Helene Uri

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Forfatter: Helene Uri Boka: «Engel av nylon», roman, Gyldendal Begynnelsen: Jeg synes synd på Beate. Selvsagt synes jeg synd på Bernt også, men jeg synes enda mer synd på Beate. Kanskje mest fordi hun er søsteren min, fordi jeg kjenner henne best, fordi jeg er gladest i henne, men også fordi Beate og Fie stod hverandre så nær. Jeg blir skremt hver gang jeg ser Beate nå. Hun smiler, byr på te, hun sier at det har vært nydelig vær i det siste, hun ser inn i veggen bak meg og spør om jeg har fått ny genser. Når jeg forteller henne hvordan det står til med mor, lytter hun tilsynelatende. Så pen du er på håret, sier hun vennlig, har du akkurat vært hos frisøren, kanskje? Men håret mitt henger som det pleier nedover ryggen, og har ikke vært i nærheten av noen saks på flere år. Beate smiler og reiser seg for å følge meg ut. Jeg går bak henne mot utgangsdøren. Beate er blitt tynn i løpet av disse månedene. Hun spiser nesten ikke, sier Bernt, og hun sover dårlig. Av og til finner Bernt henne i Fies seng, og han bærer henne forsiktig inn til seg igjen. Begrunnelsen:Opprinnelig hadde jeg en annen begynnelse, der en engel snakker til Beate om datteren Fie, som nettopp er død. Denne engleteksten var jeg såre fornøyd med, men den var krevende som start på en roman. I stedet satte jeg inn dette temmelige nøkterne avsnittet, der Janna - Beates søster - fører ordet. Jeg bruker alltid mange konsulenter, både venninner, kolleger og mann, i tillegg til min utmerkede redaktør. Denne gangen brukte jeg dessuten haugevis av danske studenter - for mens jeg skrev, hadde jeg en serie bokpresentasjoner for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Det var på grunn av mange sterke, danske meninger jeg til slutt falt ned på at jeg trengte en hjelpende snutt for å gi leseren mulighet til å bli kjent med personene i boka og få en anelse om hva som er skjedd. Det vakre avsnittet jeg var så tilfreds med, ble flyttet lenger ut i boka.

    fel@dagbladet.no
Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!

Foto: Scanpix