Hadde 100 kvinner i Europas siste harem

Bare én mann hadde adgang. For 100 år siden flyttet den siste kvinnen ut.

ISTANBUL (Dagbladet.no): Fortsatt står soldatene vakt utenfor Dolmabahce-palasset i Istanbul, selv om det ikke bor kongelige her lenger.

Herfra flyktet den siste sultanen i 1922. Det osmanske riket falt, den tyrkiske republikken ble opprettet.

Mer enn 400 år med haremsliv var over i Europa. Den tusenårige, polygame skikken der én mann bor med tallrike kvinner rundt seg ble avsluttet, selv om den fremdeles lever videre i andre kulturer.

NÆR ALLE SOM BODDE I HAREMET var brakt dit som slaver, bortsett fra sultanens egne barn. Fortsatt kan man vandre i eliteslavenes gemakker i Dolmabahce-palasset.

- Her bodde sultanenes barn, kone og andre familiemedlemmer. Haremet var forbudt område for alle andre menn i verden, sier guiden Sami.

De siste seks osmanske herskerne bodde i palasset, hver med rundt 100 beboere. Det var småtteri i forhold til haremstørrelsen sultanene opererte med i glansperioden på 1600-tallet, da haremene kunne bestå av opptil 1000 kvinner.

HAREMET VAR NOK ET SKREKKABINETT for mange av kvinnene. For andre var det en praktisk måte å organisere familielivet på.

- Ordet harem betegner den private delen av husholdet, den delen av huset som er satt til side for kvinnene. I store harem fant man vanligvis legitime hustruer, konkubiner, kvinnelige husholdsslaver, barn og gjerne kvinnelige slektninger, sier Marte Bogen Sinderud til Dagbladet.no. Historikeren ved Høgskulen i Volda disputerte nylig over emnet eliteslaveri i Ngaoundere i det nordlige Kamerun.

EKSTREMT DYRT: 
Hva Dolmabahce-palasset ved Bosborus\' bredde kostet er usikkert. Enkelte kilder hevder det var fem millioner ottomanske gullpund, det samme som 35 tonn med gull. Det vi vet er at osmanerne ikke hadde råd til det. De måtte låne penger i utlandet. Foto: SCANPIX
EKSTREMT DYRT: Hva Dolmabahce-palasset ved Bosborus\' bredde kostet er usikkert. Enkelte kilder hevder det var fem millioner ottomanske gullpund, det samme som 35 tonn med gull. Det vi vet er at osmanerne ikke hadde råd til det. De måtte låne penger i utlandet. Foto: SCANPIX Vis mer

FORESTILLINGENE OM HAREMET har vært preget av sydende framstillinger av eksotisk sex, dampende vannpiper, varme bad, oljeinnsmurte kropper, hedonisme og masseorgier. 

Livet var nok mer ordinært for mange av kvinnene, selv om de var ufri og ikke kunne bevege seg i de vakre hagene langs bredden til Bosborus.

Haremet fungerte som arbeidskollektiv som holdt hjulene i gang i det kongelige husholdet.

- Seksuell aktivitet var strengt regulert. Herskeren kunne ikke uten videre ta for seg av de han ville. Konkubine-rekrutter ble opplært av eldre kvinner. Vanligvis var det disse som bestemte når en ung konkubine var fysisk rede til å ha sex med herskeren, sier Bogen Sinderud. 

I PRAKSIS var det likevel slik i mange harem at kvinnene var tilgjengelige hvis herskeren ønsket å ha sex med dem, som i haremet Bogen Sinderud forsket på.

- Der var det strenge regler, men regelverket ble ikke fulgt, herskeren tok for seg seksuelt av dem han ville, sier Bogen Sinderud.

Da hun intervjuet tidligere konkubiner hadde hun en forventning om at de skulle snakke om seksuell utnytting. Noen gjorde det, men mange fremhevet også at det var altfor lite sex i haremet.

- Der var det mange hundre kvinner og én mann. Det sier seg selv at under slike forhold ble det ikke mye sex på hver av kvinnene, fortsetter historikeren.

I DOLMABAHCE-PALASSET bodde slavekvinnene i smakløs luksus.

Hele verden ga sultanen gaver. På parketten ligger det et løent isbjørnskinn, en gave fra tsar Nikolai i Russland. En titt i sultanens bad, eller hamam, viser at det er utført i verdens dyreste marmor, egyptisk alabast.


Meissenerporselen
 og gullbelagt servise står stablet på kjøkkenet. Elfenben er utstilt i paradehallene. Veggene er dekket av kostbare kunstverk laget av venetianske malere som kom hit ens ærend for å male. I hjørnene står forgylte kandelabere, verdens dyreste steinway-flygel og enorme krystallvaser. Verdens tyngste lysekrone på 4.5 tonn henger i taket, donert av den britiske dronningen Victoria.

- Ingen menn slapp inn, gjentar Sami, før han går gjennom de viktige unntakene: Sultanen selv, selvsagt, sønnene hans under en viss alder og dessuten språklæreren til jentene. De skulle ha den beste opplæring. 

Dessuten hadde de svarte evnukkene (kastrerte menn) oppgaven med å vokte kvinnene i haremet. De hadde ifølge harem-mytologien visstnok også seksuelle forhold til kvinnene, hvordan de løste det er uvisst.


DE HVITE EVNUKKENE
 slavet også i haremet, men de var ikke betrodd så alvorlige oppgaver som å passe på kvinnene, siden de ikke ble fullt kastrert, men bare fikk deler av penis og testikler fjernet.

Både de kvinnelige og mannlige slavene var gjerne krigsutbytte som ble gitt i gave til sultanen. De var jøder eller kristne, siden muslimer ikke kunne gjøres til slaver. Jenter fra Russland, Georgia og Armenia var blant favorittene, på grunn av sin lyse hud.

- Også den mannlige delen av administrasjonen i det osmanske riket besto av slaver. Fordelen med å bruke slaver var at de, på grunn av sin marginale sosiale status, ble ansett for å være mer lojale enn frie menn. Dette bidro til å øke herskerens kontroll over statsapparatet, sier Bogen Sinderud.

I år er det 100 år siden ungtyrkerne gjennomførte sin fredelige revolusjon, tvang sultanen til å oppløse parlamentet og arrangere valg. Det ble opptakten til dannelsen av Tyrkia, den siste sultanens sorti og frigivelsen av eliteslavene ved haremet.

DEN FØRSTE SULTANEN som bodde i Dolmabahce-palasset var Abdül Mecit, som bare var 16 år da han overtok tronen etter farens død.

Abdül Mecit beordret byggingen og flyttet hit med familien, konkubinene og hele sitt hoff i 1856. Han ville bo mer moderne enn i det 400 år gamle sultanpalasset i byen. Riket var på randen av økonomisk ruin. Men sultanen sparte ikke.

- Han ville vise at det osmanske riket var sterkt, sier guiden, som er stolt over hvor luksuriøst og moderne palasset var.

Luksusen kunne ikke skjule det faktum at riket knaket i sammenføyningene og at nasjonalismen var på fremmarsj. De europeiske stormaktene ventet bare på at «Europas syke mann» skulle gå i oppløsning slik at de kunne dele landområdene seg imellom.

DE ØKONOMISKE PROBLEMENE skal visstnok ha økt dameinteressen til sultanen, som trakk seg mer og mer tilbake og overlot styringen av riket til andre mens han forlystet seg med sprit og unge palasskvinner.

Da han døde av tuberkulose som 37-åring hadde han rukket å få 47 barn som vi vet om.

- Han var den kjekkeste sultanen, ung og pen, moren hans var russisk. Han var svært omsvermet og hadde forskjellige forhold, men han var ikke gift med alle, sier Sami.

Også denne sultanen fulgte islamsk lov.

- I følge reglene hadde sultanen fire koner, hehe, sier omviseren.

HANS MOR, med tittelen valide sultana, var den mektige sjefen i haremet. Kvinner i denne posisjonen arrangerte giftemål, fordelte arbeidsoppgaver, styrte finansene og oppdro konkubinene til sønnene sine. Den grandiose innredningen i sultanmorens soverom i palasset gjenspeiler hvor mektig kvinnen var. Ingen hadde finere rom.

Nummer to på rangstigen var døtrene til sultanen, dernest kom sultanens fire koner, kadin. Gözde var jenter som nylig hadde fanget sultanens interesse, dernest ikbal, damer han lå med, altså elskerinner.

Sultanen måtte forbeholde fredagen til konene. Evnukkene holdt rigid kontroll med det rullerende besøkssystemet, selv om de av og til lot seg bestikke.

KVINNENE KONKURRERTE og dannet allianser. I haremet fikk de opplæring i islam, dans, sang og instrumentbruk. Visstnok fikk de også lære hvordan de skulle tilfredsstille sultanen seksuelt.

I de store hallene i Domabachepalasset samlet de seg til middager og fester, selv om mange avskydde hverandre.

De kjempet om makt. Målet var å tiltrekke seg en av prinsene eller sultanen selv, og føde sønner, få eget rom og slaver under seg. Det aller beste var å få innsatt sin egen sønn som sultan, slik at kvinnen selv kunne bli sultana.

For å bli lagt merke til sminket deg seg møysommelig, gikk med parfyme, dyre smykker og skiftet kjoler etter årstid.

Til enhver tid var 10 - 15 slaver utvalgt til å være kongelige tjenere eller elskerinner, utvalgt av sultanens mor, som det altså gjaldt å holde seg inne med. Jentene som fikk dette oppdraget oppholdt seg i sultanenes private rom.

Natten før sultanen skulle ha en jente hos seg ble hun oppsøkt og fikk beskjed. Forskjønnelsesprosesser ble satt i gang etter alle kunstens regler.

- Det er ingen tvil om at de søkte konkubiner for sex. Men sex var en liten del av det å være konkubine. I haremet i Ngaoundere i Nord-Kamerun var det slik at herskerne vanligvis omgav seg med en gruppe favoritter. De aller fleste kvinnene derimot hadde aldri noen som helt fysisk kontakt med herskeren, sier Bogen Sinderud.

Vold var ikke uvanlig. For eksempel vansiret kvinnene hverandre for å komme bedre ut av skjønnhetskonkurransen.

Det ble for mye for noen. To sultaner er blitt kjent for å ha beordret hele sitt harem drept, en fordi han ble paranoid av intrigene, den andre av kjedsomhet.

KVINNER VAR INNFLYTELSESRIKE i deler av det osmanske samfunnet. Det toppet seg i en periode på rundt 130 år da kvinnene rett og slett hadde makta.

- På 15- og 1600-tallet ble sultanens harem palassets politiske sentrum. Det snur opp ned på de vante forestillingene om hva et harem er for noe, sier Bogen Sinderud.

Perioden ble innledet av Nurbanu, som styrte på vegne av sin forfyllede sultanektemann Selim II. Hun tok kontrollen i 1574.

I tiårene framover fortsatte sterke mødre og koner å manipulere svake sultaner. De fikk motstandere drept og truende familiemedlemmer innesperret, og holdt slik posisjonen.

Da perioden med kvinnestyre var over på slutten 1600-tallet var også Det osmanske rikets storhetstid over.


DET OSMANSKE HAREMET
ble oppløst og forlatt i 1909 da en av de siste sultanene ble sendt i eksil av de revolusjonære ungtyrkerne.

Med seg fikk sultanen noen få av sine favoritter. 370 konkubiner (gamle eller annenrangs etter sultanens standard) og 127 evnukker fikk sin frihet, mens alle medlemmene i det osmanske dynastiet måtte forlate landet.

Fortsatt lever sultanens etterkommere. 96 år gamle Ertuðrul Osman er per dags dato det 43. osmanske overhodet og barnebarnet til en av de siste sultanene.

Han bor uten harem i New York.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

<B>TOK OVER SULTANENS BOLIG:</B> Tyrkias store nasjonalhelt Kemal Atatürk bodde i palasset de siste tre månedene av sitt liv. Han døde i denne sengen for 70 år siden, i 1938. Klokkene er stoppet på 09.05, tidspunktet han døde.
UBESTEMMELIG STIL:</B> Palasset fikk overdådig dekor med alt det arkitekten likte ved europeisk arkitektur. Rokokko, nyklassisisme, barokk og empire ble blandet. Eklektisk mener noen, andre hevder palasset ser ut som et kitsjsukkertøy som passer best i Las Vegas.
SULTAN ABDÜL MECIT: Var den første sultanen som flyttet inn i Dolmabahce-palasset. Han fikk 47 barn med mange forskjellige kvinner.
<B>EKSKLUSIV MARMOR:</B> I palassets hovedbad er veggene kledd i alabast, det fineste, egyptiske marmor.
<B>DEN SISTE SULTANEN:</B> Mehmet Vahideddin ble det osmanske dynastiets siste sultan. I 1922 hoppet han på et britisk skip fra Dolmabahce-palasset og stakk fra landet. To år sendere ble kalif Abdülmecit II og resten av familien også sendt ut av landet.
VIRKELIGHETSNÆRT:</B> Det er blitt laget utallige kunstverk som fremstiller livet i haremet, det ene mer virkelighetsfjernt enn det andre. Denne tegningen laget av A.I. Melling ligner oppbygningen i haremet i det mest kjente sultanbostedet i Istanbul, nemlig Topkapi-palasset.
<B>STRENGE REGLER FOR KVINNENE:</B> Ikke bare var det manneforbud i haremet, kvinnene fikk ikke oppholde seg i de offisielle delene av palasset, der de viktige seremoniene og festene ble holdt. I haremet kunne de følge festene fra disse vinduene.
BARNEROM:</B> Haremskvinnene forsøkte etter beste evne å få barn, noe som økte deres prestisje i harems-hierarkiet. Her et av barnerommene i haremet.
HOLDER VAKT: Tyrkiske soldater står fortsatt urørlig vakt utenfor palasset i dag. Her hjelper vakthavende offisier en menig med å tørke svetten.
SULTANMORENS SOVEROM: Var blant de mest luksuriøse rommene i Dolmabahce-palasset. Det gjenspeilet hennes store makt.
HAREMSKVINNER:</B> I Dolmabahche-palasset var det seks bad hvor kvinnene vasket seg. Om livet var så eksotisk som i de romantiserende kunstverkene er heller tvilsomt.
TOPKAPI-PALASSET:</B> <a href=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,903112,00.html>Her bodde</A> de osmanske sultanene med sine konkubiner de første 400 årene etter at de inntok Istanbul. Her var også rikets største harem, med over 1000 kvinner på et tidspunkt. På midten av 1800-tallet ønsket sultanen seg noe mer moderne og flyttet. Da ble haremet også vesentlig mindre.
SEREMONIHALLEN:</B> I denne festsalen i palasset tok sultanen imot sine prominente gjester. Salen kunne huse 2500 menn. Krystalllysekronen i taket er verdens tyngste med sine 4,5 tonn. Kvinnene i palasset fikk ikke komme hit.
SJEFSEVNUKKEN:</B> Dette bildet fra 1912 viser sultan Abdül Hamit IIs sjefsevnukk. Menn i denne posisjonen var slaver, men likevel rike og mektige. Å ha full tilgang til sultanen ga mye innflytelse.
EN TYKKFALLEN SULTAN:</B> Dette er soverommet til sultan Abdül Aziz I. Amatør-bryteren hadde en spesialbygget, diger seng fordi han veide 150 kilo.
MEKTIGE ROXELANA:</B> Harmeskvinnen karret seg opp fra å være konkubine til å bli sultanens førstekone. Hun kuppet makta da hun i 1553 klarte å overbevise sultanen om at hans kjekke og populære sønn skulle drepes. Hun beredde veien for sin egen sønn Selim.
<B>KRYSTALLTRAPPA:</B> I den offisielle delen av Dolmabahce-palasset imponerer fortsatt denne trappa besøkende. Den er formet som en dobbel hestesko og laget i Baccarat-krystall, messing og mahogny.
LIVET I HAREMET:</B> Dette maleriet av franskmannen Jean-Leon Gerome skal være en scene fra terassen i haremet i Topkapi-palasset i Istanbul.
<B>EN RUSSISK BJØRN:</B> Dolmabahce-palasset er fylt med gaver fra utenlandske statsledere. Tsaren av Russland ga denne skinnfellen.
ALLE VAR SLAVER:</B> Sultenens harem ble bygget opp av krigsutbytte og gaver. Noen jenter ble solgt av sine egne foreldre som barn, og presentert for sultanen når de ble pene og gamle nok. Dette <a href=http://www.orientalist-art.org.uk/troul.html>maleriet</A> skal fremstille en tjenerjente i haremet.