Har jobbet 42 år i Stalins drømmeby

Herr Staszek slipper å favorisere kommunistpartiets pamper lenger.

TRÆRNE I ROSE-ALLEEN i byen Nowa Huta i Polen har svart belegg på stammene. Men bare trærne på høyre side.

Vinduer og vegger har også fått et lag av forurensing. Vinden tar det med seg fra stålverket noen kilometer unna.

Byen ble bygget på initiativ fra Sovjetunionens diktator Josef Stalin. Han ville ha en sosialistisk mønsterby med plass til 100 000. «Nytt stål» ble navnet. De som flyttet hit skulle jobbe på det nye stålverket. Sovjetimperiet bygget seg et utstillingsvindu for kommunismen.

Byen ble anlagt sju kilometer utenfor Krakow mellom 1949 og 1959.

Den står her fortsatt, bygningene er de samme, mange av menneskene også. Men Lenin-statuen ble revet ned i 1989 og plassen i sentrum har skiftet navn til Ronald Reagan-plassen.

EN AV DEM SOM FLYTTET HIT var Herr Staszek. I 42 år nå har han jobbet som kelner på Restaurancjia Stylowa («Den stilige restauranten»). «Alle» i Nowa Huta vet hvem han er.

Restauranten, som ble åpnet i 1956, har beholdt 50-tallsstilen, men gjestene er nye. I dag behøver ikke Staszek nekte vanlige folk kål og suppe, som under kommunisttida, da han måtte prioritere servering til de viktige partimedlemmene når det var mangel på mat.

- Jeg flyttet hit med familien i 1966. Jeg var 15 år og begynte på skole, sier han, og forteller stolt at han hadde lærlingetida på en av de aller fineste restaurantene i Krakow.

HER JOBBET 40 000: Stålverket i Nowa Huta var kjernen i den sovjetiske utopien. Her skulle den store arbeiderklassen skapes. Byen ble bygget opp rundt verket for å få plass til så mange arbeidere som mulig. Tidligere bar verket navnet Huta im. Lenina. Foto: JØRGEN STENSRUD
HER JOBBET 40 000: Stålverket i Nowa Huta var kjernen i den sovjetiske utopien. Her skulle den store arbeiderklassen skapes. Byen ble bygget opp rundt verket for å få plass til så mange arbeidere som mulig. Tidligere bar verket navnet Huta im. Lenina. Foto: JØRGEN STENSRUD Vis mer

- Jeg ble kelner fordi jeg ble kastet ut av bygningsskolen, ler han.

I dag har han mange turister som kunder, folk kommer for å se på idealbyen som aldri ble det paradiset kommunistene ønsket seg.

STALIN VILLE OVERBEVISE den polske bondebefolkningen om kommunismens fortrinn.

Landet, som ikke hadde vært gjennom noen bolsjevikrevolusjon og hvor folket tillegg var strengt religiøse, hadde «feil klassebalanse».

Polens «problem» etter krigen var at de ikke hadde noen arbeiderklasse å snakke om, og det var jo denne klassen kommunismen skulle bygge på.

Etter krigen og opprettelsen av Folkerepublikken Polen hadde sovjetmyndighetene opplevd bred motsand mot prosjektet fra middelklassen i Krakow. En tapt folkeavstemning var et stort nederlag for regimet. Noe måtte gjøres.

Bøndene måtte omskoleres. Fattige fra hele landet ble anmodet om å flytte hit og bli arbeidere, bortsett fra folk fra Krakow, som ble sett på som reaksjonære intellektuelle.

Nowa Huta ble bygget etter mønster av gruvebyen Magnitogorsk i Russland, Stalins skryteby som ble satt opp under femårsplanene på 30-tallet.

Har jobbet 42 år i Stalins drømmeby

I Øst-Tyskland hadde stålbyen Eisenhüttenstadt samme funksjon.

NOWA HUTA BLE ET ATTRAKTIVT STED å bo. Folk fikk jobb og boligen var gratis. Innlagt vann, gass og elektrisitet var svært moderne på den tida. Fattigfolk kom med familiemedlemmer og dyr. For dem var dette komfort av ypperste klasse.

Byen, som ikke minner om en trist østblokkby, er fortsatt billig og sentral. I dag er den en del av Krakow, og mange flytter fortsatt hit. 200 000 bor her i dag.

Andre ser fortsatt på den som en skam. Nowa Huta er blitt kalt en forbannelse fra Onkel Josef (Stalin).

Han døde i 1953. Da ble det mindre penger til Nowa Huta. Men 90 prosent av de opprinnelige planene ble gjennomført.

MYNDIGHETENE LAGET IKKE en trist bomaskin. Nowa Huta har mye luft og grøntområder. 

I den første byggeperioden var arkitekturen preget av sosialistisk realisme, som ellers i Østblokken. Brede avenyer og kolossale bygninger skulle symbolisere politisk makt, iherdighet og stabilitet. 


Den stalinistiske arkitekturen
 ble sett på som en helt sentral del i dannelsen av en ny sosial orden. Byggherren hentet også inspirasjon fra renessansen, siden dette var stilarten som var høyest ansett i den gamle, polske arkitekturen.

Tilbudene til folket var mange. Her kunne de gå på en av de sju kinoene som ble bygget, et oppsiktsvekkende godt tilbud til å være på den tida.

På «Kino Stål» viste de Agent Borewicz, som var det polske motsvaret til James Bond. Borewicz forelsket seg kun i sovjetiske damer, og slapp å bli et offer for Østblokk-sensuren, slik hans britiske kollega 007 ble.

De som satte pris på musikk, kunne sette på en plate av Czerwone gitary (De røde gitarene), Polens Beatles.

På fritida kunne de bli med i fotballaget, som selvsagt het Stål. Fritid hadde innbyggerne en god del av, siden arbeidsdagen var strengt regulert og bare på åtte timer.

På vei til jobb eller andre aktiviteter kunne folk ta den moderne trikken, bygd for å frakte arbeiderne.

Barna gikk på de fine, nybygde skolene og nyskapningen barnehager ble til.

Nowa Huta-innbyggere hadde det bra materielt sett. Byen, som var så viktig for kommunistene, ble godt vedlikeholdt. Helsestell var gratis.

Propagandabildene herfra viser smilende, glade bønder. Noe sannhet er det nok i dem. Når matmangelen satte inn i Polen ble Nowa Huta prioritert av styremaktene.

Fra 70-tallet kan man se bilder av store parader i gatene i byen. I dem var det nok mindre ekte glede.

Det var påbudt å delta, i tillegg måtte man smile og klappe. Listene ble sjekket og avkrysset på forhånd.

Den materielle velstanden veide ikke opp for at folk levde ufritt.


«HELE FOLKET I ARBEID»
var ikke bare et slagord i Nowa Huta. Alle voksne måtte jobbe, selv kvinner med store barneflokker, noe som var vanlig på den polske landbygda.

Det var straffbart å være hjemme, og sysselsettingen var på 100 prosent. Det førte til at effektiviteten ble svært lav.

Det fremgikk ikke av den offisielle statistikken, der produktiviteten ble overdrevet inntil det latterlige.

I 1. mai-parader i Nowa Huta ble de dyktigste arbeiderne stilt ut med banner på magen.

På bannerne sto prosenttall som viste hvor mye de hadde ytt, for eksempel hadde noen jobbet 802 prosent over normalen. Det kunne være 110 prosent eller 2000 prosent, et vilkårlig tall. Bildene av disse arbeiderne ble utstilt i hovedgata og brukt i propaganda. 

I virkeligheten ble det altså ikke gjort all verden. En av innbyggerne i Nowa Huta hadde som jobb å sitte på et kontor og holde øye med Lenin-statuen på torget.

Stillingen ble opprettet etter at oppviglere først la en sykkel ved statuen, som symboliserte at han skulle komme seg vekk. Deretter sprengte de bort foten til Lenin.

FOLK I BYEN GA stålverket navnet «Vatikanet». Verket, hvor 40 000 på det meste var i arbeid på 70-tallet, ble bygget som et renessansepalass for å imponere. Inngangen til verket var grandios, man skulle alltid se stålverket og aldri glemme det.

Herr Vieslav jobbet der i halvannet år.

- Jeg var assistenten til han som styrte ovnen. Det var en hard jobb, sier herr Vieslav, som fikk en leilighet i byen av foreldrene. En kamerat skaffet ham jobben på stålverket.

- Jeg jobbet tre ulike skift. Lønna var ment å være lik for alle, den lå vel på gjennomsnittet, sier mannen som måtte slutte etter at han fikk en skade. I dag livnærer han seg som mekaniker på gamle Trabanter som turister liker å kjøres rundt i.

Det var aldri noen god ide å bygge stålverket. Men det var ideologiske hensyn, ikke økonomiske, som lå bak da man besluttet å oppføre det. 

Ingenting tilsa at det burde ligge akkurat her. Kull hadde de ikke, så det måtte fraktes over lange avstander. Det samme gjaldt jernmalmen, som måtte importeres fra Russland.

I tillegg ble lokale vannkilder forurenset, og den kunstige innsjøen som ble anlagt i Nowa Huta ble så giftig at det ble forbudt å bade i den. Stålbehovet i området var heller ikke stort, så sluttproduktet måtte fraktes over store avstander for å bli solgt.

De fleste trodde verket skulle bli lagt ned da jernteppet falt. Men 8000 menn jobber fortsatt på stålverket, som er kjøpt opp av den indiske forretningsmannen Lakshmi Mittal.

Superrikingen sier han skal modernisere det.

HØYERE UTDANNING fantes ikke i Nowa Huta. Folket skulle ikke bli for smarte, poenget var jo at arbeiderklassen skulle slå knock out på borgerskapet.

Det som plaget polakkene enda mer var at det heller ikke var noen kirker her. Nowa Huta skulle være en by uten guder.

Det førte til mange opprør fra den katolske befolkningen, det første i 1960.

De krevde en kirke, men kommunistene forsøkte i det lengste å trenere saken. Religion ble aldri forbudt i Polen, men myndighetene oppfordret selvsagt ikke til det, og det ble heller ikke undervist i det.

Først i 1977 fikk innbyggerne en kirke. Den ble bygget utenfor selve byen og ble et sentrum for mye motstandsaktivitet på 80-tallet.

I dag er kirken blitt en del av byen, som har vokst ut over de opprinnelige grensene.

Den står der fremdeles i sin modernistiske utførelse og er et viktig symbol for polakkenes frihetskamp.

PÅ 80-TALLET sluttet alt å fungere, og misnøyen spredde seg i Østblokken. Det svært ineffektive systemet og påbudet om alle skulle være i arbeid mislyktes totalt også i Nowa Huta.

Tomme butikkhyller og enorme køer for å kjøpe mat og utstyr ble resultatet. Polen lånte penger i utlandet, gjelda sliter de med fortsatt.

Nowa Huta ble sentralt i det antikommunistiske opprøret til fagforbundet Solidaritet, startet av Lech Walesa i 1980. Av de 36 millionene som bodde i Polen den gang var 10 millioner mennesker medlem av den store koalisjonen av religiøse og sosialister.

Streiker ble organisert i hele landet, produksjonen stoppet opp.

Til slutt stoppet hele det kommunistiske prosjektet opp, både i Nowa Huta og i resten av verden.

Men Herr Staszek i Den stilige restauranten holder ut. Partipampene er byttet ut med turister.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

<B>42 ÅR PÅ DEN STILIGE RESTAURANTEN:</B> Herr Staszek flyttet til Nowa Huta som 15-åring. Han har servert øl, kaffe, kål og suppe i Nowa Hutas mest kjente restaurant siden byens storhetstid.
MØNSTERARBEIDERE: Disse arbeiderne fra Nowa Huta var sagt å jobbe godt over normalen. På banneret står prosentsatsen trykket. De ble brukt i propaganda for å vise fram mennesker med personlig engasjement i oppbygningen av sosialismen.
DEN GLADE ARBEIDER:</B> Fotografiet fra 1963 viser en av arbeiderne på stålverket i byen.
SOLIDARITET-MONUMENTET:</B> På 1980-tallet sto fagforeningen Solidaritet sterkt i Nowa Huta. Demonstrasjonene som lammet landet var begynnelsen på slutten for sovjettida i Polen.
<B>BYGGET PÅ 1980-TALLET:</B> I dag bor det 200 000 mennesker i Nowa Huta, som er blitt en del av Krakow.
POLSKI FIAT 126p: Ble produsert i Polen under italiensk lisens fra 1973 til 2000. Den ble kalt Maluch, som betyr «noe lite», og var den mest populære bilen i Polen på 1980-tallet. Fortsatt finnes mange slike biler i Nowa Huta. - Den kalles også «Formel 1». Ikke fordi den er rask, men fordi det bare er plass til én person, fortalte en lokal vittigper oss.
FRA VENSTRE TIL HØYRE: Lenins navn er skiftet ut på hovedtorget i byen. Nå er det amerikansk høyreside som blir hedret.
ROSEALLEEN: I Nowa Hutas hovedgate sto Lenin-statuen sentralt. Den er fjernet nå. Under kommunisttida opplevde myndighetene hærverk på statuen, som fikk sin egen vakt.
BYPLANLEGGING:</B> Utbyggerne begynte med et tomt område da de laget Nowa Huta. Alle gatene ender i hovedplassen i byen. Bykjernen var svært viktig, her skulle alle politiske markeringer foregå.
PRAKTFULLT KIRKEBYGG: Da Nowa Huta endelig fikk sin første kirke Arka Pana i 1977 ble den bygget i moderne stil.
SENTRUM FOR MOTSTAND: Jesusstatuen inne i kirken ble laget av skrapmetall av kunststudenter.
BLE FJERNET:</B> På Restaurancjia Stylowa finnes fortsatt en liten Lenin-statue, men den er mest til for å more turistene.
KVINNENE MÅTTE OGSÅ JOBBE:</B> Her deltar en kvinne i oppbygningen av Nowa Huta i 1950.
JOBBET PÅ STÅLVERKET: Herr Vieslav syns arbeidet på verket var hardt. Nå jobber han som mekaniker og levende museumsgjenstand for kommunisme-turister.
POLENS AGENT 007:</B> James Bond ble ikke vist på kinoene i Nowa Huta på grunn av sensur. Den lokale Agent Borewicz, derimot, var stadig å se.
ARKITEKTONISK MIKS:</B> Arkitekturen i Nowa Huta var først preget av renessansen, deretter svensk modernisme.
BEHOLDT SINE TRADISJONER: Polakkene holdt seg til polsk vodka og protesterte i mange tilfeller mot sovjetmakta.
POLENS BEATLES:</B> Czerwone gitary (De røde gitarene) var veldig populære.
MARKEDSTILPASSET KOMMUNISME: I dag får Nowa Huta besøk av turister som vil se mønsterbyen og kjøpe Trabant- og Lenin-suvenirer.
SOSIALISTISK REALISME:</B> Onkel Josef med barn og blomster i dette maleriet av Boris Vladimirski.