- Har de ikke menn som forbyr dem å gå som horer?

Det tenkte Aslam Ahsan (65) da han møtte norske jenter for første gang.

«Hvorfor går de nakne? Eier de ingen skam? Har de ikke menn som forbyr dem å gå ut sånn som «horer»? Hvorfor gir ikke mennene deres en skikkelig omgang med juling for utilgivelig og skamløs opptreden?»

DET SKRIVER ASLAM AHSAN (65) i sin  nye bok «Regnbønnen – et liv i kontraster». Den kjente norsk-pakistaneren har skrevet boka sammen med Inge Grøsland.

- I møte med Norge viste det seg at jeg fordømte det meste, sier Ahsan til Dagbladet.no i dag.

- Hvordan ser du på norske kvinner nå?

- I dag tar jeg avstand fra mine egne fordømmende tanker. Jeg har blitt en god sosialdemokrat og det er jeg takknemlig for, sier Ahsan.

2. AUGUST 1971 kom den 30 år gamle mannen til Norge fra Pakistan. Da han møtte nordmenn for første gang presenterte han seg som «bonde, høvding i landsbyen og i slekt med den pakistanske presidenten.»

Egentlig skulle han bare oppholde seg i Norge i kort tid for å kunne løfte familien ut av fattigdommen. Istedenfor kom han i likhet med tusenvis av andre landsbrødre, til å forbli i det nye hjemlandet.

AHSANS HISTORIE historie er typisk. De første innvanderne fra Pakistan kom som arbeidsinnvandrere i 1967, og nå er pakistanere den største innvandrer-gruppen i Norge. I dag bor det 28.200 mennesker i Norge som enten selv er født i Pakistan, eller hvor begge foreldrene er født i Pakistan.

- Har de ikke menn som forbyr dem å gå som horer?

Ahsan fikk først jobb på en lokal sementfabrikk. Siden skulle han bli en av Norges mest profilerte innvandrere. I dag er han lokalpolitiker for Arbeiderpartiet, julekveldsarrangør, lusekofteelsker og leder for Ressurssenter for pakistanske barn i Oslo. Han har fått Fritt ords pris i 2002 og brobyggerprisen fra den norske kirken.

AHSAN HADDE REIST fra bunnløs fattigdom i et samfunn som ikke hadde forandret seg mye siden profetens tid, fra et av verden største muslimske land til et lite, kristent land i Europas utkant. Overgangen fra det sterkt religiøse og patriarkalske samfunnet til det liberale Norge på 70-tallet skulle bli stor.

Det var særlig kvinnenes lettkleddhet som sjokkerte den unge pakistaneren. I boka skriver Ahsan at han følte at han «sto og syndet» når han oppholdt seg i Oslos gater. Av respekt, av redsel, av sjenanse, lukket han øynene hver gang det kom en kvinne forbi:

«Jeg sto der og syndet. Fulgte ikke Guds ord. Hodet og øynene dro i hver sin retning: Jeg gjorde meg skyldig i å iaktta andres kvinner. Kroppen stivnet av redsel for å bli tatt av en av mennene deres. Jeg så på deres kvinners tabubelagte kroppsdeler og krenket deres ære», skriver Ahsan.

I BOKA VERKEN DØMMER eller analyserer han, han beskriver hvordan det var. Grunnen til dette, sier Ahsan, er for å gi et korrekt bilde av hvordan det oppleves når man tar syvmilssteg fra en kultur til en annen.

- Jeg tror dette er den samme holdningen som mange muslimer fra Afghanistan, Somalia og Irak har når de kommer til Norge i dag, sier Ahsan. Han tror Norge i dag er et mye mer segregert samfunn enn det var for 36 år siden.

- Jeg tror det er vanskeligere å bli integrert i dag, da det norske samfunn oppleves mye mer lukket for de nye landsmennene. Integrasjon er kontakt. Da jeg kom til Norge måtte jeg forholde meg til nordmenn hele tida og jeg hadde bare norske nettverk rundt meg. De ga meg enormt støtte og hjelp i overgangsfasen. Slik fikk jeg hele tiden fordommene mine konfrontert og korrigert. Og jeg måtte lære meg norske verdier, sier Ahsan.

DE NYE MUSLIMSKE innvandrergruppene blir oftere isolert i det nye samfunnet, tror Ahsan. Han mener dette spesielt skyldes at det er vanskeligere å få jobb, og at med de nye gettoene er det lettere å forbli i sitt eget miljø.

Ahsan mener at det norske samfunnet i mye større grad bør satse på å lære innvandrere om norske verdier.

- Det er ikke noe poeng i å bruke enorme ressurser på den eldre generasjonen, som meg selv, utover det som gjøres i dag. Det bør satse maksimalt på barn og ungdom. Vi bør bruke deres arenaer som skole og barnehager for å lære dem norske verdier og normer, sier Ahsan, som også mener at finnes lys i mørket.

- ETT LYSPUNKT er andregenerasjons norskpakistanere. I dag ser vi at det de gjør det like bra, og ofte bedre på norske skoler, og de får seg jobber langt oppe i det norske samfunnet, sier Ahsan.

I boka forteller han også hvordan det var sjokkerende å møte et «gudløst samfunn». Første dagen i Oslo sier en mann til Ahsan at «det finnes ingen gud». Det blir en sjokkartet opplevelse for den unge muslimen.

«Han angrep min barnetro med sverd. Han er vantro. Han er satans etterkommer. Han bør piskes, henges og steines», skriver Ahsan.

- SÅNN VAR DET for meg da. Og jeg ser ingen grunn til å legge skjul på det.

 - Forstår du at dette kan virke provoserende?

- Ja. Det forstår jeg. Men jeg kom fra et totalt annerledes samfunn uten overgang, man blir ikke norsk bare fordi man lander på en norsk flyplass. Jeg hadde helt andre referanser. Derfor reagerte jeg på alt som var avvikende fra der jeg var født og vokst opp, sier Ahsan.


- Hvordan bør Norge reagere på mennesker som har disse holdningene?

- Jeg vil fraråde at nordmenn fordømmer deres holdninger med en gang. Man bør gi dem tid og kunnskap om det nye samfunnet i en overgangperiode. Men det er også viktig å markere med tydelighet hva som ikke er akseptabelt i Norge, sier Ahsan.

MEN PÅ TROSS av at Ahsan har bodd i Norge i over 36 år er det mye han fortsatt ikke forstår med det norske samfunnet.

- Skikken med å plassere et tre i stua under juletiden kommer jeg aldri til skjønne, sier Ahsan.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

PISKES OG HENGES: «Han angrep min barnetro med sverd. Han er vantro. Han er satans etterkommer. Han bør piskes, henges og steines». Det tenkte Aslam Ahsan da han møtte gudløse nordmenn.
HØVDING:Portrett av Aslam Ahsan som ung høvding i Pakistan.
TAR AVSTAND:- I dag tar jeg avstand fra mine egne fordømmende tanker. Jeg har blitt en god sosialdemokrat og det er jeg takknemlig for, sier Aslam Ahsan til Dagbladet.no.
KJENT SAMFUNNSDEBATANT: Aslam Ahsan er i dag en av Norges mest profilerte samfunnsdebattanter. Her sammen med Magasin-redaktør Vebjørn Selbekk under striden rundt Muhammed-karikaturen.
FORSTÅR IKKE JULETRÆR:- Skikken med å plassere et tre i stua under juletiden kommer jeg aldri til skjønne, sier Aslam Ahsan.