Grenseløs kjærlighet

Å forelske seg i en svenske er ikke bare bare.

-  JEG HADDE FAKTISK ikke trodd at disse problemene skulle oppstå, sier Heidi Månsson (28) fra Moss. For tre år siden giftet hun seg med Jimmy (29) fra Stockholm. Nå sitter de her på kjøkkenet sitt med hver sin kopp urtete. De er begge pene, blåøyde og blonde. Huset er moderne, stort. Idyllen virker komplett.

-  Før jeg flyttet hit, trodde jeg Sverige og Norge var samme sak. Men det ble mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. For det første forsto ingen norsk. Og vennegjengen til Jimmy er mer utagerende. I lille Moss hvor jeg kommer fra, kommuniserer vi ikke sånn. Jeg følte meg kjedelig. Selv om jeg hadde noe morsomt å si, ble det aldri til at jeg gadd å si det, sier Heidi.

Heidi og Jimmy traff hverandre på fest i Moss. De var motsetninger. Han høylytt og romantisk. Hun rolig og jordnær. Men søt musikk oppsto, og etter hvert begynte pendlingen over landegrensene. På rollerblades i parken, på piknik i Djurgården og på båtturer fra Drottningholm blomstret forelskelsen.

-  Det jeg likte best ved Heidi var integriteten hennes. Norske jenter er veldig vakre - også som personer. De er mindre løse på tråden enn svenske jenter og ikke så overflatiske, mener Jimmy.

Etter halvannet år fridde han. Det skjedde på et slott en iskald vinternatt i fakkellys med champagne og jordbær. Bryllupet sto året etter.

-  Det gikk fort, men er man sikker, er det bare å kjøre på, sier Jimmy med et lurt blikk under den bustete luggen.

-  Selv om Jimmy og jeg er veldig forskjellige, har vi det samme synet på mange ting, sier Heidi, som ikke hadde noe spesiell oppfatning av svenske gutter, bortsett fra at de var kjekke.

DE ER BEGGE litt slitne denne søndagskvelden. Heidi har akkurat vært i Norge på utdrikkingslag. Jimmy festet med venner her. De skreller seg hver sin banan og utdyper kulturforskjellene i Sverige og Norge.

-  Jeg og mine kompiser er mer utadvendte. Vi snakker og avbryter hverandre. Da Heidi ikke fortalte om sitt liv og sin familie ble hun et blankt ark. I Stockholm er det vanlig å fortelle om seg selv, sier Jimmy og lener seg tilbake i kjøkkenstolen. Ser på Heidi.

-  Jeg synes det var uvant at alle klemte og håndhilste på hverandre. Og ikke minst takket for alt!

Begge begynner å le. Og forteller om den gangen en buss kjørte på Jimmys bil, og han rullet ned vinduet og først sa «unnskyld», så «takk».

«Faen, takker du folk når de kjører på deg,» sa Heidi og ga Jimmy noe å tenke på.

-  Man er den man er hjemme, sier Heidi og sier at familiene deres også er forskjellige i væremåten.

-  Min spør hele tida hvordan går det med den og den, begynner Heidi.

-  Mens mine ikke spør i det hele tatt, sier Jimmy og innrømmer at dette er noe som gjennomsyrer forholdet de har. Heidi spør, mens Jimmy forventer at Heidi skal fortelle uoppfordret.

-  Da datteren til søsteren min fikk kreft ble det et stort problem. Men etter hvert har jeg lært at jeg selv må formidle hvordan det går.

-  Også må man dramatisere litt mer her, ikke bare si det sånn flatt, rett ut, sier Jimmy, som driver sin egen helsekostbutikk og har bodd på Bromma i Stockholm hele sitt liv. Det var Heidi som måtte forlate venner og familie. Det tok fire måneder før hun fikk jobb. Enda lenger før hun fikk nye nære venner. I dag snakker hun også svensk flytende.

-  IMPONERENDE, sier Jimmy.

-  Men det ble veldig ubalanse i forholdet vårt en periode. Jeg hadde blitt dratt opp med røttene fra et sted hvor jeg kjente hver minste sti. Når jeg kom hit, måtte spørre etter veien bare jeg skulle på butikken, sier Heidi og legger til at ting går mye bedre nå. At det også har vært utrolig lærerikt og sunt.

-  Men når vi krangler for eksempel, skjønner jeg at det er kjipt at Heidis mamma er seksti mil unna, sier Jimmy.

-  Og hvis vi får barn!

Heidi sukker.

-  Jeg ser på mammaen min som den perfekte mormor, og det synes jeg ville være synd hvis ikke barna mine fikk oppleve å ha henne i hverdagen.

De begynner å diskutere mulighetene for å flytte til Norge. Det er tydeligvis et betent tema. Jimmy klarer ikke se seg selv i Moss. Det blir for lite og klaustrofobisk. Heidi mener han er full av fordommer.

-  Hvis jeg skulle bo i Norge kunne jeg tenke meg et sted med mye natur. Noe av det beste med å være gift med en norsk dame er jo at du får oppleve ting. Sånn som i sommer da vi var i Tromsø. Jeg bare elsket det!

Heidi blir litt mildere stemt.

-  Og det jeg liker ved Sverige er at de er så serviceinnstilte. Til og med på McDonalds er de hyggelige her!

-  VI ER STOCKHOLMS ELDSTE samboerpar!

Anne Kristin Wanderup (51) forteller. Om hvordan hun og hennes svenske Peter Wiklund traff hverandre på reiselederskole i Spania.

- Hvor lenge har dere vært sammen?

Det blir stille borte ved kjøkkenet der Peter står og lager te. I sofaen sitter Anne Kristin og ser ut til å gruble fælt.

-  Vet du ikke det? smeller det fra kjøkkenbenken.

Det går et par sekunder til, før Anne Kristin triumferende kan slå fast at de har vært sammen i 31 år. Derav rekorden.

-  På den tida ble det sett på som opponerende å bo sammen. Disse venninnene mine fra Tåsen - de skulle jo også ha samboerskap, men de ble gift alle sammen, sier Anne Kristin som har bodd i Sverige i snart 30 år. Hun veksler uanstrengt mellom svensk og norsk, og ler når jeg spør hva det var hun falt for ved Peter.

-  Skal jeg gå ut nå, spør Peter.

-  Haha, nei uff, det er jo vanskelig å si fordi det er så lenge siden. Han var vel høy og slank da.

Ifølge Anne Kristin er det stor forskjell mellom norske og svenske menn.

-  Generelt er norske menn litt mer sporty. De går ut på tur - ja, det har du lært av meg, Peter!

-  Ja vel, sier Peter bare.

VI BEFINNER OSS i det store luftige huset med maritime detaljer. Peter har tegnet det selv. Saltsjøbaden er et attraktivt villaområde utenfor Stockholm, med havn et steinkast fra inngangsdøra. Peter er en ivrig seiler og har vært ute på sjøen i hele dag.

-  Svenskene er litt nøyere med ting. For eksempel da jeg jobbet som reiseleder og noen ikke fikk det de hadde bestilt. Nordmenn sa bare «jaja» og tenkte ikke mer på det, mens svenskene kunne ødelegge hele ferien sin på å markere at de ikke fikk riktig rom, hevder Anne Kristin. Hun venter på et samtykkende svar fra mannen sin.

-  Ja, generelt kan det vel være sånn, sier Peter.

Det er tydelig at Anne Kristin er norgespatriot på sin hals. Hun har akkurat vært på jentetur til Lofoten og dro til Oslo for å feire 17. mai. Magasinet spør Peter hva den største forskjellen mellom norske og svenske damer er. Han drar på det.

-  Jeg har jo ikke så mye erfaring da, sier han.

-  Jo, men du kjenner meg og mine venninner fra Tåsen!

-  Ja da, men jeg føler det varierer fra person til person.

Anne Kristin rister på hodet med en oppgitt mine og lar seg fyre opp.

-  Vi er sporty. Vi tar sekken og drar til fjells. Sånn som nå sist i Lofoten. Der bodde jeg og de norske venninnene mine på en liten hytte med utedo. Det ville aldri gått med svensker. Det finnes ikke hytter i Sverige uten do og strøm, sier Anne Kristin.

-  HER I HUSET er Norge alltid større, bedre og vakrere, sukker Peter. Begge mener det aldri har skapt problemer for samlivet at de kommer fra hvert sitt land.

-  Tvert imot føler jeg det har bare vært positivt, og jeg har alltid følt meg velkommen i Norge, sier Peter.

-  Vennene våre her synes det bare er morsomt når det kommer nordmenn på besøk. Vi har innført flere mattradisjoner i vennegjengen her. De liker både rømmegrøt, spekemat - ja til og med rakefisk, sier Anne Kristin.

-  Nå vet vi ikke om det er fisken eller schnapsen de kommer for da, men festlig blir det, sier Peter.

Nå kommer datteren Linn hjem. Hun er tretten år og har akkurat gått tur med hunden Alfson. Siden Anne Kristin fortsatt er norsk statsborger er Linn også det. Men hva føler Linn selv, er hun norsk eller svensk?

-  Svensk, sier Linn uten å nøle.

Dagen før Magasinet kom på besøk, var det finale i Melodi Grand Prix.

-  Alltid! Alltid synes Anne Kristin at det norske bidraget er best, sier Peter og ler sammen med datteren.

Anne Kristin foretrekker ikke en mine.

-  Du blir nok mer patriotisk av å bo i utlandet, sier hun.

Har dere noen gang diskutert å flytte til Norge?

-  Ja da, hun har diskutert det, sier Peter.

-  Men hver gang det kom på tale ble alt plutselig veldig vanskelig, sier Anne Kristin og skuler tilbake.

-  Det har vel aldri vært så ille at vi følte for å flytte herfra da, sier Peter.

Anne Kristin må tenke seg om før hun drar konklusjonen:

-  Nei, hadde jeg stått på, ville vi sikkert flyttet til slutt.

Integrert: Anne Kristin Wanderup (51) har bodd i Sverige i snart 30 år med sin svenske samboer Peter Wiklund (53). Sammen har de datteren Linn (13). Hunden Alfson er også fast inventar på familiens seilbåt.
Kulturkrasj: For meg har Stockholm så mye mer å by enn Moss, sier Jimmy Månsson (29). Han er gift med Heidi (28), som har forlatt lille Moss for kjærligheten i store Stockholm. Det har ikke bare vært lett. Jeg trives i Stockholm, men savner familien og følelsen av tilhørighet, sier hun.<!--/