har i alle fall lært at når man går i gang med så tunge ting som dette byggeprosjektet som privatmann og familiemann, så får det konsekvenser.

- Kunne du gjort noe slikt igjen?

- Ja, men på en helt annen måte. Jeg ville aldri bygget på noe gammelt igjen. Og jeg ville ikke brukt meg selv så mye i det. Det var det rett og slett ikke verdt.

Skadelysten bobler likevel under overflaten. Per Inge Rundhovde er en mann som liker å sysle med ting på si. Det vil han fortsette med. Inntil videre bor han og trives på Bysheim. Men han ser ikke for seg at han skal bli boende i den gamle grendaskolen resten av livet.

- Jeg sitter ikke igjen med noen stolthetsfølelse over å ha fått det fint. Jeg er fornøyd. Men livet har hele tida nye ting ved seg. Det er det man må konsentrere seg om. Dette prosjektet er ferdig.

Denne saken står på trykk i Dagbladet Søndag. Vil du lese flere saker fra søndagsmagasinet, trykk på lenka under.

Garderoben: Vesle Hilja i full fart foran et av husets garderobeløsninger.
Kjøkkenfint: Kjøkkenet ligger i den gamle skolens største klasserom. Den svarte brannmuren fungerer foreløpig som et visuelt innslag, men skal med tida få peis.
Kjenning i landskapet: Gamle Bysheim skule på Osterøy ligger der som den alltid har gjort. Men nå er det ikke klasserom her lenger - nå er det tre leiligheter i bygget.
Kortsiden: Per Inge Rundhovde kjøpte en gammel grendaskole og gjorde den om til tre moderne leiligheter. Her er inngangen til hans egen leilighet på 240 kvadratmeter.
Trappeoppgangen: Vinduet i glassbyggestein vender mot trappeoppgangen på ene siden og lyser opp et av leilighetens soverom på den andre.
Fiffig luke: En luke fra badet inn til vaskerommet gjør at man enkelt kan bli kvitt skitne håndklær.
Detalj: En av husets mange lysekroner.