Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Hellig og forarget

Pernille Rygg om slanking, P2 og gode forsetter i januar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEI, TENK. Treningsstudioene er proppfulle. Horder av overvektige norske griser strømmer til trimapparatene, og det mens det ennå ikke er fred i Midtøsten. Er det ikke grotesk? Først stapper man seg som den reneste pølse og så skal man fordundre meg bruke massevis av penger på å bli kvitt skiten? Fyllesvin-nordmennene er i gang med sin rituelle hvite måned, dessuten, og skal rense kroppen for all den avskyelige akevitten de har helt innpå med de ribbefeite fingrene sine. Fytterakker\'n. JEG HAR LYTTET til radioens P2, den norske moralismens egen kanal, og jeg kan røpe at ja da, vi er i gang igjen. Nytt år, nye klager. Foran oss ligger 352 dager med intense irritasjoner, i alle fall hvis vi er raddiser med en bekymret og forarget legning. Og det er vi jo, hvis vi lytter til P2. Eller jobber der, hvilket betyr omtrent det samme, sosiologisk sett. Det som er tøft for raddiser av den bekymrede sorten, er at de aldri har fri. De reiser på ferietur og bekymrer seg for turismen. De går på restaurant og blir rystet over hvor mange andre som har råd til den slags. De jobber overtid og sjokkeres av økende karrierisme. Hele nyttårsaften freser de vilt over antallet raketter {ndash} for tenk hva man kunne brukt alle de pengene til! Kultur og skolebøker og jeg vet ikke hva. Sånn sett er denne årstida praktfull for de evig bekymrete & forargete: de er omgitt av vulgaritet på alle hold, og det foregående året viste seg ved oppsummering ganske riktig å ha vært nok en nedtur. Ingenting har utviklet seg til det bedre, og hvis noe har, er det bare å flytte fokus litt. Fra helsevesenet, la oss si, til skolen. Fra børsoppgang til aksjefall, som underlig nok er akkurat like ille. I DISSE DAGER er det slanking som gjelder. Det fine med slanking er at det impliserer ordet fett, et yndlingsord blant forargede. Og det er jo et deilig ord, så klart, hvitt og dissende. Som kjent ligger fettet langs hjernevinningene våre like mye som langs lårene: det er fettet som hindrer oss i å lese dikt eller å samle inn nyttårsrakettpengene for å bruke dem på noe fornuftig. Hvor forestillingen om at feite mennesker ikke leser dikt kommer fra, vet jeg ikke helt, men den er utbredt på P2-kanter. Akkurat som stor begeistring for alskens festing og vulgaritet på andre hold enn de stedegne. Glitter og fjas er som vi vet gjevt {ndash} tja, i Brasil eller der omkring, men skrekkelig ille i norske julegater. Personlig syns jeg det er gåtefullt, men det skyldes sikkert fett på hjernen. En gang, dersom jeg gjør i det minste sjelelivet mitt riktig smalt, kommer jeg kanskje til å forstå også dette mysteriet: at det skal være så mye edlere å faste før en stor fest enn etterpå. Enig med Pernille?

Hele Norges coronakart