Helga gikk tvers over USA

Den norske kvinnen utvandret til USA og tok beina fatt sammen med datteren Clara. Hun brukte seks måneder på de 5600 kilometrene.

DE HOLDT PÅ Å MISTE GÅRDEN. Året var 1896. Helga Estby, 36, og mannen Ole, 45 hadde begge utvandret fra Norge til Amerika. De bodde på gården Mica Peak i Spokane i delstaten Washington på den amerikanske vestkysten med sine ni barn. - Hun bestemte seg for å gå tvers over landet i et forsøk på å redde familiegården. De klarte ikke å betale skatt og renter etter depresjonen som kom i 1890-åra, sier forfatter Linda Lawrence Hunt til Magasinet på nett. Hun har skrevet boka om Helgas utrolige tur. Hunt, som er pensjonert professor og journalist, bor også i Spokane, Helgas hjemby, og hun har selv norske aner. Bestefaren kom fra Engleøy, nær Steigen og dro til Minnesota. Hunt fikk første gang høre om Helga i 1984. Estby-familien hadde holdt den tapre kvinnens historie hemmelig. De skammet seg over den uvanlige turen. - Det er virkelig en fascinerende historie, sier Hunt. I en årrekke har hun reist i Helgas fotspor, og nå har boka «Bold Spirit: Helga Estby\'s Forgotten Walk Across Vicotorian America» kommet. Og det er ingen feel-good-historie Hunt forteller oss. Helga Estby ble skjøvet ut av det norske samfunnet i hjembyen på grunn av sin tur over landet. ET SNEV AV HÅP. I 1896 fikk Helga, som kom til landet som 11-åring, høre om en konkurranse av en venn på østkysten. Hun skal også ha lest om den i en avisannonse. Gården hun og ektemannen bodde på var på anselige 650 mål, men det gikk dårlig. Et av barna hadde nylig dødd. Ole jobbet som snekker, men han skadet seg og fikk ingen oppdrag. - En kvinne lovet henne 10 000 dollar om hun klarte å gå tvers over Amerika uten eskorte, forteller Hunt. Hun skulle starte i mai det året og målet var å nå New York 20. desember. Og med dette skulle hun bevise at kvinner kunne gjøre mer enn å bare være hjemme. KRAVENE VAR KLARE. Det var ikke snakk om forsyninger, deltakeren fikk bare lov til å ha med seg fem dollar hjemmefra. Og det gikk ikke an å gå på måfå. For å vinne måtte man besøke delstatenes hovedstader på veien og samle inn underskriftene til viktige politiske ledere. Kvinnen som skulle gå måtte også ha på seg et såkalt «sykkelkostyme». Det besto av et kort skjørt med splitt og en flannelsjakke. Det skal ha vært sponsoren som sto bak dette kravet, kvinnen som lovet belønningen kan ha vært involvert i klesindustrien. For over hundre år siden var det snakk om svært mye penger. Etter dagens kroneverdi gikk Helga for over fire millioner kroner. Turen var på 5600 kilometer. DE LA AVGÅRDE. Sammen med datteren Clara på 18 startet Helga fra hjemgården i Spokane 5. mai 1896. De hadde med seg et brev fra hjembyens ordfører Horatio Belt. Her ble Helga beskrevet som en «lady» med god karakter og godt rykte. Takket være dette fikk de hjelp og husly mange steder. De hadde blåst i skjørteregelen og tatt på seg lange skjørt etter datidens viktorianske mote, korsett, hatt, snørestøvler, fem dollar hver, to vesker, kniver, pepperbøsser for beskyttelse og en Smith & Wesson-revolver. I nærheten av Salt Lake City kom skjørtene i veien. De skiftet til kortere skjørt som var mer praktiske å gå i, men som også førte til at ankelene ble synlige. Det var ikke i tråd med datidens skikk, og litt av en skandale. Men den nye skjørtelengden gjorde dem mer effektive. Deres nøyaktige reiserute har Hunt fortsatt ikke fått fullstendig oversikt over, men de vandret fra by til by, over elver, de gikk i fjell og klarte over fire mil om dagen. De oppsøkte en lokalavis og fikk historien sin på trykk. Slik håpet de å få seg småjobber fra folk som leste avisa. TUREN VAR FARLIG. Det var slett ikke vanlig at kvinner fartet alene på denne tida, og reisemåten vakte også oppsikt. På vei ned fra fjellet før ankomst til byen La Grande ble de tatt igjen av en mann som hadde fulgt etter dem i flere dager. Han ville ikke gå sin vei, og dermed tok Helga affære. Hun skjøt ham i beinet. Mannfolk var en ting. I tillegg møtte de bjørn, fjelløver, klapperslanger. Den konstante varmen var et problem. Mor og datter to stoppet ofte togstasjoner for å finne ly. På vei ut av Chicago møtte de noen landstrykere og «gikk baklengs med revolveren pekende mot dem for å spare oss selv for skade», skrev Helga i dagboka si. Men det var også mange som ville hjelpe dem på vei gjennom Oregon, Idaho, Utah, Wyoming, Colorado, Nebraska, Iowa, Illinois, Indiana, Ohio, Pennsylvania og New Jersey. I Utah og Idaho besøkte de to kvinnene flere gruver. Det var nesten like uvanlig at kvinner gikk inn i gruver som at de gikk i ankelhøye skjørt. Fra denne turen finnes det eneste som er igjen etter Helga. Hun skrev om den i dagboken sin, og historien har blitt reddet. MEN DE BLE LURT. Rundt juletider 1896 nærmet deg seg New York City. De hadde gått i seks måneder da de skjønte at det ble med drømmen. De to kvinnene nådde målet 23. desember, tre dager forsinket på grunn av Claras forstuede fot. Da fikk de vite at kvinnen som sto bak konkurransen ikke ville betale de 10 000 dollarene. - Kvinnen som hadde lovet dem pengene ga dem ikke en penny fordi de var noen få dager for seint ute i forhold til den opprinnelige planen, forklarer Hunt. Ingen vet lenger hvem dette var. Navnet på kvinnen som hadde lovet bort pengene har forsvunnet med tida. DE MÅTTE HJEM. Clara og Helga gikk på det ene nederlaget etter det andre. Nå var de desperate etter å komme seg hjem, de hadde fått beskjed om at to av Helgas barn hadde dødd av svart difteri. De ble i New York og forsøkte å tjene nok penger til togturen hjem. Etter flere måneder forbarmet en rik mann seg over dem. Han syntes synd på kvinnene og betalte togbilletten. Men da Helga kom hjem ville ingen vite av henne. Hun ble sett på som en desertør, og sladderet gikk i det norske lokalsamfunnet. Til og med hennes egne barn skammet seg over morens tur. De mente det var galt av en kvinne å forlate pliktene sine på den måten. Turen ble hvisket om, men så lagt totalt lokk på. Dette ble noe ingen snakket om. HELGA FIKK EN VANSKELIG TID. Etter hjemkomsten sank hun ned i dyp depresjon. Familien mistet gården, men etter at de flyttet inn til byen, lyktes ektemannen Ole i å starte egen byggmestervirksomhet. Ektemannen døde i 1913 da han falt ned fra et tak på jobb. Helga, som da var 53, begynte å skrive ned historien sin. Planen var å skrive en bok. Den ble aldri ferdig, men Helgas reise forandret likevel livet hennes. Hun ble aktiv i politikken og kjempet for stemmerett. DE BLE IKKE HELTER. Men Helgas tippoldebarn Doug Bahr ville ikke glemme de to kvinnene i slekta. I 1984 skrev han en skolestil om ferden tvers over landet, han kalte den «Bestemor går fra kyst til kyst». Det var denne stilen Linda Hunt fikk høre om via ektemannen som satt i en jury som ga unge Martin en pris for arbeidet. Siden den gangen for 20 år siden har hun forsøkt å komme til bunns i Helgas historie. Visst ble Hunt imponert over bragden, men mest av alt ble hun overrasket over at familien holdt den utrolige turen hemmelig i så mange år. - Alt familien visste var basert på to artikler som var spart på fra Minneapolis-aviser. De handlet om turen hjem fra New York. Historien ble totalt dysset ned. Ingen snakket om den noen gang. Barnebarna som bodde i samme hus som Helga ante ingenting om hennes reise, sier Hunt. DØTRENE FJERNET ALLE SPOR. Helga døde i 1942. Like etterpå sørget døtrene Ida og Lillian for å fjerne alt etter henne. De samlet det hun hadde skrevet og tente på det. Margaret Estby, Helgas svigerdatter, klarte å redde noe. Helga hadde samlet mye informasjon i en utklippsbok. - Denne utklippsboka ble funnet på dødsleiet hennes og gjemt i all hemmelighet, sier Hunt. Da Margaret døde fikk hennes barn utklippsboka, og historien ble i familien helt til unge Doug skrev sin stil. - Doug er i dag brannmann utenfor Seattle. Han og hele hans familie er i dag svært stolte over det Helga gjorde, avslutter Linda Lawrence Hunt. Førsteopplaget av boka om Helga er revet vekk. Den finnes foreløpig bare på amerikansk, og Linda leter nå etter en norsk forlegger. Du kan lese mer om Helga på Lindas nettside Bold spirit across America. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til astrid.meland@dagbladet.no

MOR OG DATTER:</B> Helga Estby hadde opprinnelig navnet Østby fra ektemannen. Her sitter Helga med hatten og den alt for korte kjolen, med datteren Clara stående bak.<br>Fra Linda Lawrence Hunts nye bok.
I BOKFORM:</B> Helga og Claras historie har nå kommet i bokform på amerikansk. «Bold Spirit: Helga Estby\'s Forgotten Walk Across Vicotorian America», er skrevet av professor Linda Lawrence Hunt.