Guddommelig norsk

Hollywood er kjent for å ha dem i hopetall, men en ny utstilling avslører at også vaskeekte norske filmdivaer finnes.

DIVA OG NORSK FILM er ord de fleste finner vanskelig å putte i samme setning. Men de norske filmdivaene finnes. Torsdag åpner en utstilling viet temaet på Norsk filminstitutt i Oslo. - DET ER SELVFØLGELIG ingen over og ingen ved siden av Wenche Foss, sier museumsleder Svein Kojan.Maja Lunde, museumspedagog og filmhistoriker, er enig. - Hun er den eneste nålevende som virkelig har spilt rollen helt ut, sier hun.- I hvilken grad skiller den norske filmdivaen seg fra sine medsøstre i Hollywood?- Rent ytre sett bruker de de samme effektene. Pels, styling og sigaretter går igjen. Men den norske divaen er nok mer jordnær, sier Kojan.- Se bare på Inger Marie Andersen, som virkelig var stor stjerne her hjemme på 50-tallet. Hun var veldig vakker, men samtidig søt og liketil. Litt sånn jenta i nabohuset, sier Lunde. UTSTILLINGEN AVSLØRER at vi også kan skilte med glossy bilder av vakre kvinner: Gøril Mauseth, Maria Bonnevie, Ingerid Vardund, Bente Børsum, Henny Moan, Liv Ullmann, Vibeke Løkkeberg - og hvis vi går enda lenger tilbake i tid: Greta Gynt, Greta Nissen og Åse Bye. Ingen av dem står tilbake for Hollywoods mange skjønnheter. - Og så har vi de som gjorde karriere i Hollywood, som Vera Zorina, Sigrid Gurie og framfor alle Sonja Henie, sier Kojan. - De var divaer så gode som noen?Kojan og Lunde nikker ettertrykkelig. - Gurie ble lansert som den nye Garbo - mystisk, eksotisk og vakker. Og da Sonja Henie kom tilbake til Norge etter å ha vært i Hollywood, fikk hun en mottakelse som var en dronning verdig, sier Kojan. - Er «diva» et negativt ladet begrep?- Det er et begrep som ofte blir misbrukt. Man blander uttrykket med «primadonna», og da får det lett noe negativt over seg, sier Kojan.- «Diva» kommer fra det engelske ordet «divine», guddommelig, og det er da ikke negativt, sier Lunde. Å FINNE GLAMORØSE fotografier av norske kvinner i instituttets rikholdige arkiv var altså lettere enn forventet. Men noen tiår er klart sterkere representert enn andre. Hvor ble divaen av på 70-tallet?- Norsk 70-tallsfilm var sosialrealistisk så det holdt. Filmen skulle være fullstendig usminket. Og ordet «usminket» går veldig dårlig overens med ordet «filmdiva».

    eirik.alver@dagbladet.no

<HLF>Filmiva:</HLF> Ingerid Vardund (1927 -) er et eksempel på den dramatiske divaen. Her sammen med skuespilleren Frank Robert i komedien «Fifty/Fifty» fra 1957.
<HLF>Moderne:</HLF> Gørild Mauseth (1972 -) er en av de yngste du kan beskue på Norsk filminstitutts utstilling «Norske filmdivaer» fra neste torsdag. (Foto: Hans Arne Vedlog)
<HLF>Den store diva:</HLF> Wenche Foss (1917 -) har spilt divarollen med stil i alle år. Her fra ulike filmroller.
<HLF>Smellvakker:</HLF> Julie Ege (1943 -) gjorde karriere som nakenmodell og ble superkjendis på de britiske øyer.
<HLF>Debut-diva:</HLF> Ikke bare var hun svært dyktig, hun var også smellvakker. Liv Ullmann (1938 -) fra filmdebuten «Ung Flukt» i 1959. Siden ble det Bergman, Hollywood og regikarriere.
<HLF>Største norske:</HLF> Norges største kulturelle eksportartikkel og fremdeles en av verdens mest berømte nordmenn. Sonja Henie (1912-1969) spilte i en rekke påkostede Hollywoodproduksjoner på 30 og 40-tallet.