Helsinki

Fram til nyttår skal vi presentere 20 byer fra boka «Verdens viktigste byer» av reiseguruene Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. I dag:

Når man kommer sjøveien inn mot Helsinki, ser man to iøynefallende landemerker: Domkyrkan, Finlands hvite katedral, og lenger mot øst den røde Uspenskij-katedralen. Foran de to katedralene, innerst i havnen, ligger Salutorget med Rådhuset, Presidentpalasset og en rekke andre bygninger i nyklassisk stil fra 1800-tallet, da byen fremdeles var en del av tsarens rike. Helsinkis øvrige bebyggelse er av nyere dato. Noe er i jugendstil. Det meste er modernistisk. Etter løsrivelsen fra Russland har Finlands store arkitekter lykkes i å skape sin egen stil. Liksom landets kunstnere og designere har de markert seg med et dynamisk formspråk, som viser seg i byens spennende arkitektur.

    Historie
Helsinki ble grunnlagt av den svenske kongen Gustav Vasa i 1550, om lag 300 år etter at svenskene la under seg Finland. Formålet med den nye byen var at den skulle være en rival til hansabyen Tallinn, 90 kilometer mot sør, i det nåværende Estland. I mer enn to hundre år lå Helsinki som en liten provinsby i utkanten av det svenske riket. Ved innledningen til 1800-tallet hadde byen fremdeles bare 4000 innbyggere. Omslaget kom da russerne inntok landet i 1808 og Finland ble et storfyrstedømme under den russiske tsar. I 1812 bestemte tsaren at den finske hovedstad skulle flyttes fra Turku på sørvestkysten til Helsinki, som ligger nærmere St. Petersburg. Valget av Helsinki var dels betinget av de gode havneforholdene, dels av fortet Suomenlinna, som ligger ved innløpet til havnen. Oktoberrevolusjonen i Russland ble et vendepunkt i landets historie. Den 6. desember 1917 erklærte Finland sin selvstendighet, og fra nå av ble Helsinki hovedstad i et fritt land.
    To katedraler
Domkyrkan i Helsinki hevdes å være Finlands mest fotograferte severdighet. Den er skinnende hvit, har fire fasader som alle er identiske, og er utstyrt med fem grønne kupler. Innsiden av domkirken er preget av store hvite flater. Noen hundre meter mot øst ligger den russisk-ortodokse Uspenskij-katedralen, oppført i rød murstein med tolv spir, ett for hver av disiplene, og et trettende for Jesus. Mens Domkyrka tar seg best ut fra utsiden, er Uspenski-katedralen usedvanlig vakker både utvendig og innvendig. Vegger og takhvelvinger er dekket av en rik ornamentikk, og over det hele henger ikoner laget etter gamle ortodokse tradisjoner. Disse kirkene ble bygd i tiden da Finland var et russisk storfyrstedømme under den russiske tsar. På Senatstorget, foran Domkyrkan, står en statue av tsar Aleksander 2. Denne tsaren var høyt verdsatt i Finland for sitt arbeid for å innføre reformer som bedret forholdene i landet. Omkring sokkelen med den russiske tsar står fire symbolske statuer, for Pax (fred), Lex (lov), Lux (lys) og Labor (arbeid).
    Salutorget og Havis Amanda
Salutorget, innerst i Södra hamnen, har en viss likhet med Fisketoget i Bergen. Fra bodene på torget selges fisk og grønnsaker til lokalbefolkningen og suvenirer til turistene. Bebyggelsen på nordsiden av Salutorget stammer fra byens russiske periode og minner om St. Petersburg. På vestsiden av Salutorget står en fontene. Statuen på toppen av fontenen, den nakne Havis Amanda, er ikke bare Helsinkis, men hele Finlands uoffisielle nasjonalsymbol. Den yndige skulpturen, som også kalles «Manta», vakte mye forargelse da hun ble avduket i 1908. Det sies at hennes utfordrende positur var et resultat av en konflikt mellom skulptøren Ville Vallgren og en bank som ikke ville gi ham kreditt. For å fortelle verden hva han mente om banken, ble Havis Amanda fremstilt uanstendig naken og med baken til banken.
    Finlands redningsmann
En kilometer sør for Salutorget, i en gammel trevilla med utsikt over havnen, ligger Mannerheimmuseet. Finlands politiske historie i perioden fra frigjøringen i 1917 frem til avslutningen på annen verdenskrig er uløselig knyttet til Carl Gustav Emil Mannerheim. Under Mannerheims kommando var finnene i stand til å motstå angrepene fra den røde hær under vinterkrigen 1939­40. I sluttfasen av krigen, da nederlaget truet, sto marskalk Mannerheim frem som nasjonens redningsmann, og etter krigen ble Mannerheim, på tross av sin høye alder, president i Finland. Helsinkis viktigste gjennomfartsåre heter Mannerheimsvägen. Ved denne gaten, ikke langt fra Riksdagshuset, står en statue av marskalken til hest. Langs Mannerheimsvägen Det monumentale Riksdagshuset sto ferdig i 1931. Det er formet som en kloss i rød stein ved hovedgaten gjennom Helsinki, Mannerheimsvägen. En bred trapp leder opp til fasaden, som domineres av høye søyler. Bygget er arbeidsplass for Finlands 200 folkevalgte. Nord for Riksdagshuset, på den andre siden av veien, ligger Finlandiahuset, Finlands ledende konsert- og kongresshus, kjent for sin spesielle design. Til byggingen ble det benyttet italiensk marmor. Da det viste seg at denne ikke tålte det finske klimaet, er det brukt store summer på å skifte fasaden. På motsatt side av Finlandiahuset, i en bygning mer lik en middelalderkirke enn et museum, ligger Nasjonalmuseet. Her er Finlands største samling av finske fortidsminner. Men den største attraksjonen er en russisk trone fra 1809. Den har tilhørt tsar Aleksander 1. og er en av flere «kopier» som ble laget for å utplasseres på strategiske steder i det russiske imperium for å markere tsarens makt. Videre langs Mannerheimsvägen ligger Operahuset, som hadde sin første premiere i 1993. Noen hundre meter lenger opp ligger Olympiastadion, der de olympiske sommerlekene ble avholdt i 1952. Anlegget ble egentlig oppført til lekene som skulle avholdes i 1940, men som ble utsatt på grunn av krigen. Stadiontårnet, som hever seg over selve stadion, er 72 meter høyt. Herfra er det glimrende utsikt over byen.
    Sibelius
En liten kilometer sørvest for Olympiastadion ligger Sibelius-parken med en av Helsinkis mest originale og mest fotograferte severdigheter, Sibelius-monumentet. Jean Sibelius (1865-­1957) er mest kjent for orkesterstykket Finlandia. I årene omkring forrige århundreskifte var dette musikkstykket et samlingsmerke i finnenes frihetskamp, og ble av den grunn forbudt av russerne. Minnet over den finske tonekunstneren er utformet som en klynge orgelpiper i rustfritt stål.
    Den finske festning
På noen øyer ved innseilingen til Helsinki ligger festningen Suomenlinna, eller Sveaborg, som den heter på svensk. Festningen ble grunnlagt av svenskene i 1748 for å beskytte rikets østre grenser mot angrep fra det russiske imperiet. Etter russernes okkupasjon i 1808 ble festningen døpt Viapori, og først i 1917, etter at finnene hadde fått sin frihet, ble festningen gitt navnet Suomenlinna, «Finlands festning». Fra Södra hamnen er det bare en kort båttur ut til festningen, som er oppført på UNESCOs liste over verneverdige kulturminner. Suomenlinna er fin for spaserturer langs festningsmurer og gamle bygninger. I en av de eldste bygningene ligger Ehrensvärd-museet, oppkalt etter festningens grunnlegger. Frem til 1850 var dette kommandantens bolig. Blant festningens nyere severdigheter er den utrangerte ubåten Vesikko fra annen verdenskrig. Den 250 tonn tunge ubåten er løftet på land og utstyrt med dører som letter atkomsten.
    Annet av interesse Trikk nr. 3T/3B gir nesten gratis sightseeing langs en åttetallsformet linje gjennom de sentrale deler av Helsinki. Kekkonen-museet ved Seurasaari har utstillinger av finsk kunst og design og dessuten gaver fra andre lands statsoverhoder. Det holder til i Finlands tidligere presidentbolig, som ble omgjort til museum etter Kekkonens død i 1986. Helsinkis dyrehage ligger på den idylliske Högholmen. Dyrehagen har spesialisert seg på dyr fra klodens arktiske strøk. Den største attraksjonen er en sibirsk snøleopard. Seurasaari (Fölisö) friluftsmuseum nordvest for sentrum har en samling på om lag hundre gamle bygninger fra alle deler av Finland. Helsinki jernbanestasjon, oppført i 1914, er et monument over moderne finsk arkitektur. Den ble tegnet av arkitekten Eliel Saarinen. Temppeliaukio-kirken, én kilometer vest for jernbanestasjonen, er sprengt ut av fjellet. Kirkens innvendige vegger er ubehandlet fjell. Kirkens glimrende akustikk gjør den velegnet til konserter. Hotell- og restaurantmuseet i Tallberginkatu, vest for sentrum, viser interiør fra eldre hoteller og restauranter og dessuten en Alko-butikk, tilsvarende norsk vinmonopol, fra 1934. Bilmuseet, ved havneområdet like vest for sentrum, har en pen samling veteranbiler og voksfigurer av Finlands mest kjente personligheter, og dertil en samling av miniatyrbiler som hevdes å være den største i Europa. Helsinkis Festspell avholdes i perioden slutten av juli til begynnelsen av august på festningsanlegget Suomenlinna.
(Tekst og kart er hentet fra boka «Verdens viktigste byer - 52 magiske reisemål» av Jens A. Riisnæs og Ragnar Hatlem. Gjengitt med tillatelse av Kagge Forlag.) Her finner du samlesida for alle byene. Neste by ut: Istanbul.

Helsinki: Finlands hovedstad fotografert i solnedgang. Alle foto: Scanpix
<HLF>Storby:</HLF> Turister som kommer til Helsinki finner en sofistikert og livlig by som kan by et vell av design- og arkiteturperler.
<HLF>Den finske festning:</HLF> Suomenlinna, ved innseilingen til Helsinkis havn.
Teknologi-eksport:</HLF> Finske Nokia er verdens største mobilprodusent.