Gullfuglen

Høstjakta er i gang. Anda på frogner er selve lykketreffet.

Fredag hadde aldri vært på Le Canard (Anda), en av Oslos Michelin-behengte stjernesteder, og ble umiddelbart betatt av det historiske stedet. Her mesket tyske offiserer seg under krigen - den gangen med den første eierens jødestjerne sentralt plassert.

Denne tidlige ukedagen var gjestene så få at Robinson og Fredag uten blygsel kunne få en sightseeing gjennom herskapsgården på Frogner. Og siden høsten ennå ikke hadde tatt kuldegrep, drakk spiseparet champagne på terrassen mens de studerte menyen. Her fikk de små vannbakkels med trøffelkrem og ostekjeks.

- Jeg bare må ha vaktel, gåselever, ribbe og …, begynte Robinson.

Den ni retter store ukemenyen (1250,-) var en fransk-norsk blanding av fristende råvarer. Gjestene kan fritt velge å redusere antallet godsaker eller gå for tre-retteren (495,-). De som bare vil nyte gode glass fra kjelleren har også en rimelig tapastallerken å plukke fra (260,-). Og premiefuglen selv er ikke fransk, men fra Telemark, og kan fås som en spesialrett i to serveringer.

Robinson og Fredag klarte til slutt å plukke ned fem retter fra kartet, men med så mange ulike smaker ga de opp tanken på å velge vin selv. Det ville trolig ikke vært økonomisk å gå for noe annet enn vinmenyen (725,-), heller. Robinson så ingen flasker under 500-lappen, og det skulle vise seg at servitøren var sjenerøs med de utvalgte glassene - i alle fall mengdemessig.

- Finnes det en topprestaurant som ikke har kongekrabbe som forrett? undret Robinson.

Begge valgte Le Canards versjon; med lune klør og mild salat på en maisbliny. Kloa i smaken kom verken fra havkjøttet eller urtene, men en tomatchutney.

De fulgte opp med gåselever, dandert som en kake mellom en variant av rugsprø, en god kombinasjon av silkemykt og knasende.

Gullfuglen

- Legger du merke til hvordan de på flere av rettene fargelegger høstlig? spurte Fredag.

For gjennom flere retter danderer og smaksetter kjøkkensjefen med gul ringblomst, grønn hyllebærekstrakt, varmoransje kantareller og dyprød tomat.

Robinson slurpet i seg kantarellsjyen som blandet seg skogsdeilig til vaktelen, denne minste hønsearten som er så mild i viltsmaken. Fredag ble stille over anda, alltid et godt tegn på suksess fra den kanten.

Oslos høyeste servitør presenterte vinvalgene både innsiktsfullt og forståelig. På et tidspunkt måtte han nærmest unnskylde det utelukkende italienske utvalget denne kvelden i det franske huset. Bortsett fra tyske Riesling-viner til forrettene.

- Denne er en spesielt god flaske som ikke er drukket opp fra et selskap vi hadde i helga, sa servitøren og pekte på en Fastaia 2000 fra Sicilia. Den skulle gå til Robinsons filet og ribbe av en norsk gris.

- Prøver de å kvitte seg med rester eller lar de oss sjenerøst få en ekstra dyr og god vin vi ellers ikke ville ha fått? undret Robinson, uten å spørre direkte.

Ingenting galt med den, men svaret kom dagen etter et kikk i vinlista på restaurantens nettside: Til 570 kroner er den en av de billigste på kartet. ■

robinson&fredag@dagbladet.no

Den perfekte andungen: På Le Canard kan du meske deg til de ytterste prismessige høyder, men også velge mer nøysomme alternativer. Uansett får gjestene oppleve et andektig restauranthus som blander franske og norske råvarer på en utsøkt måte.
Den perfekte andungen: På Le Canard kan du meske deg til de ytterste prismessige høyder, men også velge mer nøysomme alternativer. Uansett får gjestene oppleve et andektig restauranthus som blander franske og norske råvarer på en utsøkt måte.
Vis mer
Gullfuglen