Har vært på reise i 15 år

Norges mest bereiste forfatter svarte Dagbladet.no-leserne.

HAN HAR REIST SIDEN han var student. Reiselysten til journalist og forfatter Jens A. Riisnæs er tøylesløs. Starten på det som skulle bli hans livslange reise, var invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968. Han ville gå i tanksenes beltespor for å forstå. Han mener han har forstått, de politiske forbildene hans har endret seg siden den gang.

- Nå har jeg holdt på i 40 år. Det var det store som skjedde, som fikk meg til å reise bak jernteppet, altså invasjonen av Tsjekkoslovakia. Den skjedde samme dag jeg begynte på universitetet, jeg ble helt vippet av pinnen, og tenkte bare på det. Jeg reiste så fort jeg kunne, og kom tilbake året etter, i august. Fra da av ble reise mitt liv, jeg fikk lyst på mer eventyr. Allerede året etter var jeg langt nede i Midtøsten, og tilbake over de greske øyer. Jeg fant ut at jeg måtte ta en stor reise for å løse problemet med reiselysten min, en reise som skulle stoppe reiselysten, men det var jo det mest mislykkede prosjektet...du kan jo tenke deg.

Han klarte ikke å slutte, og gjorde heller interessen til profesjon. I vår kom Riisnæs med den lille reiseboken Reis! som passer i baklomma. Kort og godt mener forfatteren at folk må reise mer, for å lære. Selv har reisene hans gjort ham til et oppslagsverk, spør ham om en liten landsby vest i Somalia, han har vært der. Spør ham om landene rundt Kaspihavet, og han forteller deg om dem med røtter tilbake til de første kristne. Og er det teppe du trenger, er Riisnæs teppeekspert også, de beste kjøper han i Iran.

Hvor har du reist i år, Jens?

- Jeg har kost meg voldsomt med den moderne måten å reise på, å kjøpe billigbilletter først, så ser jeg hva jeg kan bruke dem til etterpå. Ta for eksempel Norwegian til Hamburg for 290 kroner. Dra til Berlin over Lübeck. Isteden for å fly hjem med German Wings fra Berlin, gjør man det mer elegant, setter seg på toget til Moskva, går av i Poznan, en av de flotteste byene i Polen, tar lunsj på torget der og toget videre til Torun, der Kopernicus ble født, det er den fineste byen i Polen sammen med Krakow, også Gdansk, som selvfølgelig er super. Så flyr man hjem derfra for 300 kroner.

- Den tredje turen tok jeg Ryanair, jeg fløy for ikkeno til Bergamo, så dro jeg til Genova, F-A-N-T-A-S-T-I-S-K gamleby, sjuetasjers høye hus, alle bevart fra middelalderen, fordi det var lovpålagt at alle kjøkken skulle ligge på toppen, all åpen ild, ingen bybranner. Der kan man gå rundt på den lekre havna, den er minst like lekker som den i Barcelona. Huset der Marco Polo satt fengslet er også bevart. Der møtte Polo journalisten som fortalte verden om hans reiser. Så toget via Milano og videre gjennom Alpene, til Luzern i Sveits. Så etter lunsj, toget som går gjennom Emmental til Bern, nydelig by, derfra dagen etter via Basel med morsomt togskifte, der man skifter fra den sveitiske togstasjonen til den franske. Man trer inn fra moderne sveitsisk virkelighet til en fransk ventesal fra 1920. Så til Colmar, hvor vi skulle drikke viner og se det flotteste religiøse maleriet jeg har sett. Derfra dro vi med toget til Luxembourg, byttet i Trier og så huset til Karl Marx, også den svære byporten til romerne, der hadde de garnisonsby. Så ned Moseldalen med buss, også lunsj i Bern, så overnatting ved Hahn og hjem til Oslo. Det var fire og et halvt døgn, uten stress, med internett fikk vi tak i presise togavganger og med Rough guide fant vi hotellene.

- Så dro jeg på samme måte med Sterling, i mai. 550 kroner til Chania på Vest-Kreta, det er råbillig...Det er helt fenomenalt å reise på den moderne måten. Jeg reiste jo slik før også, nå går det an å bruke halve tiden uten å stresse i det hele tatt. Det eneste minuset er at man møter færre mennesker når man reiser på så korte turer.

Hvor skal du neste gang?

- Godt spørsmål. Jeg skal fly til Istanbul med Turkish Airlines, de har direktefly fra Oslo, glimrende, og være der i fire døgn. Jeg flyr med dem videre til Bombay, er noen dager der for å kikke litt på parserne som flyktet på 700-tallet etter at araberne kom. Det er en spennende minoritet, en sterk diaspora som er vanvittig overrepresentert i big business i India. Så skal vi videre til Goa med tog, det går fort, vi tilbringer en uke der for å se på portugisernes aktiviteter gjennom 500 år, før vi drar ned til Kerala, det er en av de få flekkene jeg har igjen, for å se på de kristne syrianernes aktiviteter der i nesten 2000 år. Så hjem igjen.

Hvor lenge har du reist, til sammen i ditt liv?

- 15 år. Jeg hadde aldri trodd det var så lenge. Nå må jeg se å begynne å tenke på å slutte. Det er nesten fire måneder i snitt i 40 år.

Det er vel noen steder du ikke har vært ennå?

- Verdens største øyrike, det er et prosjekt som tar 40 år i seg selv, nemlig Indonesia. Det har jeg holdt av for å ha en gulerot til jeg blir gammel. Det er bare nybegynnere sier de har vært over alt.

Hva er yndlingsreisemålet ditt akkurat nå?

- Det er som det alltid har vært, Norge og Hellas. Norge i juni, juli, august, og Hellas i april, mai og september og oktober. Og resten av året er det ett fett, delvis Kina og India. Dit bør man helst reise på vinteren.

Noe sted vi burde styre unna i sommer?

- Der det er for varmt. Det er innmari varmt i Hellas i juli og august, men da blåser vinden, Vår Herres eget avkjølingsanlegg. Det viktigste er at folk reiser, jeg skal ikke jage bort noen jeg.

Noe reiselitteratur å anbefale?

- Aviser er verst. Reisejournalistikk er helt grusom forutsetningsløs journalistikk. Hadde man satt forbrukerinstitusjonene på dette, hadde det blitt lagt ned. Alle journalister vil reise, og å lage reisereportasjer er en flott måte å få reist på, men det krever mer enn en kjapp reise. Reisejournalistikk er ikke det folk har bruk for, de trenger mer operasjonell informasjon. Jeg anbefaler min egen bok «Den store reuiseguiden», som har tatt for seg alle land i landene. Tipsene om hva slags litteratur man skal velge er enestående. Det er den eneste boka jeg har laget som jeg selger med garanti.

Av den moderne typen reisehåndboker er Rough Guide best. Det dreier seg om proff journalistikk, det er godt redigert og mye bedre enn Lonely Planet. Jeg mener reiselitteratur er den viktgste litteraturen i dette århundret. Kritikken mot disse bøkene er feil, den om at alle reiser i flokk, teorien stemmer ikke i virkeligheten. Footprint er nest best. Lonely Planet kommer du ikke unna, for de dekker absolutt alt.

GENOVA:</B> Minst like fin havn og gamleby som Barcelona.
INGENTING GALT MED DETTE:</B> Steder som Khao San Road kaller Riisnæs for eplepaistedene. Og han tror de fleste som reiser setter pris på slike kulturelle pustehull.
<B>HAR IKKE VÆRT I KERALA:</B> Og Indonesia er spart til alderdommen for Jens A. Riisnæs.
REIS:</B> Jens A. Riisnæs mener folk bør reise mye mer, ikke minst norske akademikere, på grunn av emperiens overlegenhet i forhold til teorien.
CHANIA PÅ KRETA:</B> Riisnæs anbefaler en tur hit, selv kostet det ham 550 kroner.
EN AV POLENS VAKRESTE BYER:</B> Torun. Riisnæs tok toget.