Han laget intrikate dødsfeller med snubletråder og granater, men ble aldri tatt. Hvem var «Granatmannen»?

I flere måneder hersket kollektiv redsel i fredelige Oslo.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

En vinternatt i 1965 rusler en mann bortover Uelands gate. Han passerer delikatesseforretningen på hjørnet da han plutselig hører et smell bak seg, og noe treffer ham i hodet.

En granat har boret et sotete krater i snøen, og nå flyr splintene i alle retninger. En bil parkert i gata dekoreres med 15–16 hull og en knust rute, en tykk kvist kuttes tvert over. Over ham åpner vinduer seg, folk titter ut. Han tar seg til hodet, kjenner ingen smerte, men han er varm og våt i nakken. Stryker hånda over, den er rød. Seinere skal faren kjøre ham til legevakta, hvor den tolv centimeter lange flengen skal sys så han kjenner det krase i hodebunnen.

I åra som går vil detaljene bli uklare for ham. Proteinene i hjernen omskriver minnene våre litt for hver gang vi henter dem fram – ofte til et punkt hvor de er mer fantasi enn fakta. Mannen skal fylle hullene med det andre forteller ham om dagen da han nesten ble drept. Om 5. februar 1965, dagen da han ble granatmannens andre offer.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn