Helt ferdig

Hvis du føler deg trøtt, sliten, sur, deprimert, frustrert, negativ, irritabel og i tillegg er lei av jobben din, da lider du kanskje av utbrenthet.

Begrepet utbrenthet er omdiskutert. Hva innebærer det? - Begrepet ble lansert midt på 70-tallet av en amerikaner som het Herbert Freudenberger, sier Erik Falkum, som er overlege ved psykiatrisk poliklinikk, Diakonhjemmet Sykehus Vinderen. Og hva fant denne Freudenberger ut? - Han jobbet i de såkalte «Free Clinics» i California, et idealistisk behandlingstilbud til de fattige i USA som ikke hadde sykeforsikring. Freudenberger fant ut at mange av legene og sykepleierne som opprinnelig hadde meldt seg på prosjektet av idealistiske årsaker, etter hvert utviklet en fysisk og følelsesmessig utmattelse. Dessuten hardnet de til i forhold til klientene sine. Etter hvert begynte de til og med å betrakte dem som plagsomme. Fordi de var utbrente? - Sannsynligvis. Dette er i hvert fall den første faglige beskrivelsen vi kjenner av det fenomenet vi i dag kaller utbrenthet. Helt konkret, hva innebærer det å være utbrent? - En person som er utbrent, vil oppleve følelsesmessig utmattelse og tap av engasjement i jobben, samtidig som vedkommende får en negativ holdning til pasientene, klientene eller kollegene sine. Dessuten har vedkommende ofte en følelse av at han eller hun gjør en dårligere jobb enn tidligere. Disse tre dimensjonene er blitt stående som grunnbegrepene i det vi i dag kaller utbrenthet. Men er ikke bare dette en sekkebetegnelse for alt legene ikke vet? - La meg si det sånn: Det er ganske sannsynlig at utbrenthet beskriver et særegent fenomen, men det overlapper jo med kjente fenomener, blant annet depresjon. Utmattelsesdepresjon er et eldre begrep som dekker omtrent det samme innholdet som utbrenthet. Men utbrente personer er ofte ikke så nedstemte og triste som pasienter med depresjoner. Og mens depresjon er et psykiatrisk begrep, så er utbrenthet også et sosiologisk. Det er en overlapping av symptomer. Har utbrenthet like mye sammenheng med hva slags arbeid man utfører som med hvor lenge man arbeider? - Det har det nok. Arbeidssituasjonen spiller en stor rolle. Først ble utbrenthet beskrevet blant såkalt «hjelpere», altså yrkesgrupper som har klienter, blant annet leger, lærere og prester. Etter hvert har det vist seg at utbrenthet kan beskrives blant alle arbeidstakere som jobber sammen med andre. Det vil si ganske mange? - Ja, de fleste av oss. Og det er da pasientene etter hvert vil merke denne emosjonelle distanseringen i forhold til for eksempel kolleger. Men det kan også tenkes situasjoner hvor personer er ganske isolerte og likevel opplever den samme utmattelsen. For eksempel foreldre som har et alvorlig sykt barn som de ikke kan hjelpe. De har et påtrengende mål som de ikke klarer å nå. De kan ikke la være å forfølge målet, men samtidig er ikke rammene til stede for at de kan nå det. I en slik situasjon kan man oppleve symptomer på utbrenthet. Er utbrenthet tiltakende blant nordmenn? - Det er det vanskelig å si noe om, nettopp fordi man ikke kan bruke utbrenthet som diagnose. Men vi tror at omkring to prosent vil kvalifisere til en slik beskrivelse, og at mellom to og seks prosent vil ha problemer som likner dem vi har snakket om nå. Og hvis man virkelig er utbrent, er det ikke nok med ei ukes ferie? - Nei, det hjelper ingenting. Vi snakker ofte om mange måneders sykemelding. Hvem blir utbrent? - Det er muligens en viss overvekt av kvinner, men det ser ikke ut til å være markerte kjønnsforskjeller. Jobbkjennetegnene er for det første tidspress, at du pålegges oppgaver du ikke har rammer til å løse. For det andre beslutningsfrihet, altså hvilken innflytelse du har på din egen arbeidssituasjon. Og for det tredje den sosiale støtten, følelsesmessig og konkret, du har fra overordnede og kolleger på jobben. Hvilke personlighetstyper er mest utsatt for utbrenthet? - Mennesker som er målorienterte i den forstand at det er viktig for dem å gjøre en god jobb. En del av dem har få andre kilder til selvfølelse enn jobben. Dessuten har de få fritidsinteresser, og mange har et ganske lite nettverk rundt seg. De har et mentalt skjema i hodet som sier «jeg er min ytelse, og hvis jeg ikke yter, så er jeg ikke noe verdt». Da er du sårbar. Dessuten har alle mennesker ulike grader av det som kalles interpersonlig følsomhet. Hva er det? - Sårbarhet er kanskje det mest dekkende ordet. Noen mennesker gir blaffen i hva andre mener om dem, andre er veldig vare. Den tredje faktoren er det som kalles målkongruens, det vil si om det er samsvar mellom jobbens mål og dine egne mål. Den siste faktoren er tidsånden. Jo høyere utdannelse man har, desto høyere forventninger har man ofte til hva yrkeshverdagen skal gi en. Utdanningseksplosjonen i Norge kan tale for at folks mål-orientering er blitt stadig sterkere. Dessuten har samlivsmønsteret endret seg. Sier du nå at det er lettere å bli utbrent hvis man er singel? - Man kan i hvert fall tenke seg at det gjør noe med nettverkene rundt folk, og at enslige mennesker kanskje blir mer avhengige av det nettverket de har på jobben. At de tradisjonelle sosialdemokratiske verdiene - solidaritet og sterke fagforeninger - ser ut til å svekkes til fordel for en individualistisk trend, kan også tenkes å være en faktor. Kan man føle seg utbrent selv om man ikke er det? - Hvis du med utbrent mener sliten og lei, så kan man sikkert det. Men det er langt derfra til den utbrentheten vi nå har snakket om. For alle er jo lei av jobben fra tid til annen. torbeke@spray.no