Hater pappa

I fire år har sønnen (11) nektet å møte sin far. Hatet er for sterkt. I Norge står 30 000 skilsmissebarn i fare for å hate en forelder fordi mor og far ikke klarer å samarbeide.

- TIDA LEGER IKKE alle sår. Han er det kjæreste jeg har. Selv om jeg er glad i andre barn, kan det aldri bli det samme som med min egen sønn, sier 50-åringen. I glass og ramme på kontorpulten holder far og sønn tett rundt hverandre og smiler til fotografen. Bildet er fra et annet liv. Den gangen far og sønn dro på ferie sammen. Nå er fisketurene bare et støvete minne. SOMMEREN FOR FIRE ÅR siden var den siste gangen far og sønn var sammen. Da var gutten sju år gammel. Etter to sommerferieuker på kysten, med fisking og bading, dro gutten til mora. Dette er farens versjon av hva som skjedde i månedene etterpå: {ndash}Etter ferien endret situasjonen seg dramatisk og fort. Den neste gangen han skulle være hos meg, ville han ikke. Heller ikke gangen etterpå. Jeg føyde ham i det. Men etter kort tid begynte han å bli veldig uvennlig. Han kalte meg drittsekk. Da faren ba ekskona om et møte, ba hun ham om å la gutten være i fred. Han fikk en følelse av at ekskona forsøkte å isolere gutten helt fra ham.{ndash}Han endret seg fra å være en gutt som var glad i faren, sin til å være stygg mot meg. Han endret seg totalt i løpet av noen uker. Da jeg oppsøkte ham på skolen for å se om jeg kunne komme i kontakt med ham der, var han veldig aggressiv og ville slå meg med en kjepp, forteller han.Gutten hatet nå alt som hadde med faren og farens familie å gjøre. MELLOM 20000 OG 30000 norske barn opplever at foreldrene har langvarige og fastlåste konflikter i forbindelse med samlivsbrudd. Disse barna er derfor i risikosonen for å utvikle foreldrefiendtlighetssyndrom. {ndash}Hvor mange som utvikler syndromet, vet vi ikke. Trolig er det relativt sjelden. Men ungene kan få det i sterkere eller svakere grad, sier professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, Frode Thuen, som understreker at det er lettere å forebygge enn å behandle tilstanden.{ndash}Har syndromet først utviklet seg, er det høyst usikkert om man kan gjøre noe, og hva som er riktig å gjøre, sier Thuen, som mener det er viktig å informere om risikoen {ndash} både overfor foreldre, skole, helsevesen, domstoler og andre som kan bli involvert. {ndash}Domstolen bør legge mer vekt på slike tegn når de skal bestemme hvor barnet skal bo. I tillegg må vi ha et mer fleksibelt meklingssystem. Hvert fylke eller hver region burde ha et «superteam» av meklere som har erfaring med å takle de vanskeligste sakene. Et bedre tilbud til disse familiene kunne kanskje forebygge mange av disse sakene, mener Thuen. Faren i denne aktuelle saken er opptatt av at også dommerne må skoleres. Han mener de ofte mangler kunnskap for å løse denne type saker. ETTER FIRE ÅRS sammenhengende mareritt for alle parter, ble saken endelig avgjort i september i år: Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste den. Dermed ble dommen fra lagmannsretten stående. Av hensyn til guttens beste fant lagmannsretten at faren ikke skulle få samværsrett med sønnen. Hatet mot faren gjorde at gutten truet med å ta livet sitt dersom han måtte være med faren. De tre dommerne konkluderte imidlertid med at hovedproblemet i den fastlåste konflikten var at mora hadde formidlet sitt negative syn på eksmannen til sønnen. «Det er vanskelig å hevde at motarbeidingen har vært ubevisst,» heter det i dommen. {ndash}Jeg vant saken, men tapte likevel. Dommerne har lagt min forståelse av saken til grunn, nemlig at det er mora som har påvirket gutten. Likevel får jeg ikke samvær med min sønn. Det er et svik overfor gutten, mener faren. Kampen er over nå. Faren har ingen utsikter til å få kontakt med sønnen igjen. {ndash}DENNE SAKEN HAR alle indikasjoner på at gutten lider av foreldrefiendtlighetssyndrom, sier Frode Thuen. Han har forsket mye på skilsmisser, og er av dem som kan mest om foreldrefiendtlighetssyndrom her i landet. Syndromet ble første gang beskrevet på 1980-tallet, av den kjente amerikanske psykiateren Richard Gardener. Det utvikler seg bare i forbindelse med samlivsbrudd hvor foreldrene ikke klarer å samarbeide med barna og den ene forelderen påvirker barnet {ndash} enten direkte eller indirekte {ndash} ved å baksnakke og rette alvorlige beskyldninger mot den andre. {ndash}Foreldrene har ofte svært motsatt oppfatning av samlivsbruddet. Det fører til at barnet havner i en veldig motsetningsfylt situasjon. Da må barnet rett og slett kjøpe den ene forelderens versjon for å løse lojalitetskonflikten, forklarer Thuen. Da vil barnet tolke alt det den utstøtte forelderen gjør {ndash} selv det som er godt ment {ndash} som negativt. {ndash}Barn som har utviklet foreldrefiendtlighetssyndrom, vil sjelden gi uttrykk for ambivalens i forhold til den utstøtte forelderen. De føler bare hat, sinne og forakt, sier Thuen. EN ANNEN SAK, fra Borgarting lagmannsrett, viser hvilke vanskelige avveininger dommerne må gjøre i slike saker. Etter at foreldrene skilte lag, beskyldte mora sin eksmann for å ha misbrukt datteren seksuelt. Anmeldelsen ble henlagt av politiet som «intet straffbart forhold bevist». Men beskyldningene gjorde at foreldrene overhodet ikke klarte å samarbeide om datteren. Faren snakket stygt om mora til datteren.Nå har Borgarting lagmannsrett bestemt at faren ikke får være alene med sin seks år gamle datter, fordi han konstant snakker nedsettende om sin ekskone. Derfor må samværene skje under tilsyn. «Etter vår oppfatning må det legges til grunn at faren, hvis han er alene med datteren over noe lengre tid, ikke vil klare å la være å komme med sterkt nedsettende uttalelser om mora overfor barnet. For datteren, som allerede befinner seg i en lojalitetskonflikt, er dette meget uheldig fordi det vil kunne vanskeliggjøre hennes forhold til mora (...) Dette vil kunne ramme barnets utvikling og selvtillit og identitet. På denne bakgrunn er det nødvendig med tilsyn fra en tredjeperson,» konkluderer lagmannsretten.BARN SOM RAMMES av foreldrefiendtlighetssyndromet har vanskelig med å skille fantasi og virkelighet. {ndash}Ofte ser vi at faktiske hendelser blir satt helt ut av proporsjoner. En lusing blir gjenfortalt som «han dengte meg opp». Alt den utstøtte forelderen gjør, blir galt, sier professor Thuen.Mor og barn kan gjensidig forsterke hverandres oppfatning av at den utstøtte er ond. {ndash}Det kan bikke over og gi paranoide forestillinger om hva den andre skal ha gjort, sier han. {ndash}Men hvorfor vil barnet hevde at det er utsatt for overgrep, dersom det ikke er sant?{ndash}Barnet kan tro på det selv. Undersøkelser viser at rundt 20 prosent av barn er i stand til å utvikle falske minner, dersom de blir fortalt om ting som beviselig ikke har skjedd, sier Thuen, som advarer foreldre mot å prøve å få barna på «sitt» lag: {ndash}Det kan få en bumerangeffekt. For en forelder som satser på en slik strategi er det stor risiko for at man får den i fleisen noen år seinere. Da kan de få smake sin egen medisin hvis ungene snur seg mot dem igjen. ETTER AT GUTTEN ville slå faren sin med en kjepp i skolegården, skjønte faren at noe var alvorlig galt. Etter å ha kontaktet PPT og barnevern, tok faren kontakt med advokat for å få samværsrett med gutten. Advokaten skrev et brev til mora og sa de ville ta ut søksmål dersom ikke partene fant en løsning. Svaret kom ei uke seinere, og inneholdt en rekke beskyldninger mot faren. Den alvorligste anklagen var at sønnen skal ha blitt utsatt for overgrep «da han var i farens varetekt».{ndash}Jeg ble forbannet og maktesløs. En ting var beskyldningene om at jeg snakket stygt om mora og involverte gutten i mine egne problemer. Men å bli beskyldt for incest, det...Han finner ikke ord, og rister bare sakte på hodet. Incestanklagene gjorde at det ble oppnevnt en psykolog. Under utredningen møttes far og sønn på psykologens kontor. Da sa gutten rett ut at faren hadde misbrukt ham. «Den sakkyndige er svært i tvil om gutten har vært utsatt for seksuelle overgrep. Inntrykket var at gutten spilte en rolle,» skriver den sakkyndige seinere i sin rapport. Faren tapte saken i byretten noen måneder seinere, og fikk ikke samvær med gutten. EN NY SAKKYNDIG blir oppnevnt før lagmannsrettens behandling. Denne mener det er mer usannsynlig enn sannsynlig at gutten er blitt seksuelt misbrukt, og konkluderer: Det gjenkjennes få/ingen trekk hos faren som er forenlig med karaktertrekk og væremåter man finner igjen hos menn med pedofil legning. Det gjenkjennes flere trekk hos moren som er forenlig med kvinner som har indusert eller fabrikkert anklager om seksuelt misbruk hos barnet. Det gjenkjennes trekk hos barnet som er både forenlig og ikke forenlig med trekk og væremåter man ser hos barn som har vært seksuelt misbrukt. Det gjenkjennes samlet sett flere forhold i nærværende sak som er forenlig med det som omtales som foreldrefiendtlighetssyndrom. Sakkyndig skriver videre at gutten har et entydig og særdeles negativt oppfatning av faren: «Gutten er ikke i stand til å gjenkalle et eneste positivt minne fra den årelange kontakten med faren. Hukommelsen vurderes å være svært selektiv.» Også lagmannsretten mener det er mer usannsynlig at overgrep har funnet sted: «Lagmannsretten har lagt vekt på at det tok tid før beskyldningene ble fremsatt, og at politianmeldelse først ble inngitt etter at saken for byretten var et faktum,» heter det. Incestanmeldelsen er nå henlagt av politiet. Det samme er farens injurieanmeldelse. {ndash}Jeg vil alltid være far for gutten min. Jeg er der hvis han trenger meg, men jeg vet ikke om jeg noen gang vil få kontakt med ham igjen, sier faren til Magasinet. GUTTENS MOR er helt uenig i eksmannens framstilling av saken. Hun sier gutten over lang tid vegret seg for å ha kontakt med faren, men at hun gjorde det hun kunne for at samvær skulle finne sted. {ndash}Faren ville ikke respektere guttens ønske om å være i fred. Han oppsøkte ham på skolen og hjemme. Moras inntrykk var at gutten følte at han aldri fikk fred, sier moras advokat. Mora avviser at hun har forsøkt å påvirke gutten på noen som helst måte. {ndash}Hun støtter gutten i hans ønske om ikke å være sammen med far. Guttens motforestillinger mot å ha samvær med faren er så sterk at hun må være lojal mot ham, sier hennes advokat. Mora og sønnen er fremdeles av den bestemte oppfatning at sønnen er seksuelt misbrukt. {ndash}Min klient føler at hennes versjon av de faktiske forhold ikke ble hørt i lagmannsretten, noe jeg er enig med henne i. Faktum i saken er svært bestridt, sier advokaten. PÅ KONTORET TIL FAREN står en bursdagskrone fra sønnens seksårsdag. Nå får han aldri være med på bursdagene lenger. De eneste gangene han får høre om gutten, er på de halvårlige møtene på sønnens skole. {ndash}Det er vondt for meg og min familie, men det er først og fremst gutten dette går utover. Jeg er redd for de følgene denne saken kan få for ham på lang sikt, sier faren. Selv om han tapte kampen for å være sammen med gutten, er han glad for at han forsøkte. {ndash}Jeg ville ha gjort det samme igjen. Jeg måtte jo kjempe for gutten min. Jeg var heldig som hadde økonomi til å kjøre en slik runde i retten {ndash} ikke alle har det. Da blir man stående helt hjelpeløs. Nå kan jeg bare håpe at gutten min en dag vil se hvordan det hele henger sammen, sier faren, og legger til: {ndash}Jeg tenker på ham hver eneste dag. anne.kristin.hjukse@dagbladet.no

<HLF>Falske minner:</HLF> Undersøkelser viser at rundt 20 prosent av barn er i stand til å utvikle falske minner, dersom de blir fortalt om ting som beviselig ikke har skjedd, sier professor Frode Thuen.