IKKE URIMELIG: Det er lite som er så kjipt som å få påført flere arbeidsoppgaver, når man i utgangspunktet ikke har noen. Men det er alt annet enn urimelig å fortelle barna, at som en del av familien, er et av bidragene at de legger vekk pc-en, og legger inn en innsats i sin egen framtid. Som å fokusere på skolen. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
IKKE URIMELIG: Det er lite som er så kjipt som å få påført flere arbeidsoppgaver, når man i utgangspunktet ikke har noen. Men det er alt annet enn urimelig å fortelle barna, at som en del av familien, er et av bidragene at de legger vekk pc-en, og legger inn en innsats i sin egen framtid. Som å fokusere på skolen. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Har vi bruk for ungene våre lenger?

Mange kvier seg for den episke krangelen det ville blitt om man skulle begynt å kreve bidrag hjemme fra barna sine.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Den gangen vi var steinaldermennesker, gikk det meste av tiden med til å skaffe mat og klær. Vi må gå ut fra at ungene den gangen var arbeidere på lik linje med de voksne. At de vandret rundt og plukket bær og røtter, skrapte skinn og - når de ble store nok - var med på jakt. Da vi ble jordbrukere, var ungene med på såing og høsting. De hjalp til med å karde ull og lage garn og sy klær. Da den industrielle revolusjonen kom, jobbet unger i fabrikker og gruver. De passet småsøsken, gjorde ærend og hadde småjobber for å bidra til husøkonomien. I etterkrigstida gikk alle unger på skolen, men med fortsatt store forventninger om å bidra hjemme. Det kunne ta en barndom å spare til fotball eller sykkel eller kjelke, hvis man i det hele tatt hadde inntjeningsmuligheter. Forrige jul overhørte jeg noen jenter snakke sammen om julegaveønsker, da den ene kom med følgende råd: «Ikke ønsk deg ski, det får du uansett - ønsk Barbie!»

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn