I ren trass sa vi stort sett alltid det motsatte av det andre sa, uansett hva de sa, bare for å markere avstand. Det var slik vi endte opp med å kalle oss satanister, til tross for at vi slett ikke var det. Det var faktisk ikke en eneste satanist i hele black metal-miljøet i Norge i 1991- 92. Vi kalte oss satanister fordi death metalmusikerne som regel var svært så samfunnsengasjerte og svært negative til satanisme.

Jeg understreket til retten at jeg slett ikke var, at jeg aldri hadde vært og at jeg aldri kom til å bli satanist, men dette var naturligvis ikke detaljer journalistene ønsket å videreformidle til det norske folk. De ville at jeg skulle være satanist, og dermed framstilte de meg som en satanist. Miljøet ble rett og slett satanisk på grunn av medias fokus på satanisme.