Gresk for meg

En fyr som liker poteter, må være en skikkelig real fyr.Diskuter mat

EN GOD STUND trodde jeg at jeg var immun. Jeg fulgte den lubne grekerens, Fedon Lindbergs, korstog mot brød og poteter med den samme milde undringen jeg har reservert for folk som plutselig har funnet løsningen på livets skavanker i grapefruktkjerneolje, lettbuddhisme og neslete. Humringen stilnet først da jeg la merke til hvor stort gjennomslag han fikk. Selv ganske normale mennesker begynte å skyve poteten ut på den delen av tallerkenen tynne jenter bruker til fettrestene fra kjøttstykket. Og stadig oftere kom jeg over samtaler om hvordan den sjarmerende doktoren hadde endret folks liv. De ble vakre og tynne helt uten å gå på slankekur, det var det fantastiske, fortalte folk som ikke virket mye vakrere eller tynnere siden sist jeg hadde sett dem. «Oj,» tenkte jeg, «her er noen i ferd med å etablere en religion uten at jeg vet hva det dreier seg om». MEN PÅ ET ELLER ANNET TIDSPUNKT må jeg ha blitt smittet selv: Plutselig var ikke lenger alt bare gresk for meg. Er det ikke en liten ekstra kilo her? Det må være poteten som har skylda, tenkte jeg, og lot den ligge halvspist ved siden av det urørte brødet. Aooli kan være godt for seg selv også.Til slutt åpnet jeg boka, som en agnostiker vender seg til Skriften etter noen år i «undringens dal». På samme måte som man {ndash} etter å ha hørt på Köhns og Stålsetts koseprat {ndash} venter seg at statskirken er en fritidsklubb med geme tanter og onkler, hadde jeg fått det for meg at de nye grekerne godtok nesten alt, så lenge man holdt inntaket av stivelse under kontroll. Men nei da, når du først sitter på kirkebenken, viser det seg at den er nokså hard, budskapet strengt og kollekten langt fra frivillig. I hvert fall var det slik for meg. Det jeg håpet var en blid athener, var i virkeligheten en nokså streng spartaner: At poteter og pasta var dårlig, det visste jeg før jeg hadde lest et ord i «Naturlig slank {ndash} med kost i balanse». Det er inngangsbilletten, liksom, det alle prater om. Men at salami, blekksprut, kamskjell, gulost, reker, kjøttdeig og lever er «dårlige valg» {ndash} kom som en skuffelse. Det er sånt gammeldagse sultekurer fortalte oss. Så kom det fram at gulrota ved mellommåltidet er nettopp det, ei gulrot, at kveldsmaten består av en kopp havrevelling og en tomat, sukker heter fruktose, og en desiliter kokt ris regnes som en «belønning». Og da det viste seg at dette ikke engang er en kur, men i stedet et opplegg man må følge resten av livet, ble det soleklart for meg at denne stien var for smal for meg. Jeg smekket kirkedørene i og pustet inn de vantros klare luft.HVIS JEG NÅ ENGANG er en ateist som ikke vil underkaste meg profetens regler, hvis nok en gang alt er lov {ndash} hva er det da jeg har lyst på? Svaret meldte seg med full kraft, og det var i hvert fall ikke en kopp havrevelling og en tomat. Gi meg en potet, to poteter, fire poteter {ndash} ja, alle sammen! Kanskje var det fordi poteter kan være så innmari godt, kanskje var det dens midlertidige status som «forbudt» som hadde vekket min dype sult?Men er jeg en verdiløs kjetter uten noen forankring? Jeg søkte min egen åndelige trøst, og kom fram til tre beundringsverdige personer og én bamse som alle har innrømmet et ekstremt inderlig forhold til poteten: Ole Brumm, Shakespeare, Dolly Parton og min bestemor. Hver og én av dem bør være sannhetsvitne nok.Min bestemor er 97 år gammel, og synes alltid potetene er det beste i måltidet. Da jeg hadde henne på middag for noen uker siden, gledet hun seg som en 75-åring til å spise rype og vaktler. Men da det kom til å forsyne seg på nytt, var det {ndash} som vanlig {ndash} bare poteten som nådde opp. Dolly Parton, kvinnen med stemmen av sølv og bysten av gull, sier at hun ikke trenger mer enn en potet for å bli lykkelig. Jeg blir stolt og glad når jeg leser Ole Brumms ord om at «Hvis en fyr er skikkelig glad i poteter, så må han være en ordentlig real fyr». I denne menigheten føler jeg meg hjemme. Jeg folder hendene og sier som Shakespeare: «La himmelen regne poteter.» BAKT POTETEn bakt potet er praktfull i seg selv, og trenger bare en klump smør for å bli til middag. Smøret er stedet der du kan eksperimentere. Her har jeg rødbeter, salvie og bacon som smakstilsetninger. Noen kapers er heller ikke dumt.Jeg baker potetene på ei seng av salt, for det trekker litt fuktighet ut av potetene og får skallet til å bli rynkete og sprøtt. Men det funker ikke noe særlig med fint salt, synes jeg. Nok til 44 bakepoteter med skallgrovt salt4 skiver bacon200 gram smør i romtemperatur4 ss finhakkede syltede rødbeter1 ss finhakket salvie1 fedd hvitløk, knust1 ss finhakket sjalottløkevt. 1 ts fint revet sitronskallForvarm ovnen til 175 grader.Strø rikelig med grovt salt i ei ildfast form. Legg potetene oppå. Stek i midten av ovnen i 45 minutter til 1 time. Sjekk med en gaffel at de er ferdige. De skal være helt myke, som puddersnø.Mens potetene baker, stek bacon til det er helt sprøtt. Finhakk baconet. Bland bacon, rødbeter, salvie, hvitløk, sjalottløk og eventuelt sitronskall inn i smøret. Sett i kjøleskap eller fryser til potetene er bakt. Har du liten tid, ha smøret i kaldt vann med isbiter. Da blir det stivt på et blunk. Skjær et stort kryss i poteten, klem ut, ha oppi rødbetesmør og server før smøret rekker å smelte. POTETPENGERVirginia Woolf likte potetene sine tynne som mynter, men ikke like harde. Jeg synes det er fascinerende å se hva som skjer når man ovnsbaker potetskiver {ndash} mandelpoteter eller andre små poteter med mye smak {ndash} helt uten fett. Det er akkurat som om stivelsen langs snittflata danner ei hard hinne og potetskivene blåser seg litt opp. Smaken blir mer intens, og det gir en følelse av at det er potetene du spiser, ikke alt det andre. Det kan likevel være godt å krydre dem litt med noen urter.Nok til 4 som tilbehør1,2 kilo mandelpoteter2 laurbærblad2 ts timiansalt og pepperForvarm ovnen til 200 grader. Vask potetene og la dem tørke før du går videre. Knus laurbærbladene i hånda. Strø ei ildfast form eller et stekebrett med folie med timian, laurbærblad, salt og pepper. Skjær potetene i 1{ndash}1,5 cm tjukke skiver og legg dem oppå. Stek potetene i 20 minutter, snu dem og stek dem i 10{ndash}15 minutter til. POTETPURÉPotetpuré er potetstappe for enda større syndere. Her er konsistensen litt finere, men det er ikke det som er viktig {ndash} det som gir den rike smaken og den fløyelsmyke konsistensen, er smør og/eller fløte.Du kan smaksette en potetpuré med hva du vil {ndash} det er godt med bacon, sopp, urter, trøfler, selleri {ndash} her har jeg brukt rosmarin. Pass på å ikke slå potetene for hardt, kjører du dem i en kjøkkenmaskin, får de en gummiaktig konsistens. Nok til 4 som tilbehør.750 gram poteter50 gram smør, i små terninger1 dl melk, eller fløte1 ss finhakket frisk rosmarin eller andre urtersalt og pepperKok potetene til de er helt myke. Press dem gjennom en potetpresse eller gjennom en metallsikt med baksiden av en skje eller sleiv. Ha potetmosen tilbake i gryta. Ha i smør, fløte og urter. Bland godt. Varm opp, over lav varme, mens du hele tida rører forsiktig med ei sleiv eller en slikkepott som tåler varme. Pass på at den ikke brenner seg fast i bunnen. andreas.viestad@dagbladet.no

<B>Praktverk: </B> En bakt potet er praktfull i seg selv. Med litt stæsj.
<B>Se hva som skjer: </B> Putt potetskivene i ovnen uten fett, og de blåser seg store og blir ikke så fete.