Hånd i hanske

Jula var aldri påtrengende på Christiania Torg. Det passet Robinson & Fredag perfekt.

- FINGERSPITZGEFÜHL, forklarte Fredag for Robinson. De to spisevennene hadde fått bord på hylla i Brasserie Hansken, og med den fulgte innsyn til kjøkkenet hvor 3-4 kokker med hvite jakker og kule luer diskuterte fag over gjestenes retter. Rett som det var stakk de nesa i sausen og klemte tommelen i biffen, stashet opp fileter og danderte tilbehøret på kunstverkene med fingertuppene. - Men er det hygienisk? lurte Robinson på. - Jeg mener, det er så mange av Oslos restauranter som har fått påpakning i det siste. Men Fredag var helt rolig: - Det gjelder ikke Hansken, kan du skjønne. Her er et rent og propert kjøkken. Når disse gutta får lov å stikke fingrene i maten, sørger nok sjefen for at de er rene på labbene.

SJEFEN ER YNGVAR NILSEN, i sin tid med på kokkelandslaget som tok gull i Berlin i 1996. Og ganske riktig, også denne kvelden var han aktivt til stede, med navnet brodert på kokkejakka, og representerte ånden over grytene og hånden i Hansken. En hjelpende hånd også for serveringspersonalet der han med travel mine løp i trapper og serverte ved bordene. For å ta konklusjonen først: - Her er jammen lite å sette fingeren på, uttalte Robinson fornøyd mot slutten av måltidet. - Topp mat, hyggelig betjening og et moderne, luftig og smakfullt lokale. - Og så slapp vi å betale for garderoben, sa Fredag. - Det er da også en uting når man legger igjen såpass mye penger for mat og drikke.

PÅ DET TIDSPUNKTET var herskapet uvitende om sluttsummen, og deri ligger det lille minus ved Christian IVs avlagte hanske på Christiania Torg: Prisen er et par fingerbredder for høy. - Eller rettere, stedet mangler de rimelige alternativene. Legg merke til at vi beveger oss i aller laveste sjikt i vinkartet med en Barbera d\'Alba Renato Ratti 2000 til kr 399, sa Robinson. - Hovedrettene ligger mellom 250 og 300. Eneste rimelige alternativ er en vegetarrett til 165. Det nærmer seg smertegrensen, iallfall for den som betaler av egen lomme. Restauranten byr også på en fire-retters meny til 525, med den pussige begrensning at alle ved samme bord må velge den. Ikke engang Robinson og Fredag ble enige om det.

I DISSE FØRJULSTIDER har restaurantene vært fylt av påspanderte gjester, som forsyner seg ubekymret fra menyen, som for Hanskens vedkommende ikke er påtrengende julete. Det nærmeste måtte være torskekotelett, and med rødkål, dåhjort eller elg. Fredag, som ankom frossen, var lykkelig over å få anbefalt en gresskarsuppe med blåskjell som forrett. - Overraskende kombinasjon av gresskar og blåskjell, men resultatet er både vakkert, varmt og godt. Skummet i konsistensen, gyllent på farge og med et anstrøk av safran. Kjenn! sa Fredag sjenerøst og strakk en skjefull over bordet. Robinson måtte gi vennen rett, men hjemmegravet laks med sennepssaus og avokadosalat var også en sikker åpning på måltidet - om ikke like overraskende. Begge fikk følge av et glass chablis, og høytida var i ferd med å senke seg over bordet.

EN DISKRÉ OG VENNLIG kelner nølte ikke med å anbefale urtebakt kveite og dåhjortplomme til hovedrett, og slik ble det. Hun mente en Piemonte-vin dekket begge behov når man holdt seg i vinkartets lavere prissjikt. Ingen innvending mot det heller. - Perfekt stekt vilt. Lyserødt, finfibret og hypermørt kjøtt, smattet Robinson - og med en tung saus med masse smak - ja, var det av portvin? Mandelpotetpuré med skikkelig smak, spinat og sopp. Tradisjonelt, ja vel, men med utsøkt harmoni. Fredags kveite ble servert på en saftig risotto med fevebønner som diskré framhevet fiskesmaken. Med italiensk rødt i glasset var også Fredag fornøyd med sitt valg. - Jeg tror vi må ha en liten avec før vi bestiller dessert, sa Robinson mett. - Porsjonene så ikke så store ut, men de fylte godt.

OG MENS DE SMÅFEIRET julegodtet med henholdsvis hvit sjokolademousse med multer og skogsbærparfait, kikket Fredag i taket, der to hender uten hansker nesten møtes i et håndgrep, sist sett i det sixtinske kapell. - Jeg lurer på om de møtes eller glir fra hverandre, sa Fredag og sendte spørsmålet til Michelangelo. - Reddet av Guds hånd, eller et katastrofalt glipptak? - Hansken satt iallfall som støpt. Ikke noe glipptak der, repliserte Robinson.

Ingen glipp: Brasserie Hansken holder stilen som et moderne, stilig og velsmakende spisested.