Hans Petter Blad

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Boka: «I Skyggen av små menn midt på dagen» Forfatter: Hans Petter Blad Begynnelsen: «Jeg lyttet til disse gamle, fascistiske husmødrenes høylytte prat helt uten å protestere, sikkert et par timer, minst. Jeg gjorde ikke annet enn troskyldig å late som om jeg leste avisen, først, så en pocketbok, uten én eneste gang å heve stemmen i protest, langt derifra, jeg smilte høflig hvis jeg møtte blikkene deres, smilte og nikket, og på den måten ga jeg nok umiddelbart inntrykk av å være enig i hvert ord de sa, noe jeg naturligvis ikke var, for all del, snarere motsatt.» Begrunnelsen: Det er mange ting man gjerne skulle ha fått til med en begynnelse. Jeg vet ikke om jeg har klart det, men jeg vet godt hva jeg liker ved andre forfattere. En bra begynnelse, slik jeg ser det, gir deg følelsen av at du allerede har lest en stund, du er midt oppi noe, du kjenner personene som snakker og vet hva de sliter med eller drømmer om, og hva de lengter etter. Hva jeg selv tenkte, da jeg satt og skrev begynnelsen, har jeg ingen klar erinding om. Jeg tror nok det var slik, at jeg skrev noen setninger, og tenkte at dette var ikke dumt, i forhold til slutten. Den hadde jeg allerede bestemt meg for, lenge før jeg tenkte på begynnelsen. bernt.jakob.oksnes@dagbladet.no Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!

Foto: Scanpix