Hector (12) ble skutt av politiet

Det er 30 år siden hundrevis av skolebarn ble drept i Soweto.

GUTTEN SOM LIGGER i armene på en annen gutt på bildet over, er tolv år gamle Hector Pieterson. Han er nettopp blitt rammet av et skudd fra det sørafrikanske opprørspolitiet, og selv om han kort tid etterpå blir kjørt til sykehus i en pressebil på stedet, dør han av skuddskadene.

Det berømte bildet er hovedsymbolet på elevoppstanden i den svarte bydelen Soweto i Johannesburg, som startet for 30 år siden i dag, 16. juni 1976. Da elevopprøret mot apartheidmyndighetene var over to dager seinere, var mellom 200 og 600 mennesker, de fleste svarte barn og ungdommer, døde.

Opprøret var en protest mot at alle svarte elever fra og med 1974 bare fikk undervisning på afrikaans. Misnøyen med å måtte bruke det mange anså som de hvite undertrykkernes språk, hadde sakte, men sikkert vokst over tid, og mange elever i fattigslige Soweto hadde streiket og nektet å gå på skolen siden 30. april.

OM MORGENEN 16. JUNI 1976 samlet tusenvis av svarte elever seg til en demonstrasjon som i all hemmelighet var planlagt i forveien av elevrådet i Soweto og Black Consciousness Movement. Protestaksjonen var ment å være fredelig, og mange lærere støttet derfor marsjen.

Da elevene begynte å marsjere, fant de ut at politiet hadde barrikadert ruta. Marsjens leder oppfordret folkemengden til ikke å provosere politiet og ledet vei langs ei alternativ rute, som til slutt endte opp i nærheten av Orlando High School, den første skolen som hadde gått ut i streik. Da de mellom 3000 og 10 000 elevene marsjerte mot skolen, ba politiet på stedet om forsterkninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva som så skjedde, er ikke 100 prosent brakt på det rene, men det er klart at elevene var ubevæpnet, mens politiet hadde skarpt skyts og tåregass. Noen kilder hevder at skolebarna kastet stein, mens andre mener demonstrasjonen var fredelig, uten noen som helst voldsbruk fra elevene.

Politiet kastet tåregassbeholdere inn i folkemengden for å spre elevene, og det var da noen skal ha kastet stein tilbake. Tåregassen tvang folkemengden et stykke bakover, men barna fortsatte å synge og veive med plakater med slagord som «Ned med afrikaans», «Viva Azania (det afrikanske navnet på Sør-Afrika, red.anm.)» og «Hvis vi må lære afrikaans, må Vorster (Sør-Afrikas statsminister, red.anm.) lære zulu».

En hvit politimann trakk pistolen sin og avfyrte et skudd, som fikk elevene til å flykte skrikende i panikk. I kaoset som oppsto, ble minst fire barn skutt, den første var Hastings Ndlovu, og nummer to var Hector Pieterson, som mange trodde var den første på grunn av bildet av ham, som seinere ble publisert over hele verden.

BILDET SOM SJOKKERTE VERDEN: En medelev bærer dødelig sårede Hector Pieterson mens Hectors søster løper ved siden av. Foto: AP/SCANPIX
BILDET SOM SJOKKERTE VERDEN: En medelev bærer dødelig sårede Hector Pieterson mens Hectors søster løper ved siden av. Foto: AP/SCANPIX Vis mer

Opptøyene fortsatte utover dagen, samtidig som voldsnivået steg. Noen angrep og raserte alkoholutsalg, siden mange mente myndighetene brukte alkoholen til å kontrollere den svarte befolkningen.

Ambulansene gikk i skytteltrafikk til sykehusene, som ble overfylt av elever med skuddskader.

Da kvelden kom, hadde volden avtatt, og politibiler og pansrede kjøretøy patruljerte gatene gjennom natta.

23 mennesker var døde, blant dem tre hvite. Legen Melville Edelstein, som hadde viet sitt liv til hjelpearbeid blant de svarte, ble steinet til døde av mobben og forlatt med en plakat rundt halsen der det sto «Vokt deg for afrikaanere».

VOLDSSPIRALEN FORTSATTE imidlertid å eskalere neste dag, etter at massakren var blitt kjent. Det var mange sammenstøt mellom elever og politiet, som ikke hadde særlig opplæring i folkemengdekontroll og ofte skjøt på måfå. Frustrasjonen hadde vokst blant ungdommene i Soweto over lang tid, og stadig flere sluttet seg til opprøret for å få utløp for aggresjonen.

Politiet hadde nå 1500 mann i Soweto. De var tungt bevæpnet med automatvåpen, rifler og elektrosjokkpistoler, og kjørte rundt i pansrede kjøretøy mens helikoptre ga dem luftstøtte. Hæren var også satt i beredskap, som et taktisk avskrekkende virkemiddel.

Mange sørafrikanere var i harnisk over massakren i Soweto, og 300 hvite studenter fra Witwatersrand-universitetet marsjerte gjennom sentrum av Johannesburg i en støttedemonstrasjon. Mange svarte arbeidere gikk samtidig ut i streik. Faren for at opptøyene skulle spre seg utenfor Soweto, var stor. I byen Thembisa ble det holdt en ikke-voldelig demonstrasjon som gikk fredelig for seg, men i Kagiso ble fem demonstranter drept.

Volden tok først slutt 18. juni. Da var mellom 200 og 600 mennesker drept, selv om myndighetene offisielt bare innrømmet at 23 hadde mistet livet i opptøyene.

For det sørafrikanske regimet var følgene av opptøyene katastrofale. Pressebilder fra massakren, ikke minst det av Hector Pieterson, ble spredd over hele verden og sjokkerte millioner. Landets valuta rand stupte i verdi, og regjeringen ble kastet ut i en krise. Opptøyene falt også uheldig sammen med den amerikanske utenriksministeren Henry Kissingers planlagte Sør-Afrika-besøk.

Den internasjonale fordømmelsen av regimet var massiv, og i mange vestlige land var det store demonstrasjoner mot regjeringen. FN innførte nye sanksjoner, og flere land boikottet Sør-Afrika.

MANGE ANSER OPPTØYENE for å være begynnelsen på slutten av apartheidregimet. Mange svarte innbyggere ble for alvor oppmerksomme på hva apartheidstyret innebar for dem, og begynte å sette seg imot regimet, og flere hvite innbyggere trakk sin støtte til regjeringen. På tross av at regjeringen gjentatte ganger slo ned på antiapartheidarbeidet, fortsatte bevegelsen å vokse helt til slutten av 80-tallet.

Til slutt ga regjeringen etter for indre og ytre press og gikk med på forhandlinger som til slutt avskaffet apartheidsystemet på begynnelsen av 90-tallet.

16. juni blir nå feiret hvert år i Sør-Afrika som den nasjonale ungdomsdagen, dagen da landet hedrer sine ungdommer og retter oppmerksomheten mot deres behov.

Soweto-opprøret danner grunnlaget for flere filmer; den mest kjente er Richard Attenboroughs ««Cry Freedom» (Et rop om frihet»). Den mest kjente boka om opptøyene er André Brinks «A Dry White Season» («Hvit tørketid», som ble filmet i 1989 (no. «En tørr hvit årstid»).

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

ÆRESBEVISNING: Sør-Afrikas president Thabo Mbeki legger ned krans på Hector Pieterson-minnesmerket tidligere i dag.
MINNES: En folkemengde marsjerer mot Hector Pieterson-minnesmerket i Soweto tidligere i dag.
HEDRES: Nelson Mandela mottar en statuett av Hector Pieterson fra Dan Olofsson på tirsdag.