Gullfunn på Røros

Mat og omgivelser man normalt bare kan drømme om.

-  NESTEN FOR GODT til å være sant!

Lykksalighet favnet Robinson og Fredag denne sommerkvelden på Røros. Vårt stolte gruvesamfunn fra 1600-tallet kom på UNESCO\'s verdensarvliste allerede i 1980, og har egentlig alt en turist med en smule interesse for historie og kultur kan ønske seg.

De bratte gatene med svært godt bevarte trehus. Kirken, Rørosmuseet, kunsthåndverk, Røros-tweed.

Og mat! Hvilken mat!

Robinson og Fredag hadde igjen lyst på fisk og freste fra kafé til kafé, der de etterlyste fjellørret med rømme.

-  Men er det oppdrettsfisk?

-  Mumle, mumle, svarte serveringspersonellet både her og der.

Inntil vi kom til Vertshuset Røros.

-  Oppdrett? Ikke her nei.

BLIKKET DE FIKK VAR FULLT av forakt for den form for matproduksjon.

Og da Robinson og Fredag fikk menyen i hånda, skjønte de at de nesten hadde fornærmet vertskapet. Der fantes ikke snev av kunstighet.

-  Vi legger vekt på råvarene, står det i menyen som for øvrig er eksemplarisk med innbakt historie, kloke ord og skikkelig innføring i vinenes opprinnelse. Dertil tilgjengelig brosjyre med restaurantens historikk. Tilsvarende brosjyre er blitt etterlyst på utallige restauranter i mange år.

Robinsons blikk falt på en forrett; stekt fjellfisk med marinerte rødbeter og pepperrotrømme og bønnfalt kelneren om å få den som hovedrett.

Intet problem for den rutinerte og svært blide kelneren som hadde sitt fødested et sted langs trøndelagskysten.

-  Om hun lengtet etter bølger og sjø?

-  Nei, æ savne itj havet. Når æ høre måsen, e\' æ berga. Æ kainn itj tænk mæ å fløtt fra Røros.

Det kunne ikke Robinson og Fredag heller på en stund. Det eneste de beklaget var at Vertshuset ikke hadde overnattingplass for dem i den vakre Rørosbakgården i stabbur og loft, opppusset i samarbeid med Riksantikvaren.

Trøsten ble maten. «Vårt kjøkken er vår stolthet», reklamerer vertshuset. Det kan de med rette fortsette med.

ROBINSONS FJELLFISK, denne dagen røye, med pepperrotrømme, var bedre enn ord i en meny kan beskrive. Og mandelpotetene, ovnstekt med grovsalt og olivenolje, en opplevelse. Fredag fikk stekt fjellfisk med mangosalsa, saltbakt mandelpotet, dyrket på stedet, og sitrusrømme.

-  Lekkert og godtgodt, sa Fredag.

-  Kombinasjonen av lokal tradisjonsmat og middelhavskjøkken er usedvanlig spennende.

Kjøttrettene var også freidig preget av andre lands matvaner, så som whiskygrava reindsdyrsmørbrad, varmrøkt reinsdyrhjerte med basilikummajones og parmesan eller Ramm-Olavas Lammemedaljonger med timiansmør og hvitløkpotet. Kjøttrettene til lun rødvin skal inntas neste gang. Da skal det ule rundt hushjørnene, der snøen knitrer under støvelsåler i minus 35. Minst.

Vertshuset er medlem av De historiske spisesteder i selskap med steder som Lyststedet Bellevue og Fløien Folkerestaurant i Bergen.

Robinson og Fredag konsentrerte seg nå om dessertkartet, og Fredag var raskest ute med å bestille fritert fjellost, servert med multer og gourmetrømme, alt selvfølgelig fra Røros.

-  Rågodt, tiltrådte Robinson som rappa en bit av den litt salte osten som passet fremragende til søte fjellbær, men Robinsons ostekake fra Galåvolden gard, servert med bærcoulis og gourmetrømme sto også til toppkarakter.

-  Selv sukkerbitene er spesielle, sa Fredag som mot normalt forsynte seg av dem til kaffen.

Og bortsett fra sukkerbitene og enkelte grønnsaker, er alle råvarene fra distriktet, økologisk dyrket og mat fra dyr som får beite fritt i landskapet. Fisken har adresse i antakelig iskalde fjellvann.

NÅR DERTIL VINEN var god og rimelig; Eaglehawk Chardonnay fra Australia, 285 kroner for ei flaske, kunne det ikke blitt bedre.

Litt ettertanke ble det også plass til gjennom noen ord fra menyen: «Først når det siste treet er kuttet ned, først når den siste elva er forurenset, først når den siste fisken er fanget, først da vil mennesket finne ut at penger ikke kan spises». 

robinson&fredag@dagbladet.no

Kultur i veggene: Vertshuset på Røros ligger i den bratte Kjerkgata med kultur og tradisjon inne og ute. En vellykket påbygging under glasstak kler det gamle huset.