Hadde 1000 kvinner i haremet

I sine glansdager var sultanene verdens mektigste menn. Det er åtti år siden den siste av dem måtte forlate haremet og ble jaget ut av Tyrkia.

- HAN HADDE ET FINT LIV, SULTANEN. Vi er på vei inn til det aller helligste. Vår tyrkiske omviser mumler om kona som ville ha kverket ham om han gjorde det samme. Han smiler bare, og åpner matt døren til harmet. Vi er heldige. For 80 år siden hadde ikke vi sluppet inn her, og ingen andre heller. Vi er i Istanbul, byen som var det mektige sentrum i det osmanske riket. Her, i Topkapi-palasset, hersket sultanene i nesten fem hundre år, makta tok de på midten av 1400-tallet. I morgen, tredje mars, er det åtti år siden de ble jaget fra landet. MEN ONLY. - Her kom han ridende inn. Bare sultanen og sønnene hans hadde tilgang til haremet. Det bodde opptil tusen kvinner i haremet, alle hadde som mål å bli sultanens favoritt og føde ham en sønn. - Det er ikke så morsomt her lenger nå, smiler guiden skjemsk. Vi, som vet at Nidarosdomen har mer enn én skarp utfordrer, skjønner ikke hva han mener. Blir han ikke blendet av de asurblå flisene, den iskalde, hvite marmoren som er silkeglatt å ta på, de tykke persiske teppene, den stramme naftalin-lukta og blomstene i gull som glitrer i taket? - Nei, for nå har alle damene flyttet ut, ler han, og lukker oss inn i tomme, iskalde, private rom. Vi går ned den nyoppussede stien med obsternasig småstein i uforståelig mønster. Den fører oss forbi de små soverommene til de svarte evenukkene som slavet her. For et par år siden fikk myndighetene én og én av de bittesmå steinene fjernet og vasket i dette inngangspartiet. Etter den møysommelige jobben ble de satt tilbake, én og én. Tyrkerne tar vare på sin eldgamle stolthet, som nå har blitt museum. VI ER NESTEN ALENE. Det er vinter i Istanbul, den verste på 60 år får vi høre. Det må være grunnen til den matte glansen i øynene til vår omviser. Istanbulerne er litt som huggormen, tenker jeg, de blir slappe når det er så kaldt. Ikke en gang i basaren orker de å kjøpslå som vanlig. Her kom sultanen med sin høye turban og keftanen med gullbroderi ridende inn mens undersottene bøyde seg i ærefrykt. Steinene var her for at hesten ikke skulle skli. Og det drypper fra alle fra takene uten takrenner som gjør oss våte langt ned i halsgropa, men glatt er det ikke, selv med slitte joggesko på. Det klaprer i ivrige føtter istedenfor hestehover i 2004. Vinteren er en genial tid å oppsøke slike store serverdigheter på. Køen er ikke-eksisterende, og nordmenn tåler kulda. DEN GANG SENTRUM I UNIVERSET. Som herskere over det osmanske riket var sultanene de mektigste av de mektige i verden. Utendørs har vi allerede blitt blendet av kritthvit marmor, iskald snø på høyden over Marmarasjøen. Men noe makt er det ikke igjen her. Sultanen viste seg sjelden offentlig. Her, i sitt hvite palass, levde han et liv omgitt av luksus og de vakreste av alle kvinner. Sultan Mehmet 2 knuste byen som var romernes til ruiner, før han erobret den fra dem. Han bosatte seg her. Og i dag står sultanenes palass fortsatt som det var. VI SNIKER RUNDT PRIVATE HJØRNER. Det arabiske ordet «harem» betyr forbudt. Her bodde sultanes koner, konkubiner og barn. De ble passet på av de svarte evenukkene. Sultanen og sønnene var de eneste som hadde tilgang til de 400 rommene, bortsett fra dem som bodde her. Sultanens sønner levde et risikofyllt liv. Hvem som skulle etterfølge sultanen var et høyt spill der de ulike kvinnene forsøkte å framheve sin sønn. Tradisjonen fra europeiske monarki, der eldstesønnen fikk makta, eksisterte ikke her. I haremet finnes det derfor også et fengsel. Her ble sultanens brødre som ikke fikk lov til å etterfølge ham plassert, om de ikke ble drept. Sultanen Selim 1 ble den første som også fikk tittelen kalif da han erobret Egypt i 1517. Han var også kjent for å drepe alle sine mannlige slektninger bortsett fra en eneste sønn. Slik sikret han at ingen rivaliserte om å bli etterfølgeren hans. Hans eneste overlevende sønn ble Süleyman, og i hans tid nådde det osmanske riket sitt maksimum, fra Algerie til Det kaspiske hav og fra Ungarn til Den Persiske Gulf. Vest-Europa slapp bare så vidt unna, da den osmanske hæren ble drevet tilbake utenfor Wien i 1529. DET VAR VARMERE HER FØR. 24 timer i døgnet var det fyr på peisene, som finnes i hvert eneste rom av betydning. 200 slaver hadde som eneste jobb å sørge for ved. Under marmorgulvet i sultanens bad kom varmen vannbåren. Og vann hadde mye å si. - Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men det er vannkraner i nesten hvert eneste rom. Sultanen lot vannet renne for å unngå at folk utenfor skulle høre ham om han snakket om noe hemmelig, sier guiden. - Og dette er sultanens toalett, fortsetter guiden, som syns det er like morsomt som oss. Et hull i marmorgulvet tilknyttet omkledningsrommet tjente som sultanens mest private rom. Topkapi-palasset er ikke som vanlige europeiske palass som vi kjenner. Dette er ikke Versailles, men en stor samling av små og store hus, kjøkken, sovekvarter, paviljonger og gyldne stier. ET LIV I ISOLASJON. Kvinnene i haremet var slaver. De var samlet fra de fjerneste hjørner i det osmanske riket, for islamsk lov forbød sultanen å holde musliske, kristne og jødiske kvinner her. Ofte ble jentene solgt av familien sin til sultanen eller de kom som gaver. Favorittjentene kom fra et sted nord for Kaukasusfjellene i Russland. De skulle være de peneste. - Men det mange ikke vet er at de hadde det ganske fint. De tjente penger når de bodde her, men disse fikk de ikke lov til å bruke. Alle kvinnene fulgte sultanen, og når han døde fikk de sin frihet. Han kunne også gi dem friheten før. Da var de blitt velstående kvinner, som var populære på markedet. Nå fikk de nemlig lov til å gifte seg igjen. Konkubinene var populære for rikets mektige menn fordi de hadde etterlengtede bånd til sultanen. Men mange av dem fikk aldri møte sultanen, forteller guiden, som midt i det seks etasjers høye palasset avslører at vi bare får se en brøkdel. I etasjene over kan det være farlig å bevege seg, der mye er laget av treverk. Vi føler oss trygge ved leilighetene til favorittene. Her bodde de sultanen likte best, og alle drømte om å gi sultanen en sønn, for det kunne bety giftemål. Etter islamsk lov kunne sultanen gifte seg med fire kvinner. De andre kvinnene hadde det slett ikke verst. De fikk ikke bevege seg utenfor, men de fikk opplæring i muslimsk og tyrkisk kultur, de lærte å lese og skrive, kunsten å sminke seg, å spille instrumenter, brodering og dansing. Det var kvinnene som satt bak instrumentene da sultanen og hans sønner ønsket underholdning. MEKTIGE KVINNER. Selv om kalifatet var en mannsdominert bastion hadde kvinnene i kulissene mye makt. Sultanens mor var mektigst. - Det var hun som plukket ut alle jentene som skulle bli favoritter, det gjaldt å innynde seg hos henne. Konkurransen var knallhard, forteller omviseren. Sultanens mor fikk også lov til å gi direkteordre til viziren, sultanens nærmeste medhjelper. Hun hadde eiendom som sto i sitt eget navn, og kontrollerte de svarte evenukkene. Vi har vært innom sengen hennes, som ligger oppe ved taket ved siden av salongen til kvinnen som hadde noen av de aller fineste rommene i palasset. Valide sultan, som var hennes tittel, hadde også sitt eget hamam, et tyrkisk bad, her inne. Vi tas inn til omkledningsrom, stedet hun ble skrubbet og badet. Vi stiller oss en plass i solen, og et stort badebasseng åpenbarer seg. Her svømte nok sultanen i sin tid, godt hjulpet av de for sin tid hypermoderne romerne som anla akvadukter i byen. Fra den store underjordiske cisternen mitt i byen ble vannet punpet opp i bassengene, tre i alt på palassområdet. DE BLE TVUNGET UT. Da de svaksjelede sultanene kom til makta, slike som var mer opptatt av kos, kunst, arkitektur, tulipaner enn landerobring, kom kvinneæraen. Sultanens mor og kadinen, førstekona, tok effektivt over makta under Selim II rundt 1550, og med dem fulgte en tid med korrupsjon og intriger. De ulike herskerene, kvinnene og storvisirene gjorde middels og dårlige jobber i årene framover. I stabile perioder ble korrupsjonen slått tilbake og makta til sultanene gjenerobret. Men det gikk sakte den gale veien. Rikets fall startet med tapet utenfor Wien i 1683. Etter dette begynte herskerne i regimet å trekke seg sakte ut av Europa. Nå er det åtti år siden den siste av dem forsvant. Han ble tvunget til å oppgi kalifatet til fordel for republikken. Den siste kvinnen forlot haremet i 1909. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

KVINNENE HADDE MAKT:</B> Dette er Roxalana, sultan Süleymans maktglade kone. Hun var russisk slave, antakelig solgt på slavemarkedet i Istanbul. Hun ble konkubine i haremet, og var så populær at hun ble en av favorittene, og hans sjefskone, førstekadin. Roxalana, som var av russisk oppghav, lot ingen stoppe henne for å få dem som hun ville.
<B>FORBUDTE ROM:</B> Vi har ingen fotografier av hvordan det innesperrede livet i haremet var. Dette bildet er malt av Jean-Leon Gerome og heter «Pool in a Harem» (1876). <BR>Illustrajon: SCANPIX
DET GYLDNE HORN:</B> Sultanenes palass Topkapi ligger på en høyde i Istanbul med utsikt til Bosborusstredet og Marmarasjøen. I dag kan du spise på restauranten i palasset, og kikke på båtene som krysser over til den asiatiske siden av byen. Men det er kaldt her for tida. Her ser du en nedsnødd båt på tur over Bosborus.
SULTANENS TOALETT:</B> Hullet i gulvet er slått ut i marmor.
ROXELANAS SOVEROM:</B> Den mektige konkubinen bodde standsmessig i haremet. Da sultanens storvizir og gode venn fra barndommen ble en trussel mot hennes posisjon, overtalte hun sultanen og fikk ham kvalt. I 1553 fikk hun overtalt sultanen igjen. Hans populære arving Mustafa ble drept. Hennes sønn Selim skulle arve tronen, og det gjorde han i 1515. Han ble også den første kalifen.
SISTE SULTAN:</B> Mehmet den sjette ble den siste av de osmanske sultanene. Han ble tvunget i eksil da den tyrkiske republikken ble opprettet i 1922. Etter ham overtok en kalif, men han ble jaget ut av landet etter to år.
LOT VANNET RENNE:</B> Sultanen fikk innlagt vann i de fleste rom. Det sto på hele tiden, for å unngå at folk utenfor hørte hva han snakket om. Her ser en av de mange vannkranene.
VAKRE FLISER:</B> I den tredje borgården kan du se og ta på Iznik-flisene som finnes overalt i palasset.
EN BRA TID Å DRA PÅ:</B> Vinteren fjerner køene i Istanbul. Her foran Den blå moske.
DEN FØRSTE SULTANEN:</B> Mehmet den andre erobret Istanbul fra romerne, og han var den som satte igang byggingen av Topkapi-palasset.
HAREMETS STØRSTE ROM:</B> Vi tok turen inn i haremet, som var sultanes private gemakker i palasset. Her glitrer det i gull i haremets største rom, Imperierommet. I tronen her satt sultanen mens han ble underholdt av haremets kvinner. Det var de som trakterte instrumentene i palasset.
FAVORITTENE:</B> I denne delen av haremet bodde sultanens favoritter, de kvinnene han likte best. Over dem regjerte sultanens mor. Bare fire av alle kvinnene giftet han seg med.