Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Grevinnen og hovmesteren

I morgen skaper Hilde Hummelvoll (47) og Petter Nome (53) historie på norsk tv. For første gang skal et kjærestepar gi oss jula.

Nå vil jeg føne håret, jeg vil ikke se ut som en druknet katt.

Hilde Hummelvolls stemme lyder fra badet hjemme hos Petter Nome. Kjæresteparet som i morgen leder NRKs juleprogram «Kvelden før kvelden», har nettopp kommet inn fra nedbøren i førjulstravle Oslo. Vi snakker ikke snø som i «white christmas», men om plaskende regn. Og det er ikke ribba Petter står der ved komfyren og pusler med. Det som freser så liflig er scampi, kokosmelk, thailandsk kål og ferske bambusskudd i ei diger wokpanne. Likevel: Jul skal det bli. Hilde har dekket bordet i rødt, som også passer godt når paret for første gang skal snakke om hvordan de opplevde medietrykket da det ble kjent at romantikk hadde oppstått mellom to av Norges mest kjente tv-fjes. Men først skal stearinlysene tennes.

– Dette er litt sånn Dronning Sonja!

Hilde lener seg over de glitrende lysestakene med lighteren.

– Det bordet, altså …, kommer det fra Petter borte ved kjøkkenbenken.

– Hæ? Jeg synes det er fint, jeg, sier Hilde.

– Det er vel litt sånn i nærheten av over the top, kanskje?

Hilde smiler skrått.

– Skål ’a, baby!

Samme dag, litt tidligere: NRK-veteranene rusler arm i arm på julemarked ved Akerselva i Oslo. Vaffelosen ligger tungt under taket på det tidligere fabrikklokalet. Over bildene, vottene og julesmykkene. Over de artige luene. For ikke å si over saueskinnstøflene.

– Kan ikke du gi meg noen sånne til jul, da?

Petter kikker på Hilde. Hilde kikker på tøflene.

– Det er jo ikke noe jeg gjør når du står her ved siden av!

Selgeren frister med et par i størrelse 45. Skinnet og ulla fortoner seg noe pussig i så stort format.

– Veldig store og lodne, da. Er dette deg, Petter?

– Å ja, ja.

Hun mener Petter risikerer å bli litt i overkant myk mann. Litt sånn Mummitrollet neste.

– Vi tenker på det, vi, mumler Petter til tøffelselgeren.

Når «Kvelden før kvelden» starter i morgen kveld, er det egentlig ikke første gang Hilde og Petter er programledere sammen. I 2000 ledet de partyprogrammet «Åpent hus» på NRK. Men de var ikke i studio samtidig, de ledet annethvert program. Hvorfor? Som de sa den gangen: «Vi er begge individualister og vil ikke konkurrere om oppmerksomheten i studio».

Noe er tydeligvis skjedd.

– Hva skal vi si? Vi er blitt vant til å dele, sier Hilde.

– Men to programledere tar mye plass. Man står i fare for å gjøre hverandre dårligere, sier Petter.

– Det som er nytt er ikke at det er to programledere, men at det er første gang et par er bedt om å lede noe sammen, sier Hilde.

– Tror dere at dere kommer til å dra flere seere på grunn av det?

– Nei. «Kvelden før kvelden» pleier å ha rundt én million seere, og jeg tror ikke at det blir én og en halv million bare fordi det ledes av et par, mener hun.

– Men noen vil vel se om vi ser forelsket ut, om vi er uenige og sånt, tror Petter.

– Ja, enkelte vil nok se an tonen vår. Og da vil det komme fram at jeg dominerer, og at du sender meg sinte sideblikk og tråkker meg på tærne!

Hvis man plukker opp et ukeblad på venterommet hos tannlegen nå i 2007, kan man fort få inntrykk av at Petter og Hilde er samboere. Det er de ikke. Petter bor på Rodeløkka i Oslo og Hilde bor i Asker. Paret har tidligere besvart spørsmål om sitt privatliv med rungende taushet. De synes fortsatt ikke det er noe særlig å snakke om forholdet, men de skjønner at folk har lyst til å lese om det. De er tross alt ikke alene om å være en moderne familie med mine og dine barn. Men de er ganske alene om å være en såpass kjent moderne familie.

– Det var ikke to kjendiser som ble sammen. Det var Hilde og Petter. Men det ble jo en del mas rundt det, sier Petter.

Hensynet til ungene er den viktigste grunnen til at de fremdeles bor hver for seg. Sånn har det vært siden de ble sammen for over fem år siden.

– Barna våre er blitt gode venner. Det er ikke sikkert at det ville gått sånn hvis de ble puttet under samme tak fra dag én. Når de først opplevde en skilsmisse, skulle de i alle fall slippe å bli røsket opp med røttene og flytte til et nytt sted bare fordi mamma ble forelsket, sier Hilde.

Å bo for seg sjøl er også bra for forholdet, mener hun.

– Det er en veldig fin måte ikke å bli lei av hverandre på. Et godt knep. For nå gleder vi jo oss alltid til å treffes. Når ungene er hos sine andre foreldre, har vi hatt gode muligheter til å være alene sammen og fylle tida med det vi har lyst til.

Nyheten om romansen ble servert norske tv-tittere av Dorthe Skappel på TV 2 for seks år siden. I tida som fulgte kunne man lese om forholdet i ukepressen. Det kunne barna deres også.

– For barna våre var det å gå gjennom en skilsmisse vanskelig nok. I tillegg skulle de takle at alle på skolen kunne lese i aviser og ukeblad om det mest private og såre i livene deres. Det var frustrerende å ikke kunne beskytte dem mot det. Skilsmisse handler om en haug med mennesker i sorg: Tidligere ektefeller, barn, foreldre, svigerforeldre, søsken. Det tar lang tid å komme gjennom. Det er verken ålreit å lese om det, eller å få stadige telefoner fra vilt fremmede journalister som spør: «Ja, åssen går det ’a?», sier Hilde.

– Det der har vi lagt bak oss nå, sier Petter.

Han gidder ikke å ta flere oppgjør med sladrebladene.

– Vi har utdefinert dem fra livene våre. Ungene ser på dem med sunn forakt. Ferdig med den saken.

Hilde og Petter har planene klare for hvordan julekabalen skal gå opp.

– Julaften er vi hver for oss, med hver vår familie. Og så er vi sammen i romjula. Hos meg i Asker. For jeg pynter litt mer enn Petter, kan du si.

– Da tenner vi i peisen og setter oss ned med et glass rødvin og ei god bok, sier Petter.

I et gammelt intervju røpet Hilde at det er to ting som ikke passerer dørterskelen hjemme hos henne. Det ene er nynazister. Det andre? Plastjuletrær. Så hva må til i det hummelvollske hjem til jul?

– Jeg har jo noen esker på loftet. Det er morsomt å hente dem ned, for jeg har alltid glemt noe av det som finnes oppi dem. Og så pynter jeg.

Petter himler med øynene.

– Ja, jeg pynter kanskje litt mye, vedgår Hilde.

Petter lar øynene rulle enda mer rundt i hodet og sier:

– Dette bordet er ganske representativt.

Han plukker opp ei glasskule som ligger under stearinlysene. Spør ut i lufta hva i all verden den gjør der. Men Hilde lar seg ikke demotivere. Hun er en sann juleentusiast og prater i vei om lukta av grantrær, kalkun, bestemor og bestefar.

– Lukta av bestemor og bestefar?

– He-he, nei. Og så går vi rundt treet før vi kaster oss over julegavene. Det er en lang seremoni som ender med krumkaker og multekrem sånn i tolvtida.

– Hva er jul for deg, Petter?

– Den lette snøen som faller når man går ut av kirken på julaften.

Jobben med å spre julestemning gjennom de hundretusener tv-apparater er noe de går til med ærefrykt.

– Det vi skal, er å levere instant julestemning. Nå. Det er jo lille julaften, folk har stresset i dagevis for å bli ferdig, og nå legges siste hånd på verket mens de ser på programmet vårt, sier Hilde.

Men skynder seg å legge til:

– Samtidig er jeg veldig klar over alle de som sitter og ikke har så mange rundt seg. De som bare har oss, tv-programmet.

– Det er viktig å ha noe å samles om, tror Petter.

– Julefeiringa er jo noe vi har drevet med i generasjon etter generasjon og som vi forvalter i dette programmet. Det skal vi ikke kødde for mye med, altså. Derfor gjør vi ikke så mye med ribba.

Han ville heller gjort noe med gavehysteriet og blir høy i røsten:

–  De fleste har alt og trenger ingenting. Får vi lyst på noe, går vi og kjøper det. Likevel handler folk for flere milliarder enn noen gang. Hvorfor kommer det ikke snart en trendforsker og sier at julegaver er helt ut?

– Nei, nå generaliserer du, Petter. Vi er over 4,5 millioner mennesker og mange synes det er veldig fint med gavene, protesterer Hilde.

– Ja, jo, men ikke i så enorme mengder. Det skal være en glede både å gi og å få, men jeg tviler på at julegleden har økt proporsjonalt med omsetningen.

De kaster seg ut i en samtale om julebakst, pynting og tradisjoner. De forteller om gjestene som kommer. Om Ole Paus, Jan Erik Larssens barnegospelkor og danse-Tshawe, om Madcon, sprø svor, Solveig Slettahjell. Og om den evinnelige sketsjen «Grevinnen og hovmesteren».

– Blir dere lei?

– Ja, svarer de i kor.

– Jeg tenker hvert år at, nei, nå holder det. Men jeg må le likevel. Men jeg står med litt sånn hjertebank når vi sender den.

Hilde dunker seg på brystet.

– Det er jo ganske mange barn som opplever litt for mye snubling i jula.

magasinet@dagbladet.no

INSTANT JUL:</B> Selv om Hilde ennå ikke har flyttet inn hos Petter, har hun i hvert fall sørget for å jule opp kåken hans. Petter varter opp med asiatisk mat som en motvekt.
HATTENTOTTER: På julemarked kan den lystige stemningen gå noen hver til hodet. NRKs radarpar prøver hodeplagg som både varmer opp ørene og lattermusklene.
DU OG JEG OG VI TO: Først feiring hver på sin front, på selve julekvelden. Så romjulskos hos Hilde i Asker. Høytid betyr kaballegging for storfamilien Nome/Hummelvold.
ULL ER GULL: Limegrønn ull på hendene, attpåtil med hjerter på.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media