Heidi Linde

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Tittel: «Under bordet», Gyldendal, 2002. Forfatter: Heidi Linde Begynnelsen: De var utsolgt for frimerker, og jeg tok det som et tegn. - Beklager, sa kioskdama, hun så virkelig lei seg ut, men jeg smilte og la tieren tilbake i lomma. Jeg gikk ut igjen i vinteren, lente meg mot skiltet som reklamerte for pølse i lompe, og kjente at jeg var lettet. Så gikk døra opp bak meg, og der sto hun: kioskdama, hun smilte og svettet i ansiktet enda det var kuldegrader, smilte og holdt fram en lubben neve. - Tror du ikke jeg fant ett mellom alt rotet i skuffen? Jeg visste ikke hva jeg skulle tro, men i hånda hennes lå et frimerke, røde roser på hvit bunn; hun rakte det mot meg, stolt, avventende. - Er det til en gutt? Jeg så ned i snøen. Hun begynte å le. Hun hadde blå uniformsskjorte og blått blikk, hun stakk frimerket inn i hånda mi og lukket den igjen. - Han kommer til å bli glad for det, sa hun og åpnet døra til kiosken. - Skylder deg fem femti, sa jeg. Men hun bare smilte, løftet tommelen, og ble borte bak disken. Begrunnelsen: Begynnelsen var faktisk noe av det siste jeg skrev. Jeg hadde opprinnelig en annen åpning som ble litt for kryptisk. Ingen på forlaget skjønte noe, i hvert fall. Jeg ønsket å etablere brevet, fordi Jenny holder på brevet i store deler av boka. Det inneholder en hemmelighet. Og det er først mot slutten av romanen hun klarer å forklare hva brevet inneholder. Først da hun tar tak i livet sitt, greier hun å røpe brevets innhold. Da har hun gått en ganske lang runde med seg selv. Jenny er også ei jente som tror på tegn. Så begynnelsen skulle også etablere den troen. Hun leter stadig etter små tegn i hverdagen som hun kan tolke i en bestemt retning. Og i dette tilfellet er det utsolgt for frimerker, et tegn på at hun kan utsette hemmeligheten en stund til. Det gjør hun, selv om hun likevel fikk tak i et frimerke.

    thomas.ergo@dagladet.no
Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!

Foto: Scanpix