Gul spenning

Hvis snøen er gul, så er det fordi jeg har spist appelsiner.

NESTEN INGEN mat er virkelig eksotisk. Har du penger og kunnskap, kan du få tak i alt du vil. Det hindrer ikke maten - selv den kjente og vanlige - i å ha potensial til å være både eventyrlig og eksotisk. Men det er opp til deg.Ta bare appelsinen. For de fleste er appelsinen bare en del av det hverdagslige som omgir oss, noe gult og godt i glasset til frokost, en frukt som har blitt så vanlig at du ikke lenger ser den. Selv om den har reist langt, har appelsinen som ligger i fruktkurven blitt like uspennende som poteten. Noe helt annet er appelsinslang i fremmede land. Du vet aldri hvor mye sinne som gjemmer seg bak barten til de smilende marokkanske mennene, eller hvor mange sinte arbeidsløse sønner den gamle, tannløse, portugisiske bondekona har. For et par måneder siden gikk jeg langs en landevei i utkanten av en skog på et regntungt sted midt i Portugal. Falleferdige hus lente seg mot hverandre, skabbete bikkjer gjødde mot meg, og bitte små biler kastet seg rundt svingene, traff meg nesten før de kastet seg videre i den søreuropeiske, trafikale dødsdansen. Verden var skitten og fargeløs, uten snøens reinhet, eller sommerens livsglede. DET ENESTE LYSPUNKTET i denne grå verden, var de oransje appelsinene som lyste så fristende mot meg - nesten så nær at jeg kunne nå dem fra veibanen. Men aldri helt. Fristelsen var sterk, og til slutt mannet jeg meg opp, gikk forbi en sovende, godt fastbundet hund og fram til et appelsintre. Da jeg hadde plukket to appelsiner, hørte jeg en lyd fra hagen. Jeg kvapp til og mistet en av appelsinene, som rullet ned mot den sovende hunden. Hunden våknet. Jeg begynte å løpe, hunden begynte å gjø. Jeg løp mer, alle de andre hundene i nabolaget begynte å gjø. Jeg løp og løp, til jeg kom inn i skogen igjen. Selv om det aldri hadde vært noen virkelig fare, kunne jeg kjenne adrenalinet pumpe, jeg hadde melkesukkerstive bein, hold og blodsmak i munnen. På en benk, dypt inne i skogen, spiste jeg byttet mitt med andakt. Appelsinskallet var så fullt av olje at hendene ble rullingsgule og klissete av skrellingen. Og selve appelsinen var den beste jeg hadde smakt. Hver båt i det kraftige fruktkjøttet frigjorde en liten strøm av kraftig, akkurat passe syrlig saft. Dagen etter satt jeg i en fornem spisesal i et slott midt i den samme skogen, noen hundre meter unna åstedet for mitt uheroiske småtjueri. Beina mine var støle, og været hadde gått fra grått og fuktig, til svart og plaskende vått. Rundt meg satt gamle, rike mennesker med høyt hår og drakk te og spiste kake. Her skulle det spises og leves fornemt. Men da kelneren kom for å slikke skoene mine og spørre hva jeg ville ha, kom jeg ikke på noen annet enn appelsin. Nei, ikke appelsinjuice eller appelsinkake, ikke appelsinsorbet eller appelsinsufflé - bare en helt vanlig appelsin.NOEN MINUTTER SEINERE ankom den, en helt vanlig appelsin som - for å passe inn i de bombastiske, konservative omgivelsene i slottet - var plassert på en hvit porselenstallerken og kledd ut som en vakker blomst. Skallet var skåret ut som fjær eller vakre kronblader, og fruktkjøttet var oppdelt i tynne segmenter som varsomt unngikk de vanlige, trivielle båtene. Og, som om det ikke var nok punktering av mine enkle ønsker: Ved siden av tallerkenen la kelneren en kniv og en gaffel. Jeg ga ham et bedende «må-jeg»-blikk, og han svarte med et bestemt, «gjett-om-du-må-hvis-du-skal-spise-her»-blikk.Det er ikke så lett å spise appelsin med kniv og gaffel, men etter hvert fikk jeg dreisen på det. Og, da jeg til slutt glemte å bekymre meg for hvor tåpelig jeg så ut, begynte jeg å like det. Selv om appelsinen fra naturen side var nokså lik som gårsdagens, var smaksopplevelsen en helt annen. Det skyldes ikke bare overgangen fra spenningen på den skitne landeveien til den sedate stemningen på slottet.Det er kanskje ikke så ofte vi tenker på hvordan en appelsin egentlig smaker. Appelsinen har blitt så vanlig at vi ikke lenger legger merke til det viktigste: smaken og konsistensen.Det virkelige spennende med appelsinen er hvordan den forvandler seg alt etter hvordan den serveres. En håndskrelt appelsin er påskefjellets perfekte påfyll av sukker, væske og C-vitaminer. Den føles som et lite måltid, der den må bites hardt, den må tvinges til å gi fra seg sin søte saft. En oppskåret appelsin, på den annen side, er en fest i munnen der alle er invitert. De myke saftbeholderne i fruktkjøttet trenger bare en liten, forsiktig klem med tunga for å fylle munnen din med saft. APPELSIN OG INGEFÆRSALATJeg vet ikke om dette egentlig er en salat, for den inneholder ikke noe grønt, men den er en slik rett som jeg liker å servere før middag, som noe friskt og lett, så den fyller i hvert fall rollen til en salat. Den friske, søtsyrlige smaken til appelsinene passer perfekt sammen med den søte, krydrede ingefæren.Dette er en av de geniale (ingen overdrivelse) rettene som er helt eksepsjonelt enkle å lage. Det eneste du bør passe på er å hakke ingefæren skikkelig fint. Til det trenger du en skikkelig skarp kniv.2 appelsiner2-3 cm av en ingefærknollSkjær vekk skallet av appelsinene og skjær dem i omtrent 1 cm tynne skiver. Legg skivene utover på tallerkener. Skrap vekk skallet på ingefæren med enden av en skje. Skjær den i løvtynne skiver, skjær skivene i strimler og strimlene i biter. Fordel ingefærbitene utover appelsinskivene. KARRI OG APPELSINSUPPEEn annen side av appelsinen. Her opptrer appelsinen sammen med de klassiske karriingrediensene og resultatet er en temperamentsfull suppe som varmer deg inntil margen etter en lang skitur. Du får selv avgjøre hvor mye chili du vil bruke, men jeg pleier å like det best når den er så sterk at det er litt, men ikke veldig, ubehagelig å spise. Forrett til 4 personer15 gram smør1 middels stor løk3 gulrøtter2 fedd hvitløk750 ml kyllingkraft (eller -buljong)3 nellikspiker2 kardemommefrø1/2 chili, helst tørket12 svarte pepperkorn1/2 ts kummin6 allehåndefrø 4 tynne skiver ingefær1/2 liter fersk appelsinjuice, helst blodappelsin2 appelsiner2 ts revet appelsinskallHakk løken og hvitløken. Varm smør i en gryte eller dyp stekepanne. Stek løk og hvitløk på lav varme i 10 minutter til den er myk og blank. Riv gulrøttene og ha dem i gryta. Hell over kyllingkraften. Ha alle krydrene i en krydderpose. (Ingen krydderpose? Bruk et kjøkkenhåndkle som du knyter sammen med en hyssing, eller en teklype.) Kok på lav varme uten lokk i 30 minutter. Ta ut krydderposen. Hell blandingen i kjøkkenmaskinen, og kjør til den er helt jevn. Hell oppi appelsinjuicen. Skjær vekk skallet fra appelsinen. Hakk den i små biter med en veldig skarp kniv. Det er meningen å få små biter uten å klemme ut all saften. Ha suppe tilbake i gryta og varm opp. Fordel på tallerkener, ha i appelsinbitene. Strø over litt appelsinskall. KARDINALENS APPELSINDette er en gammel romersk spesialitet som passer dårlig for folk som er veldig nøye på å opprettholde et strengt skille mellom saltmat og søtmat. Romerne var og er noen forferdelige jålebukker, så halve poenget her er å skjære ut appelsinen slik at den ser ut som en blomst.2 appelsinergodt, halvgrovt havsalt eller fingersaltlitt olivenoljeSkjær ut appelsinen så kunstferdig du bare kan. Du trenger en skikkelig skarp kniv, sånn at du ikke ender opp med å klemme ut masse saft. Begynn med å skjære skallet i 2 cm brede kronblader fra toppen og nesten til bunnen.Strø over salt og litt olivenolje. Forsøk å spise med kniv og gaffel. Meninger om mat? Bli med i diskusjonen på vårt matforum! andreas.viestad@dagbladet.no

Gul spenning
<HLF>Søtt og syrlig:</HLF> Appelsinsalat med ingefær.
<HLF>Temperamentfull:</HLF> Appelsinsuppe med klassiske karriingredienser som varmer etter en lang skitur.