Gry (35) passer Norges farligste fanger

Kan ikke bli glad i fangene.

HUN TAR SEG AV INNSATTE MED alvorlige personlighetsforstyrrelser. 35 år gamle Gry Gustavsen jobber som fengselsbetjent ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. 

Her ender mange av de som er dømt for de mest alvorlige forbrytelsene i Norge, blant annet fra Baneheia- og Nokas-saken. Dette er det eneste stedet i Norge som tar imot mannlige forvaringsdømte.

- MAN BLIR NOK PREGET av å være her for lenge, sier Gustavsen til Dagbladet.no. Hun begynte å jobbe som fengselsbetjent for ti år siden. Før det jobbet hun fem år i SFO.

- Begge deler handler om å hjelpe og støtte mennesker til å komme videre - så jobbene er egentlig ganske like, sier Gustavsen.

- Så du var en streng SFO-leder?

- He, he. Jeg var kanskje det?

- Er du streng?

- Jeg kan nok oppleves som det.

Gry (35) passer Norges farligste fanger

- Fortell sannheten! I dag er vi heldige som får lov til å ha klærne på. Vanligvis pleier hun å kreve at vi skal gå nakne rundt her, sier Geir Omland (47) og ler støyende tre hoder over Gry. Fengselsbetjenten ler avmålt av spøken.

De siste dagene har det vært tungt å få sove i cellene. På flere av rommene har det vært opptil 31 grader og fangene har måtte kjøpe vifter for egne penger.

Omland ble dømt til 15 års forvaring for å ha skutt og drept en porsgrunnsmann i 2002. Omland drepte også faren sin i 1986, og er dømt i en av de største helerisakene her til lands. Han kan tidligst søke om å komme ut i 2011.

40 PROSENT AV DE ANSATTE ER KVINNER. Fengslet har 112 faste fengselsbetjent-stillinger, 12 avløsere og 18 miljøterapeuter.

- Det er klart at det enkelte ganger kan være en utfordring å være kvinne og fengselsbetjent, vi skal også utføre arbeidsoppgaver som er intime for de innsatte. Mange synes det er vanskelig å la seg kroppsvisitere av kvinner. Vi prøver å utføre disse arbeidsoppgave så skånsomt som mulig for de innsatte, sier fengselsbetjent Bitte Larsen.

- Jeg tror at det at vi er så mange kvinner har en positiv påvirkning på fangene. Det er ikke alltid de som er størst og sterkest som takler fangene best, sier miljøarbeider Lise Brynjulfsen.

Fengselsbetjent Gustavsen liker ikke at vi tar bilder av nøkler og gitter. Hun ber fotografen la være å ta bilde av henne mens hun låser opp de mange dørene på Ila.

- Jobben vår handler om helt andre ting enn å låse folk inne. Vi skal hjelpe dem på veien tilbake til samfunnet, sier Gustavsen. De som er dømt til forvaring må vise til endring for å få mulighet til å slippe ut av fengslet.

- Det er hardt når sola skinner slik. Da tenker jeg på alt jeg har tapt. Jeg kunne vært på stranda og lekt sammen med barna mine. Men nå har jeg ødelagt alt, sier en av fangene til oss.

DE SOM BLIR dømt til forvaring er avhengig av at de viser forbedring for å slippe ut. Hvis de ikke klarer å bevise at de ikke lengre er en trussel for samfunnet, kan de i teorien sitte bak murene livet ut. Derfor er flere av fangene misfornøyd med at man bruker så mange vikarer i fengslet.

- Det er klart det blir en ekstra belastning når det blir mange vikarer. Folk du kjenner kan du ha en lettere tone med, sier Omland til Dagbladet.no. Han får støtte fra en av de andre innsatte.

- Det er klart det blir bråk når man blir voktet av drittunger og ikke de betjentene vi allerede kjenner. vikarene er usikre og redde for oss, og da blir vi også mer stressa, sier han.

I forvaringsavdelingen skal de innsatte følges tett og ansatte skal kartlegge og journalføre det den enkelte innsatte gjør.

- Denne dokumentasjonen skal danne grunnlag for rapporter som viser om den innsatte har gjennomgått endring eller ikke. Derfor er det viktig for den innsatte at dette blir gjort av faglærte og noen den innsatte kjenner, sier Gustavsen.

- Fengselsbetjentene på Ila har veldig mye makt. De skal både passe på deg og være den som anbefaler eller fraråder at vi skal tilbake til samfunnet, sier Omland.

AVDELINGEN VI BESØKER ligner mest på en vanlig norsk folkehøyskole. Alle celle-dørene står åpne, to av de innsatte spiller playstation i en norsk furusofa, i gangen henger det klær til tørk. Ved bordet spiser en fange knekkebrød med geitost til et glass med melk. På bordet ligger siste utgave av Ila Nytt, fangenes egen avis. Der er det et bilde fra fangenes 1.mai-demonstrasjon, med røde flagg og stort bilde av Che Guevara. Akkurat nå er det 69 forvaringsdømte fordelt på 67 forvaringsplasser.

Statistikken viser at de fleste som har fått en forvaringsdom er dømt for drap eller drapsforsøk, voldtektsforbrytelser eller sedelighetsforbrytelser.

- Blir du glad i fangene, Gry?

- Nei. Det er jobben vår. Det er ikke dermed sagt at vi er kalde og kyniske mennesker, men vi har et profesjonelt forhold til de innsatte, sier fengselsbetjenten.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

VIL IKKE BLI GLAD I FANGENE: - Det er ikke dermed sagt at vi er kalde og kyniske mennesker, men vi har et profesjonelt forhold til de innsatte, sier Gustavsen til Dagbladet.no.
<B>MANGE KVINNER: Nærmere 40 prosent av de ansatte ved Ila fengsel er kvinner.
MYE MAKT:-Fengselsbetjentene på Ila har veldig mye makt. De skal både passe på deg og være den som anbefaler eller fraråder at vi skal tilbake til samfunnet, sier en av fangene.
HÅPER PÅ REGN: - Det er hardt når sola skinner slik. Da tenker jeg på alt jeg har tapt. Jeg kunne vært på stranda og lekt sammen med barna mine. Men nå har jeg ødelagt alt, sier denne fangen.
ILA FENGSEL: Det eneste stedet i Norge som tar imot mannlige forvaringsdømte. En stor andel av de innsatte har alvorlige personlighetsforstyrrelser og her ender mange av de som er dømt for de mest alvorlige forbrytelsene i Norge, blant annet fra Baneheia- og Nokas-saken.
VARMT: De siste dagene har det vært tungt å få sove i cellene. På flere av rommene har det vært opptil 31 grader og fangene har måtte kjøpe vifter for egne penger.
STRENG:- Jeg kan nok oppfattes som streng, sier fengselsbetjent Gry Gustavsen til Dagbladet.no. Her sammen med fange Geir Omland (47).