Gresk godt

Helt gresk - og efharisto for det!

-  OM JEG noensinne skulle strande på en øde øy, håper jeg at den er gresk, godt synlig fra lufta og at naboøya har en god taverna, sukket en mett Robinson her en alt for kjølig forsommerdag. Et blaff av egerisk lengsel var nettopp pleiet med et måltid på Mythos, den upretensiøse greske restauranten som ligger et diskoskast sør for Karl Johans gate mellom Stortinget og Steen & Strøm. Over espressoen - for anledningen uten raki attåt - var Robinson definitivt i Kyklade-modus.

-  Jeg skjønner hvor du vil, svarte Fredag strengt. -  Men du skal da vel ikke til Hellas i sommer igjen? Selv om du påstår at du var gammel greker i ditt forrige liv? Men ok, jeg er enig i at dette ikke er noe dårlig alternativ. Enkelt, uhøytidelig og trivelig, med nær-tavernastoler og hvite og blå vegger - det smaker absolutt av Hellas.

DET GJORDE det av spisekartet også, og ikke minst av maten. Selv prisene på Mythos - stedet, ikke det greske ølet (kr 56/0.3 liter) - har en touch av gresk sommer, selv om det nok kan spises og ikke minst drikkes mer for samme sluttsum på et etablissement av tilsvarende klasse i Hellas. Øvre Slottsgate er og blir dyrere enn for eksempel Nedre Chania, men som Fredag bemerket: Reiseutgiftene blir jo mindre, da, selv om en enkeltbillett på trikken snart koster like mye som ei uke uspesifisert i Parga utenom høysesong.

INSPIRERT av gode ferieminner valgte Robinson spinatpai (kr 58) som sin forrett, mens Fredag bare måtte ha tsatsiki (kr 44). Etter broderlig fordeling av godene erklærte begge seg godt fornøyd med valget, selv om paien var i bløteste laget.

-  Men tsatsikien var like god som den jeg har fått i Hellas, mente Fredag, som etter hvert lot lam i ovn være lam i ovn, souvlaki og moussaka være souvlaki og moussaka og ble med på en Mixed grill for to personer (kr 236).

-  Litt dumt av oss å velge det samme, men det så fristende ut med både gresk kjøttkake, kylling, giros av svin og lammekotelett, argumenterte Robinson, og la fram en teori om at grekere er veldig gode på svinekjøtt, med en ørliten gardering: -  Iallfall i Hellas.

DEN VISTE seg å være unødvendig. I skarp konkurranse med de stekte potetene stakk svinebitene av med Mixed grill-pokalen. Men alt i den sjenerøse porsjonen holdt mål.

-  Selv om kjøttkaka og koteletten var litt hardt grillet, men sånn er det jo ofte i Hellas også, bemerket Fredag.

-  Og det er helt i orden for meg, sa Robinson, -  etter dette overveier jeg sterkt å gjøre Mythos til mitt stamsted, iallfall lunsj-stamsted. Orker vi dessert? Eller rettere sagt: Jeg skal ha baclava, orker du dessert?

Selvsagt hadde også Fredag ryddet plass til en søt avslutning. Men eplekaken uten is (kr 48) var ordinær på smak, mikrobølgebløt og slett ikke av samme standard som baclavaen (kr 58) - den ultimate, honningdryppende søtmonsmunnfull.

-  DET VAR tomt her da vi kom, nå er alle 40 plasser opptatt, observerte Fredag da regningen var betalt. -  Det virker som om folk har oppdaget Mythos.

-  Og det er ikke rart, fulgte Robinson opp, -  dette er kanskje ikke stedet man oppsøker i oppdresset tilstand, med behov for det mest raffinerte traktement som kjøpes kan. Men jeg, som setter pris på hyggelig betjening, god service og ujålete, smaksrik matvaluta for pengene, anser sjansene store for å få forventningene innfridd her. Og jeg må si at rødvinen (Cava Tsantali, kr 290) var atskillig bedre enn den jeg vanligvis klarer å få tak i Hellas. All ære til servitøren som anbefalte den.

-  Tiltredes, sa Fredag.-  Jeg leker med tanken på å ta med familien og lage en ekte tregenerasjons gresk aften her. Sånn med knusing av serviset, du vet.

-  Jeg er ikke sikker på om det siste er en god idé, sa Robinson, -  men det første er sikkert ok. De har iallfall barnemeny og barnestol. Jeg for min del har begynt å vurdere hvor jeg skal i høstferien, jeg husker et sverdfiskmåltid på en liten restaurant sør på Kreta...