Håndspåleggeren

Espen Lie (53) har levd av sine hardtslående hender. Nå skal han bruke dem til å helbrede.

- Hvorfor er du så brun?

- Har vært i Afrika.

Espen Lie stiger inn i lokalet. Han er allerede i gang med en kjapp risikovurdering. Lokaliserer inngang og utgang. Ingen kjenninger blant spisegjestene. Ryggen mot veggen. Coast clear.

- Hva gjorde du i Afrika?

- Må vi snakke om det?

- Er det noe skummelt?

- Vi trener opp mine bodyguards.

- Kan du ikke trene dem opp her?

SVANESANG: Hvert år bor Espen Lie ei uke eller to med indianere. - Jeg har vært indianer selv i tidligere liv, og var nysgjerrig på hvordan det egentlig er. Der mediterer jeg og blir mer i ett med meg selv. I villmarken får jeg oppleve indianerne på en helt annen måte, sier han. Foto: JØRN H. MOEN
SVANESANG: Hvert år bor Espen Lie ei uke eller to med indianere. - Jeg har vært indianer selv i tidligere liv, og var nysgjerrig på hvordan det egentlig er. Der mediterer jeg og blir mer i ett med meg selv. I villmarken får jeg oppleve indianerne på en helt annen måte, sier han. Foto: JØRN H. MOEN Vis mer

- Det er bedre å sende fire hvite ned dit, enn å sende førti svarte opp hit. Men det kan vi holde utenom.

Det hadde vært så herlig stille rundt Espen Lie lenge. Ingen negative oppslag om pengeinnkreveren og vennene hans. Ingen skuddvekslinger eller folk som løp skrikende bort. Bare familieliv, fisking og skogens stille ro. Så kom den hersens MC-banden. Han skulle ta en øl med familien i Arendal, så begynte de å blande seg. Det ene førte til det andre. En mann fikk hjerneblødning. Det var ikke Espen Lie. Tiltalen var lang som et vondt år, likevel ble Lie delvis frikjent tidligere denne uka. Han fikk betinget fengsel for å ha slått en annen mann med flat hånd.

- Flat hånd? Trodde du var mer hardtslående enn det?

- Jeg har ikke startet et slagsmål siden jeg var 16 år. Jeg ble rimelig satt ut da jeg så tiltalen første gangen. Man tenker på det fra dag en, til det er ferdig.

- Hvor mange ganger har du vært tiltalt for vold?

- Seksten år siden sist. Det var en NRK-journalist.

- Har han fremdeles førlighet i begge beina?

- Han var frisk og oppegående sist jeg så ham.

Håndspåleggeren

Det har ikke vært for mye pusling og varme kanelboller i Lies liv. Mora forlot mødrehjemmet noen dager etter fødselen - alene. Han kom til et fosterhjem der de trodde på å banke inn bibelversene. Da han ble sterk nok, slo han tilbake. Forsvaret ventet med åpne armer noen år seinere. Lie ble god. Han ble jævlig god. Han begynte å frilanse som leiesoldat, og tok oppdrag som pengeinnkrever når han var hjemme på perm. Ble beryktet etter at han ble skutt av Hallik-Frank, ble livvakten til Ole Christian Bach og fikk Dolla Karoli til å gjemme seg gråtende under en sofa. På nittitallet brukte Vi Menn ham som poster boy og beundret arrene han har på brystkassa. Beundringen fra kvinner var like sterk, selv om den dabbet litt av etter at VG skrev over hele forsiden at Lie skjøt mot tolv år gamle barnesoldater i Afrika.

- Når du tar et oppdag vet du ikke på forhånd hvilke mennesker du treffer og hvor gamle de er.

- Plager det deg?

- Mer før enn i dag, fordi jeg har klart å gjøre opp med meg selv og gå videre. Jeg har dvelt lenge nok ved det, og kom til et punkt for noen år siden der jeg bare måtte sette strek.

- Hva gjorde du?

- Jeg tok et kurs hos Olav Moldestad. Han driver med regresjon og healing og sånt. Jeg har hatt en del kontakt med ham, og har begynt å meditere. Jeg driver med healing også, men er selvfølgelig helt i nybegynnerfasen.

- Stemmer det at du drev ut et gjenferd en gang?

- Det er riktig det. Men jeg gjorde det ikke alene.

- Du skremte det vekk?

- Jeg åpnet en lysportal og fikk det til å forsvinne gjennom den.

Kanskje det er å sparke inn åpne dører, men vi kan avsløre at Lie ikke har vært revisor i sine tidligere liv. Så langt tilbake han kan huske, har han syslet med omtrent det samme han sysler med nå - bare som indianer og viking.

- Hvordan gjør du folk så livredde?

- Skylder de penger, vet de hvem jeg er når jeg dukker opp. De har hørt masse historier om meg.

- Er det du som har satt ut de historiene?

- Nei, det er fjæra som blir til ti høns.

- En knekt finger som blir til ti?

- For eksempel. Jeg slår ikke inn døra di. Jeg ringer på. Noen ganger avtaler jeg på forhånd. Da har folk tid til å forberede seg på hva det skal snakkes om.

- Og hvis de ikke har pengene, pusher du dem ut i kriminalitet?

- Det har jeg aldri gjort. Men har du kjøpt en bil, er det rett og rimelig at du skal betale. Nå er det dessverre sånn i Norge at vi ikke har et gjeldsfengsel. Hadde vi hatt det, hadde flere gjort opp, og sluppet besøk av sånne som meg.

- Et møte med deg er omtrent som å møte kunderådgiveren i banken?

- Jeg er forhandler. Som regel holder det. Alt sitter i hodet på folk. Når du spiller på frykt, så forteller ikke jeg hva jeg skal gjøre. Jeg har aldri sagt til noen at jeg skal drepe dem. Men jeg lar noe henge i det jeg sier.

- Og hvis det ikke holder?

- Da har jeg et telefonnummer til noen oppdragsgiveren kan ringe.

- Er det han som knekker fingre?

- Ja, han gjør det.

- Er det kanskje litt naivt å tro at fingerknekking er det verste?

- Man leser stadig vekk om hva de gutta gjør. Noen kan bli drept. Men selv holder jeg meg langt unna den delen. Jeg har ikke startet et slagsmål siden jeg var sytten år.

- Er ikke det for enkelt å si - du setter jo i gang prosessen?

- Nei. Jeg gir dem bare et telefonnummer de kan ringe.

Lie har laget business på sin evne til å skape frykt. I 1992 startet han den norske greina av Omega Group. De spesialtrener livvakter i Afrika, har folk i Irak og Afghanistan, beskytter gass- og oljeledninger. Alt du kan drømme om hvis du har ræva full av penger og angst i magen.

- Vi tar folk fra forsvaret, som har minimum tre års tjeneste. Når de har tjenestegjort, er det plutselig ikke bruk for dem lenger. Den overgangen er brå. 70 prosent av dem som reiser til Afghanistan, reiser ikke for å hjelpe befolkningen, men for å oppleve action. De menneskene som er på andre siden, de er ikke snille mennesker. De er ikke det. Og vi er okkupanter, akkurat som tyskerne var her.

- Du trener dem opp til å drepe?

- Slik Det Norske Forsvaret har gjort med meg.

Han var på vei til å sjekke ut selv en gang. Kula Hallik-Frank plasserte i lysken hans, vandret opp og satte seg i hjertet. Han var klinisk død i 13 minutter.

- Det er da du ser lyset?

- Jeg går inn i en tunnel. Det lyser i den andre enden. Det er et sterkt og hvitt lys og jeg går imot det. Plutselig stopper det opp.

- Hva skjedde?

- Sannsynligvis startet de opp hjertet mitt igjen. Men det er klart at sånt gjør noe med tankevirksomheten. Jeg er blitt mer forsiktig. Mer diplomat enn mange andre. For meg er det en veldig lang prosess. Den er kanskje lenger for meg enn for andre.

- Hvorfor det?

- Fordi jeg er den jeg er.

iwt@dagbladet.no

HARD MOT DE HARDE: Hvis Espen Lie ringer deg, er det for at du skal ha tid til å forberede deg på hva du og han skal snakke om.
- HAR DREVET UT GJENFERD: Før handlet det oftest om penger, men nå kan det også dreie seg om spøkelser.