Hei, her er jeg

Året var 1984. Det er 20 år siden denne første Macintosh kom på markedet.

- HALLO. Apple-grunnlegger Steve Jobs åpner den beige og svarte veska og med svingende armer viser han fram den nye datamaskinen og kaller den «computeren for resten av oss». - Hallo, står det på skjermen. Så snakker maskinen: - Det var godt å komme ut av den veska. Steve Jobs siterer en strofe fra «The Times They Are A-Changin.» Dette skulle være folkets datamaskin. Dagen var 24. januar 1984. Det hadde vært forferdelige uker i Cupertiono, California. Reklamefilmen var ferdig for lengst, gigantfabrikken bare ventet på å få sette igang, men datamaskinen, den var ikke klar. Det allerede overarbeidede Macintosh-teamet forteller på sin egen nettside Folklore.org om et sju dagers debuggingshelvete. Og de rakk det i siste liten, før de nærmest kollapset hjemme hos seg selv etter mange døgn uten søvn, med sjokoladedekte espressobønner som bensin. 16. januar klokka 06.00 sendte programmererne «golden master» avgårde til fabrikken. MARKEDSFØRINGEN VAR OVERLEGEN. Lanseringen av Macintosh ble gjort med en storslått reklamekampanje som har blitt stående igjen som noe av det beste i verden, fortsatt. Det var selvfølgelig Superbowl. Ridley Scott hadde regien. Den viste en ung kvinne som knuser en storskjerm der en mann driver indoktrinering av det som ser ut til å være fanger. Kaboom, frihet for massene. En stemme sier: 24. januar introduserer Apple Computer Macintosh. Og du vil se hvorfor 1984 ikke vil bli som 1984. SJEFEN SJØL VAR EGENTLIG IMOT. Macintosh\' far var egentlig Jef Raskins. Han ble leid inn av Apple i 1978 for å skrive computermanualer. Egentlig var han professor, men han hadde startet med datamaskiner. Han ble spurt om å lage en spillmaskin. - Jeg var ikke så veldig interessert. Men det var en ting jeg drømte om, noe jeg kalte Macintosh, forteller han til Wired. Steve Jobs var ikke interessert i det hele tatt, han jobbet med maskinen Lisa, som skulle vise seg å bli en flopp. Han ville stoppe Mac- prosjektet, men han lykkes ikke. - Han sprang rundt og sa «nei, nei, nei! Det kommer aldri til å fungere.» Først da han skjønte at det kom til å fungere begynte han å ta over, sier Raskins. Begge to jobbet med den nye Macen, først med Jobs ansvarlig for hardwaren og Raskins på software og dokumentasjon. Det ble mange harde kamper. 35 000 BLANKE KRONER Den første Macen hadde en 8 Mhz-prosessor, ni tommers skjerm, en diskettstasjon og minne på 128 kb Ram. Den kostet 2500 dollar. Omregnet til dagens kroneverdi 35 000 kroner. Etter nåtidens standard er den selvfølgelig ikke annet enn en museumsgjenstand. I tillegg var den treg til å være laget i 1984. Den hadde ingen harddisk og det var ikke laget noe opplegg for å koble en til. Den hadde bare to programmer: MacWrite og MacPaint. Skjermen var monokrom og tastaturet var ikke numerisk. Men den hadde dobbelt så mye minne som datidas slager Commodore 64. Og maskinen hadde personlighet. Den spilte musikk, tegnet bilde og kunne snakke. Den hadde til og med et smilende fjes på skjermen og den kom i en liten bag. Dette var maskinen for folk flest og ikke for programmerere. DET VAR INGEN APRILSPØK da Apple-eventyret startet, åtte år tidligere. 1. april 1976 ble Apple Computer opprettet i garasjen til familien Job i Mountain View, California. Det var Steve Jobs, 21, og Steve Wozniak, 26, som sto bak. De to kameratene hadde blitt kjent hos Hewlett-Packard. De laget nå sin aller første datamaskin, Apple 1, en maskin med forhåndmontert kretskort uten tastatur, rammeverk, lyd eller grafikk. Apple 1 ble første gang presentert ved Homebrew Computer Club i Palo Alto. En lokal databutikk bestilte 50 stykker. De to karene solgte dem for 666 dollar per stykk. Steve Jobs måtte selge VW-varebilen sin, Steve Wozniak ofret HP-kalkulatoren for å få råd til å finansiere bestillingen. Apples startkapital var 1350 amerikanske dollar. DATANERDENE JOBBET LIVET AV SEG, ingen tenkte at det de laget skulle leve i allreit velgående fortsatt i 2004. Utbyttet i 1984 var 1,5 milliarder dollar. Det hadde økt 54 prosent fra året før. I dag er Apple et internasjonalt selskap med 5 milliarder i banken. Det geniale med den første Macintoshen var det egentlig ikke Apple som kom på. Noen hadde brukt det før. Personlige datamaskiner kom allerede på 70-tallet. Men det var Apple som videreutviklet GUI, det grafiske brukergrensesnittet. Det var noe helt nytt for folk det de så på skjermen nå. Før dette hadde de datamaskiner der man selv måtte skrive inn kommandolinjer i blinkende, grønn skrift. Nå fikk vi vinduer og en dings man kunne flytte en markør med. Datamusa hadde allerede eksistert i noen år da Xerox PARC laget Alto-maskinen tidlig på 1970-tallet. Men for de aller fleste var Macintoshens merkelige lille vedheng noe nytt, en såkalt mus. Avisa San Jose Mercury News var forelsket. De beskrev musa som: A handheld device that, when slid across a table top, moves the cursor on the Mac\'s screen. I 1984 var det mange som gjorde narr av vinduene. I dag mener de fleste at uansett hvilken type datamaskin du har, så er det egentlig en Mac du bruker. «Vi alle er Mac-brukere nå», skriver Wired i forbindelse med jubileumet. Det tok ti år før Windows 95 kom. SALGET TOK IKKE AV. Apples historie er full av nedturer. Og allerede i 1985 kom en av de første. Salget sviktet og aksjekursen raste. I tillegg ble Steve Jobs uvenner med administrerende direktør John Sculley. Sculley spillte ham ut på sidelinja og fikk ham deretter fjernet. Job begynte å jobbe på egen hånd, grunnla NeXT Computer og startet produksjonen av en computer for utdanning og forskning. Programvaren var en suksess, og brukes fortsatt noen steder, maskinen var en tabbe. MER MINNE, mer brukervennlig. Mac ble etterhvert det nye, nyttige verktøyet i trykkerivirksomheten. I mars 1987 kom den første Macen med farger, Macintosh II. To år etter lanseres den første bærbare macen. Den var for tidlig født: både stor, tung og dyr: 6500 dollar. Men i 1993 solgte Apple sin Macintosh nummer 10 million. I desember 1996 kom selskapet i pengetrøbbel og de var dessuten desperat etter et moderne operativsystem. Gil Amelio ble leid inn for å redde selskapet. Han ble administrerende direktør, kjøpte Jobs NeXT som operativsystem og ansatte deretter Steve Jobs på nytt. I løpet av et par uker var Amelio ute og Jobs tok over styringa på nytt. Han jobber fortsatt i Apple. GOD SOM LITEN. I dag kan Steve Jobs se tilbake på 20 år fra kontoret sitt i Macworld San Francisco. Den raskeste Macen han kan tilby oss nå har to 2GHz chips og 8GB RAM. Og Jobs tror han vet hvorfor Mac ildner opp så sterke følelser i de fleste som har hatt befatning med en. - I den moderne verden er det ikke mange produkter som lages av folk som elsker dem. Hvor mange produkter lages på den måten i dag, spør han Newsweek. Markedsandelen til Mac er fortsatt bare mellom tre og fem prosent. Microsoft Windows sier deres Windows har rundt 90. Denne artikkelen er skrevet på en Mac (men dessverre publisert på en PC) av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: astrid.meland@dagbladet.no

DEN MYSTISKE VESKA:</B> Inni her lå Mac 128 K. Steve Jobs dro opp glidelåset og viste fram innholdet 24. januar 1984.
I DAG:</B> Steve Jobs jobber fortsatt hos Apple. Her viser han fram Apple G4 Powerbook i januar 2003. <br>Foto: SCANPIX
TIDENES REKLAMEKAMPANJE:</B> Den første Macen ble lansert med reklamefilm på Superbowl. Det var Ridley Scott som hadde regien på filmen som fortsatt ses på som knallbra. Her er filmens hovedperson, en dame som i anledning bursdagen har fått en Ipod, som frigjør folket fra en indoktrinerende Big Brother-type med en slegge. Du kan se den oppfriskede reklamefilmen i anledning 20-årsjubileet på <LINK http://www.apple.com/hardware/ads/1984/1984_320.html>Apples nettsider.</LINK>
HØYE PÅ KAFFEBØNNER:</B> Noen av folka bak den første Macen. Programmererne jobbet 24 timer i døgnet de siste dagene før lansering. Da arbeidet var gjort stupte alle i seng. Men de klarte bare å sove i seks timer. Da fant de igjen hverandre nede på arbeidsplassen. Alle var nysgjerrige på å se hvordan det gikk. Steve Jobs møtte sine utslitte kolleger og sa at arbeidet ikke var over. Nå måtte de lage en demo for introen. Hele historen leser du hos <LINK http://www.folklore.org/StoryView.py?project=Macintosh&story=Intro_Demo.txt&topic=The%20Launch&sortOrder=Sort%20by%20Date&detail=medium>Folklore</LINK> der Andy Hertzfeld forteller historien. Han ser du helt til venstre på dette bildet. Nestemann er <LINK http://www.folklore.org/ProjectView.py?project=Macintosh&characters=Chris%20Espinosa&detail=medium>Chris Espionosa</LINK>, <LINK http://www.folklore.org/ProjectView.py?project=Macintosh&characters=Joanna+Hoffman>Joanna Hoffman</LINK>, <LINK http://www.folklore.org/ProjectView.py?project=Macintosh&characters=George+Crow>George Crow</LINK>, <LINK http://www.folklore.org/ProjectView.py?project=Macintosh&characters=Bill+Atkinson>Bill Atkinson</LINK>, <LINK http://www.folklore.org/ProjectView.py?project=Macintosh&characters=Burrell+Smith>Burrell Smith</LINK> og <LINK http://www.folklore.org/ProjectView.py?project=Macintosh&characters=Jerry+Manock>Jerry Manock</LINK>
FINDER:</B> En tidlig versjon av den første Macens GUI.
HELE GJENGEN:</B> Alle ansatte hos Apple fotografert i 1983.
MUSA VAKTE OPPSIKT:</B> Slik så den første Mac-maskinen ut. De som kjente til datamaskiner fra før var ikke vant til mus og vinduene var noe nytt. På denne tida var en datamaskin langt fra allemannseie. <QL> Foto: Alle foto er gjengitt med tillatelse fra <LINK http://www.folklore.org/about.html>Folklore.org</LINK>
HEI, HER ER JEG:</B> Den nye Macen skulle være en folkemaskin. Det var håpet til folkene bak, som hadde jobbet dag og natt for å få ferdig vidunderet, som til og med etter 1984-standarder var treig og ganske dårlig.
STEVE JOBS:</B> Apple-grunnleggeren viser stolt fram den nye maskinen i det nye bladet Mac World.
SLIK SÅ SKJERMEN UT:</B> Det var nytt for folk å jobbe med mus og i vinduer. Det var bare to programmer på den første Macen, nemlig et tegne- og skriveprogram.