Harde slag

I fjor fikk hun både Hedda-pris og skandinavisk teaterpris. Men Marit Moum Aune (37) måtte langt hjemmefra før det begynte å svinge.

DEN DAMA ER en pussig skrue, sa skuespilleren Kai Remlov. {ndash}Det mest energiske mennesket jeg vet om, sa danseren Ingrid Lorentzen. Hun bråker fælt. Er rastløs og krevende. Tar stor plass.Og er fryktelig god til å se .{ndash}Hun får folk til å føle seg geniale i små øyeblikk. Det kan jo bli tøft, når hun må hanskes med dem etterpå.MARIT MOUM AUNE på tråden. Hun spør om vi kan møtes litt tidligere. Klokka ni mandag morgen er liksom litt... seint?{ndash}Jeg har lagt meg til en snedig vane: Jeg våkner hver dag klokka 06.08. {ndash}Akkurat til samme tid hver dag?{ndash}På minuttet. Men i dag hadde jeg på vekkerklokke og sto opp kvart over fem. Det fins statistikk på at mennesket burde bruke morgenen mer, vi er skapt til å stå opp med lyset. Det er stille og godt, lett å jobbe. Jeg liker å leve litt sånn Gerhardsen-aktig. Trenger struktur og trygghet. Men de sier det jo alle sammen, du er syk , Marit. Det er så utrendy å være a-menneske.{ndash}Du sitter ikke og dingler på café etter forestilling?{ndash}Det er et stort problem for meg når jeg må ut om kvelden og se forestillinger. Jeg sovner på fester og får ikke akkurat noe sosialt nettverk.{ndash}Hvor tidlig går det egentlig an å legge seg?{ndash}Vel, sier Marit Moum Aune.{ndash}I går la jeg meg halv ni med ungene. Jeg sovnet øyeblikkelig. Det gjorde dessverre ikke de.EN MANN FÅR HJERNESLAG og... brister ut i sang? Nei. La meg prøve igjen: En mann får hjerneslag og... alle rundt ham brister ut i sang? Vel. Noe slikt. Å beskrive handlingen i musikalen «Antons villfaring», som får premiere i kveld på Det Norske Teatret, med musikk av Jan Eggum og tekster av Erlend Loe {ndash} og i regi av Aune {ndash} er ikke enkelt. Men altså: Et hjerneslag. Livet passerer i revy. «Antons villfarelse» er for øvrig en medisinsk diagnose: Man er blind, men nekter å innse det. Nå tipper jeg du føler deg mye klokere.{ndash}Synes du det høres for trist ut? spør Aune bekymret.{ndash}Det er ikke trist i det hele tatt. I går fikk vi en ny sang. Eggum har spilt den for meg på telefon. Den holder, sa jeg, den tar vi.{ndash}Noen dager før premiere?{ndash}Mange synes nok jeg jobber veldig utradisjonelt. Det er så mye skamfølelse i teatret, vi føler vi må prestere hele tida, også underveis i prosessen. Som om en forfatter skulle kikkes over skulderen mens han skrev! Jeg har lært at kritikk er noe en må sette på hylla, så kan du hente ned det du trenger. Det er mye lettere for meg nå, som jeg har litt sits . Jeg kan være mer slik jeg har lyst til å være.{ndash}Du fikk priser for dramatiseringen av Dag Solstads «Genanse og verdighet», mens din siste forestilling var nyoppsetningen av «Bør Børson». Litt av et sprang?{ndash}Det er jo det som er moro. Jeg er opptatt av å lage effektivt teater, tilhører en generasjon som er redd for å kjede seg. Jeg identifiserer meg veldig med publikum. Særlig med dem som får de dårligste plassene. I OSLO OMTALES 37 år gamle Marit som ung og lovende. Det er fordi oslofolk ikke aner hva hun har drevet med i Trondheim. Siden hun så «Reisen til julestjernen» som femåring, har Marit visst hva hun ville jobbe med. Hun fikk arbeidsuka si på Trøndelag Teater, ble leder av teaterhuset Avant Garden og satte opp en rekke forestillinger på Studentenes Interne Teater, samt UKA-revyer. Så knyttet var hun til miljøet, at hun både traff og giftet seg med mannen sin inne i Studentersamfundet. Hun slapp ikke inn på teaterskolen. Hun har gått, som en kollega sa det, the jævla hard way .{ndash}Mitt liv helt fram til i fjor var bare ydmykelser. Bestevenninnene mine har alle hatt kjempesuksess {ndash} Iren Reppen, Ingrid Lorentzen, Marianne Nilsen {ndash} og jeg har nytt at det har gått så bra med dem, men herregud! Så mange ganger jeg har vært hun som bare er med på Håndverkeren.{ndash}Hvorfor ble det sånn?{ndash}Jeg har visst med meg selv at jeg var bra nok, men tilbudene har ikke akkurat haglet. Teatersjefen her, Vidar Sandem, sier han aldri har fått så mange spørsmål om han har tillit til instruktøren, som han har fått denne gang. Ingen stilte det spørsmålet om Yngve Sundvor, da han fikk en hel scene for seg selv i fjor. Jeg har nok brukt ti år lenger enn gutta på å få det til. Jeg er avhengig av lojalitet. Det får jeg her. Skuespillerne aner ikke hvor god de gjør meg. Jeg vil heller ha en sulten skuespiller enn en «god» en. {ndash}Hvorfor vil du ikke heller ha en som er god?{ndash}Jeg synes det er krenkende at vi opererer med flere sjikt. Norske skuespillere holder en jevnt høy kvalitet, det er ikke så store forskjeller. Da jeg var 25, fikk jeg en produksjon på Trøndelag Teater som minnet veldig om denne. Et rart prosjekt, som kunne blitt veldig fint. Men folk ville ikke, var ikke med. Da nytter det ikke. Jeg er for ensemblene, men jeg synes ikke teatret skal stjele livene til folk ved å la dem gå og daske uten noe å gjøre, år ut og år inn. {ndash}Teatret er tøffere mot kvinner enn mot menn?{ndash}At middelaldrende kvinner ikke har noen interesse, er samfunnets skyld, ikke teatrets. Da jeg jobbet i P3, var damene gamle når de var 27 mens gutta var 40. Jeg merker det jo litt selv {ndash} jeg synes aldri jeg har vært mer attraktiv og spennende enn nå, bare så synd ikke alle andre synes det samme, hø, hø. Nei, hva er det jeg sier. Feminismen har visst tatt et grepa tak i meg i dag.DA MARIT MOUM AUNE var på «Skavlan» forrige fredag, fikk hun beskjed om å snakke så mye som mulig. {ndash}De ante ikke hva de ba om. Underveis tenkte jeg at det ble litt for mye av meg, men så sa jeg til meg selv: Ka kainn skje, da? Men jeg var veldig skuffet over at Fredrik Skavlan ikke flørtet med meg. For jeg går på jobb hver dag og føler meg som en mann .{ndash}Hvorfor det?{ndash}Jeg steller meg lite før jeg går på prøve, tror det er riktig at jeg ikke kommer inn og ser ut som en diva. Men ingen nipynter seg så mye på premiere som jeg.{ndash}Hva skal du ha på deg i kveld, da?{ndash}Lang kjole i blankt stoff med helt bar rygg, lange splitter og skyhøye hæler! Jeg kommer nesten til å se ut som om jeg jobber på bordell.{ndash}Er jobben din blitt som du håpet?{ndash}Jeg opplever en lengsel fra både mannlige og kvinnelige skuespillere etter å bli sett av en kvinnelig instruktør. Jeg tror det er godt for gutta å bli sett som objekter og for de unge jentene å slippe å kokettere med instruktøren. Det er ikke så mye å hente hos meg. Seksualiteten beskrives på så komisk vis av mange mannlige instruktører. Har du lagt merke til at de gjerne går ned i sugeposisjon .{ndash}Sugeposisjon?{ndash}De lar kvinnen kaste seg inntil mannens lår. Jeg har aldri gjort det, jeg, når jeg har vært interessert i en mann. Har du? hege.duckert@dagbladet.no