«Ha deg vekk!»

Jeg er ikke sur! Det vet du uansett ingenting om. Og hva har du egentlig med meg å gjøre?

KJÆRE DUSTEDAGBOK. Røykeslutten går bra. Jeg har ikke tatt et eneste trekk siden lørdag, og jeg har ingen planer om å gjøre det heller. Jeg er skuffet. Hvilke tåper skremte meg i så mange år og sa at røykeslutt var vanskelig? Oppskrytte greier. Jeg kunne ha sluttet for lenge siden. Jeg har glemt røyk. Nå tenker jeg mest på Ben Affleck, København og strikking. Helt normalt. Jeg har ikke engang lyst på røyk. Jeg merker ikke noe særlig røykesug - jeg har så å si glemt røyken. Dette dagboktullet skal snart ta slutt. Jeg er friskmeldt. INGEN PROBLEMER! FOLK SPØR MEG om jeg merker noe. Om det er vanskelig. NEI! DET ER IDIOTISK LETT! Det er forresten ikke nødvendig å spørre meg mer om det. For jeg er røykfri nå. Det eneste problemet er at magen min fortsatt er kjempestor, men det er ingenting inni der. Men litt magetrøbbel stopper meg ikke. DET ER FOLK SOM ER PROBLEMET NÅ. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd i 2003, men det virker som om verden er slått av hengslene. 2000-viruset slo endelig til. Tre år for seint. Vi har blitt sendt tilbake til kijpe 1962, men det er bare jeg som vet det. Noe er i alle fall veldig, veldig galt, for dere irriterer meg noe så jævlig. For eksempel: Kollegene mine har plutselig fått middels til svært lav IQ. De kan knapt skru på en datamaskin: Har de blitt hjerneskadd i løpet av jula? Han som liksom skal være sjefen min... Faen, jeg er sinna på han nå. Komme her å spørre om JEG kan skrive en sak til i morra? Han som liksom skal være kjæresten min. Grrrrrrr. Kama-føkking-sutra-glem-det. Jeg gjør det slutt. Nikotinslave-vennene mine som slett ikke er mine venner lenger. De er tvert om bare venner med en gift som ødelegger lunger og omgivelser. Og så tette at de ikke skjønner at de lett kan slutte med dritten. DET ER FORRESTEN ikke bare menneskene som har blitt helt rare. Hele verden har plutselig blitt helt rar, liksom. Spesielt de nære ting: Å se noe særlig poeng i å jobbe. Jeg skjønner heller ikke vitsen med å gå på cafè lenger. Og hvorfor skal JEG ut på ski? Hvorfor må JEG skrive unyttige artikler? Dette er en verden av overdrevet positive folk. Er dere med i ten-sing og går dere natteravn alle sammen, eller? Jeg hater... alt! Er du enig i at det er ingen sak å stumpe røyken? Delta i vårt røykeslutt-forum! astrid.meland@dagbladet.no

<HLF>HATOBJEKT:</HLF> Overdrevent positive folk. Idioter. Foto: Astrid Meland
<HLF>Ehh... Meg:</HLF> Sånn skal det være. Takk til min <KUR>venninne</KUR> Maya for oppmuntrende fotomontasje. Foto: Maya Glimsdal