I 42 ÅR BAR Tone Maria Hansen på hemmeligheten. Helt siden puberteten hadde hun visst at kroppen hennes var feil kjønn. I skjul prøvde hun dameklær. I hverdagen følte hun seg fanget.
- Jeg kunne ikke si det til min mor. Hun døde i 1996. Først da kunne jeg fullføre prosessen med å bli også fysisk kvinne. En del transkjønnete gjør som meg, og tenker mer på andre enn seg selv. Skammen blir for stor. De venter til de nærmeste er borte. Det er ikke riktig, sier Hansen.
Hun tok morens navn. Maria.
- Jeg ville hedre henne.
HUN SITTER YTTERST på stolen med armer og bein i kors. Men hun smiler med øynene. Det tok mange år før hun fikk se ut som hun følte seg. Stemmen er fremdeles mørk. Ellers er det lite som avslører at hun var født i en mannekropp. Hun savner ingenting fra det gamle livet.
- Det var forferdelig. Vemmelig, for å si det rett ut.
Tone Maria beskriver hvordan det var å sitte i guttegarderoben på ungdomsskolen, med klassekamerater som snakket om pupper og sex.
- Jeg kjente meg ikke igjen. Jeg mislikte måten de pratet om jenter på. Så sexfiksert. For noen år siden møtte jeg igjen en av guttene fra skolen. Han sa at han endelig forsto hvorfor jeg var som jeg var.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
