Han sprang maraton hver dag - med ett bein

Kreftrammede Terry døde som 22-åring. På søndag kan du delta i minneløpet hans i Oslo, Bergen og Stavanger.

I MARS 1977 gikk den 19-år gamle kanadiske studenten Terry Fox til legen. Han hadde vondt i det høyre kneet.

Det viste seg at hadde en sjelden type benkreft. Det gikk bare fire dager. Beinet hans var amputert 15 centimeter over kneet. Dagen før operasjonen kom basketballtreneren hans med et magasin med en artikkel om en deltaker i New York Marathon som hadde amputert beinet.

LIKE ETTER OPERASJONEN begynte han å øve på å gå med protese. De neste 16 månedene måtte han gjennom en tøff strålebehandling.

Likevel trente han hardt. I 1979 bestemte han seg. Han ville løpe på tvers av kontinentet for å samle inn penger til kreftsaken. De andre pasientene han hadde møtt på kreftavdelingen hadde gjort et sterkt inntrykk.

Terry begynte å trene til sitt «Marathon of Hope», og la bak seg 5000 kilometer i forberedelser over 18 måneder. Han tok fri bare på julaften, og det var fordi moren ba ham om det. Han løftet vekter og spilte rullestolbasket. Han hev seg inn i løpekonkurranser og kom inn aller sist, mens publikum jublet.

- Jeg antar at noen synes synd på meg. Vel, det er det ingen grunn til. Å ha et kunstig bein har sine fordeler. Jeg har fått bein i kneet mitt brukket mange ganger, og det gjør ikke vondt i det hele tatt, sa Terry.

NÅ ER LØPET HANS KOMMET TIL NORGE. På søndag kan du løpe til minne om Terry Fox. Det er Kreftforeningen som arrangerer løpet i samarbeid med Canadas ambassade. I Oslo, Bergen og Stavanger kan du løpe, gå eller sykle for kreftsaken.

- Pengene går uavkortet til kreftforskning. I tillegg er vi med på dette fordi vi ønsker å fokusere på det å nå et mål og ikke gi opp drømmene sine. Det passer med vårt motto «Sammen skaper vi håp», sier Kreftforeningens informasjonssjef Terje Mosnesset til Dagbladet.no.

Målet nå er å gjøre løpet bedre kjent for folk flest. Neste år ønsker Kreftforeningen å arrangere løpet i hele landet. Blant deltakerne i Oslo i år er kreftrammet ungdom.

- De deltar for å vise at også kreftrammede kan være med på et slikt løp, sier Mosnesset, som legger til at deltakerne kan gi et frivillig bidrag ved registrering. Tilskuere og alle andre kan også gi penger uten å delta i selve løpet. Kreftforeningens konto 50 10 05 49 791 kan brukes. Merk betalingen med Terry Fox.

DET BLE ALVOR FOR TERRY. Etter beinhard trening dyppet han 12. april 1980 protesen sin i Atlanteren. Det var starten på løpeturen fra kyst til kyst, som han håpet han kunne lege bak seg på 5 - 6 måneder. Det som skulle bli hans livs siste løp startet i St. John i Newfoundland i Canada.

Målet var å bade i Stillehavet, han skulle løpe tvers over kontinentet og ende opp i Vancouver i Britisk Columbia. Og allerede de første dagene stilte folk seg opp langs løypa for å donere penger til saken. Terry var glad for det, men likevel var det en ekstrem påkjenning for ham. Han var kreftsyk hele tiden mens han løp. Og småplager som sår måtte han bare se bort fra.

- Om jeg skulle ha gått til legen hver gang jeg får en liten cyste eller et sår ville jeg fortsatt ha vært i Nova Scotia. Eller jeg ville aldri ha startet. Jeg har sett mennesker med så store smerter. Den lille smerten jeg opplever er ingenting. De kan ikke stoppe det og jeg kan ikke slutte hver gang jeg er litt sår, sa Terry.

HAN SPRANG gjennomsnittlig 42 kilometer, en maraton, om dagen. Til forskjell fra de fleste andre maratonløpere gjorde Terry det med ett bein og en protese. På høyrebeinet til Terry fikk han en protese av stål. Han testet ut ulike måter å løpe på, og endte opp med et dobbeltsteg med den friske foten og et hopp med den andre.

- Det er noen som ikke skjønner hva jeg driver med. Det er ikke hoppe-gange, det er ikke traving, det er løping, eller det nærmeste jeg kommer løping, og det er tyngre enn å gjøre det med to bein. Jeg blir sint når folk kaller det å gå. Det ville ikke ha vært noe, sa Terry.

Terry pleide å stå opp rundt fire om morgenen. Han sprang til rundt fem på ettermiddagen. Han opplevde å bli påkjørt av biler, og ble stadig stoppet av folk som ikke hadde hørt om ham og som ville tilby skyss. Langs ruta møter han også politikere, kjendiser og andre som vil støtte han. I Port-Aux-Basques fikk han inn 10 000 dollar, en dollar for hver innbygger.

SÅ BLE HAN SYKERE. Terry klarte seg gjennom snøstormer, fysiske plager og utmattelse. Men 1. september 1980, etter nesten fem måneder på veien, ble Terry tvunget til å avslutte. Han var kommet vest for Thunder Bay i Ontario. Men han var blitt dårligere.

Etter en av de mange kilometrene den dagen måtte han sette seg ned og hvile. Han hostet og hadde smerter i brystet. Han visste ikke hva annet han skulle gjøre, så han gikk ut igjen og fortsatte dagens løp. Men smerten var det fortsatt.

Først trodde han at han var forkjølet. Så ble det så vondt at han fryktet hjerteinfarkt. Det var uvirkelig for ham, fram til nå hadde alt gått så bra. Men han måtte på sykehuset. Der viste det seg at kreften hadde spredd seg til lungene. Han gråt på pressekonferansen sammen med hele Canada.

Terry hadde vært overbevist om at kreften ikke skulle komme tilbake.

HAN BLE ALDRI FRISK. Terry hadde løpt i 143 dager og lagt 5373 kilometer bak seg, nesten to tredjedeler av distansen. Nå måtte han avbryte for å få behandling. «Jeg skal gjøre mitt aller beste. Jeg skal kjempe. Jeg lover å ikke gi opp», sa Terry.

Dagen etter ble det klart at det skulle komme i stand et Terry Fox-løp for å samle inn penger til kreftforskning. På TV blir det satt i gang innsamling for saken og allerede i februar 1981 nådde Terry målet sitt. Han hadde klart å samle inn 1 dollar per innbygger i landet, over 24 millioner dollar. Det var bare starten.

- Selv om jeg ikke springer mer må vi fortsette å forsøke å finne behandling mot kreft, sa Terry.

Behandlingen mot benkreft har takket være forsking kommet mye lengre i dag enn i 1980. På 70-tallet ble bare 1 av 5 med krefttypen friske. Det skjedde ved amputering. I dag overlever de fleste, takket være ny kirurgi og bedre strålebehandling.

TERRY FULGTE MED FRA SYKESENGA. Behandlingen fortsatte. Men den kunne ikke redde ham. Han fikk lungebetennelse og gikk i koma. 28. juli 1981 døde han en uke før han ville ha fylt 23 år.

Likevel var målet nådd. Terry Fox døde som nasjonalhelt. Hans minneløp Terry Fox Run ble startet 13. september 1981. Det arrangeres nå i Canada, i USA og i mange andre land i hele verden. Og 400 millioner dollar er så langt samlet inn til kreftforskning. Hvert år deltar rundt 2 millioner mennesker i hans minneløp i over 50 land.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

<B>TERRY FOX FIKK KREFT:</B> Han bestemte seg for å løpe på tvers av Canada. I helga kan du delta i hans minneløp i Oslo, Stavanger og Bergen.
HAN VILLE BLI FRISK:</B> Terry Fox ville vise at han kunne løpe på tvers av kontinentet til tross for at han bare hadde et bein.
PENGENE STRØMMET INN:</B> Terry ble rikskjendis og fikk samlet inn millioner til kreftforskning.
FIKK HJELP AV VENNEN DOUG:</B> Bak den løpende maratonmannen fulgte alltid vennen Doug lojalt. Her hviler Terry i bilen.
HAN VAR BARE EN TENÅRING:</B> Terry Fox var 19 og studerte da han fikk vondt i kneet.
HAN GA ALDRI OPP:</B> Etter knallhard trening startet Terry sitt løp. Da han døde hadde han fullført nesten to tredjedeler av løypa.
OVER HELE VERDEN LØPER FOLK FOR TERRY:</B> Her fra Havana, Cuba.