Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Har 12 millioner ulovlige innvandrere

Amerikansk innvandringsdebatt er så langt fra Frp-land som man kan komme.

USA OMTALES OFTE som landet som er bygget opp av innvandrere. Mens Norge ble befolket da isen trakk seg tilbake for 14 000 år siden, er det annerledes med USA. Hvert år kommer fortsatt millioner av innvandrere til landet, slik de har gjort siden Columbus i 1492. Det var for eksempel nederlenderne som grunnla New Amsterdam, som siden ble til New York.

I dag har USA har rundt 12 millioner ulovlige innvandrere, og siden 2004 har myndighetene jobbet med å legge om innvandringspolitikken. Den gangen foreslo president Bush et gjestearbeiderprogram som skulle omfatte folk som ellers kommer til landet ulovlig. Siden har det vært bråk.

- Historisk sett har USA elsket sine elendige, sultende nykommere. De har vært de eneste som har vært desperate nok til å tro på den amerikanske drømmen. Fordi de har trodd på den, har den også gått i oppfyllelse for mange, skriver Irshad Manji i Ny tid. Hun henter formuleringen fra teksten som står på Frihetsgudinnen.


FOR MAN SCORER IKKE
raske stemmer på innvandringsmotstand i dette landet. USAs politiske landskap er langt mer innfløkt enn i Frp-land, og kan ikke plasseres inn i den samme høyre-venstreaksen som vi har i Norge.

- Når det gjelder innvandring går skillelinjene på tvers av all ideologi. Man finner liberale som er imot ulovlig innvandring, de mener for eksempel at innvandrerne blir utnyttet. Til høyre for Bush finnes det noen som vil forsegle grensene, men så kommer de økonomiske interessene også til syne. Mange vil gjerne ha billig arbeidskraft, og dette går på tvers av partiene, sier professor ved UiO, Ole Moen, til Dagbladet.no. 

På ytterkantene både til høyre og venstre har man klare, tradisjonelle synspunkter på innvandringssaken, der støtter man enten fri flyt eller full stopp. Men mellom ytterpunktene er det langt mer komplisert.

Bush regnes i denne sammenhengen som en kompromissvillig innvandringsliberaler. Langt ut på høyresiden er man enig om at innvandring prinsipielt sett er et gode, men i deler av partiet er det stor frustrasjon over Bush\' liberale holdninger på området.

For det finnes helt klart innvandringsskepsis. En del frykter at immigrantene presser lønningene ned, at de tar jobbene fra folk og at de kan være en fare for nasjonal sikkerhet.

Deler av venstresiden har vært skeptiske; fagforeningsfolk frykter sosial dumping, og miljøaktivister og minoritetsgrupper som afroamerikanere har også vært skeptiske til konkurransen.

Men et smart populistisk trekk er innvandringsmotstand ikke. Republikanerne vet at de ikke kommer ikke til å vinne stemmer på å fremstå som harde i innvandringsspørsmålet. Mer sannsynlig er det at de mister flertallet i flere delstater på en slik strategi.

DETALJENE i det nye lovforslaget overlot Bush til lovgiverne. Og i 2005 begynte Kongressen arbeidet med å forandre de gjeldende immigrasjonslovene. Da Representantenes hus godkjente resolusjonen HR 4437 i desember i 2005, brøt demonstrasjonene ut. 1. mai marsjerte en million mennesker i Washington. Over hele landet går folk i tog, og de har protestert i mange uker.

Lovforslaget, HR 4437, handler om grensekontroll, antiterrorisme og ulovlig innvandring. Den vil gjøre det straffbart å hjelpe ulovlig innvandrere med å oppholde seg i landet. Likeledes skal det bli en forbrytelse å komme inn i landet på ulovlig vis. Ved grensen til Mexico planlegges det å sette opp et over 1000 kilometer langt gjerde for å stoppe de ulovlige innvandrerne, og bøtene for å ha ulovlige innvandrere ansatt skal økes.

- Et veldig radikalt eksklusjonsforslag, sier Moen om HR 4437. 

Forslaget står nå i stampe i Senatet. For at man skal kunne innføre nye regler må to likelydende lovforslag vedtas i begge kammer. Imidlertid har det mer liberale Senatet ingen planer om å gå god for vedtaket som ble gjort i Representantenes hus før jul. 

DET AMERIKANSKE FOLKET er i all hovedsak positive til innvandring. 77 prosent mener forslaget om at de ulovlige immigrantene skal straffeforfølges er for strengt. De svarer til CNN at de ønsker at innvandrere som har jobb og har vært i USA i mer enn fem år, skal få bli og kunne søke om statsborgerskap. 

Fram til i dag har det ofte vært sånn at ulovlige innvandrere forblir ulovlige og uregistrerte.

Om det nye forslaget, som innebærer et slags amnesti, går gjennom i Senatet, vil det bety at alle disse immigrantene kan søke om lovlig opphold. Det vil altså bety en forbedring i forhold til dagens situasjon. Men diskusjonen er under hvilke vilkår immigrantene skal få bli. Skal immigrantene deporteres, få midlertidig gjesteopphold, varig opphold eller statsborgerskap?

NÅ ER DET innvandrere selv som går i front med sine ulike krav. Og de er sinte.  

- De skjønner at de er utsatt og har klart å hisse opp stemningen såpass at det har blitt kollektive demonstrasjoner. Vanligvis tør de ikke, fordi de kan bli sparket av arbeidsgiver, sier Moen.

Det er meksikanere og latinamerikanere som har vært mest synlig i protestene mot det nye forslaget. En rekke humanitære og religiøse organisasjoner har også vært med.

Motstanderne mener lovgivningen vil ramme illegale immigranter og deres familier på urettferdig vis. Familier vil bli splittet og hundretusenvis vil bli deportert, hevdes det. Det hevdes at dette er den mest innvandringsfiendtlige loven på 100 år. Bush sier på sin side at det er helt uaktuelt å deportere 12 millioner ulovlige immigranter, for å berolige motstanderne.


RUNDT 600 000 - 700 000
innvandrere slippes inn i USA på lovlig vis hvert år, men det kreves at man har et jobbtilbud å vise til. Hvert år sendes 6 millioner hjem uten oppholdstillatelse.

Mange fler ønsker seg inn. Millioner benytter seg av menneskesmuglere. Og de tas imot med åpne armer av arbeidsgivere:

- Problemet i dag er at regelverket er så løsaktig. For mange er det greit og billig å benytte seg av ulovlig arbeidskraft. Arbeiderne betales gjerne ukevis, og dagen før lønningsdag kan de for eksempel bli rapportert som ulovlige og deporteres dermed, forklarer Moen.

REPUBLIKANERNE har størst problemer i saken, for partiet er splittet.

En del støtter Bush\' gjestearbeiderprogram, men vil sende immigrantene hjem etter en viss tid. Andre mener immigranter skal få komme til landet og arbeide seg opp til statsborgerskap. Mange er imot et amnesti fordi det ikke skal gis premie for å opptre ulovlig, som for eksempel å ta seg over grensa. Men blant republikanernes velgere er det også mange arbeidsgivere som ønsker å beholde ulovlige immigranter som billig arbeidskraft.

Når det nå snakkes om å bøtelegge arbeidsgivere som bruker ulovlig arbeidskraft, øker motstanden mot ny regulering. For dette er alvorlig i et land der omtrent 7,2 millioner jobber ulovlig. De utgjør nesten 5 prosent av den totale arbeidsstokken. 24 prosent av de som jobber i landbruket er uregistrerte, 14 prosent av bygningsarbeiderne, ifølge CNN. 

- Presidenten ønsker et slags kompromiss, og vil ha en åpning mot amnesti, altså at man etter en viss tid kan søke om permanent oppholdstillatelse, sier Moen.

Bush forsøker å få begge leire til å jenke på kravene. Diskusjonen går omkring å innføre et gjestearbeiderprogram som gir ulovlige innvandrere lovlig opphold i landet, og statsborgerskap etter seks års arbeid, engelskopplæring og bakgrunnssjekk.

ET ÅR FOR FORSIKTIGHET. Det er valgår i år, i november velges et nytt Hus og en tredjedel av Senatet skiftes ut. Det er ikke et år for kontroversielle saker. Av hensyn til de latinamerikanske velgerne ligger mange lavt. De er den største etniske minoriteten i USA nå, og med sine 35 millioner har de passert de svarte. Får alle disse, også de som oppholder seg ulovlig, stemmerett, er de viktige i framtida. Bush-administrasjonen gjør seg stadig lekre for dem.

Selv om denne gruppa i dag i hovedsak stemmer på demokratene om de har stemmerett, har Bush vunnet terreng hos dem de siste årene. Blant annet har han kurtisert med spanske gloser, han har en meksikansk svigerinne, en spansk justisminister og han møter katolikkene i abortsaken. I valget i 1998 tok han over halvparten av hispanic-stemmene i Texas. På sikt er det ikke mulig å komme utenom dem, og i deler av det republikanske partiet har man en klar strategi for å  fremstå som pro-spanske.

En liberal innvandringslov vil kunne gi Bush enda større støtte fra de latinamerikanske velgerne.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

PÅ VEI MOT GRENSA:</B> Hver eneste dag setter meksikanere seg på toget i på vei mot grensa til USA. Den amerikanske grensekontrollen har arrestert rundt 730 000 personer uten dokumenter siden oktober i fjor. Grensa strekker seg over 3200 kilometer.
<B>FOR INNVANDRING:</B> Bush forsøker å få til kompromisser slik at det nye regelverket kommer på plass. Han har foreslått å innvilge amnesti for de ulovlige innvandrerne. Det betyr at de kan søke om lovlig opphold- og arbeidstillatelse, og altså ikke risikere å sendes ut.
PROTEST:</B> Demonstrasjonene har foregått i rolige former, men det som ble sett på som anti-amerikanisme vekker reaksjoner. Mange har for eksempel tatt med portretter av Che Guevara i protesten, sammen med mexicanske og latinamerikanske flagg. At nasjonalsangen ble sunget på spansk, var heller ikke særlig populært.
HARDT VEDTAK:</B> Før jul vedtok Representantenes Hus et kontroversielt forslag som denne gutten demonstrerer mot. Det skulle gjøre det straffbart å hjelpe ulovlige immigranter. Dette forslaget kommer antakelig ikke til å bli stående.
KRANGLER:</B> Fremtrendende Demokrater mener Republikanerne <a href="http://www.cnn.com/2006/POLITICS/04/12/immigration/index.html">føler presset</a>, og at det er derfor de legger om i mer liberal retning nå. Bush holder fast på at han ønsker å øke grensesikkerheten og i tillegg la folk komme til USA for å jobbe. Dette skal blant annet <a href="http://www.cnn.com/2006/POLITICS/04/24/bush.immigration.ap/index.html">stoppe menneskesmugling.</A>
RADIKALE:</B> I Dallas og Los Angeles utmerket The Mexica Movement seg med store bannere med teksten: «Alle europeere har vært lovlige på dette kontinentet siden 1492». Og «Vi er de eneste eierne av dette kontinentet.»
OMFATTENDE DEMONSTRASJONER:</B> Tusenvis av demonstranter marsjerer i gatene i Los Angeles 1. mai.
<B>VIKTIGE I LANDBRUKET: 24 prosent av de som jobber i landbruket er ulovlige immigranter. De er viktig og billig arbeidskraft.
VERDIFULL ARBEIDSKRAFT:</B> Innvandrerne har samlet seg mot de nye innvandringsreglene. Om de nye reglene egentlig er en innstramming eller et gode, er ikke klart.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling