Helt konge

Her kan man leve som konger og dronninger for en kveld, omgitt av skjønn kulturhistorie.

-  DET ER JULAFTEN i munnen min, jublet Fredag, som ennå bare hadde kommet til appetittvekkeren restauranten byr på:

En skjefull tunfisktartar med urtekrem, kyllingsafransuppe og kylling samosa.

Spisevennene skjønte at det lå mange gleder og ventet under det vakreste stukkaturtaket som tenkes kan, i hvert fall i Oslo; Cleopatras død i blått og hvitt, laget av tyske stukkatører for drøye to hundre år siden for kjøpmann Mathias Calmeyer i gården fra 1640-åra.

Etter hvert fikk omgivelsenes skjønnhet konkurranse med tallerknenes innhold: Små kunstverk som liknet vakker, moderne kunst. Løftet de blikket fra tallerkenene så de fiolette orkideer i vinduskarmene innenfor utsikten til de staselige bygårdene i Kvadraturen. Den fiolette fargen matchet den overdådige blomsterdekorasjonen under prismekronen. Selv en toalett-tur bød på skjønnshetsopplevelser, for der møtte friske, hvite liljer de besøkende.

-  HOLD GLASSET RIKTIG og fjern rotet du har lagt på den hvite duken, hveste Robinson til Fredag, som alltid glemmer at man skal holde rundt glassets stett i fint selskap.

Men Fredag skjønte at stil krever stil.

For det er stil over Statholdergaarden. Også blant kelnerne. Fulle av kunnskap orienterte de om mat og drikke. Og det trengs når vinkartet er på 22 sider!

Robinson og Fredag valgte diplomatisk den ferdig oppsatte vinmenyen som blant annet bød på den fyldige, deilige hvitvinen Riesling Weinzirlberg til forretten og rødvinen Barbera d\'Alba, som også lot seg drikke, til hovedretten.

De holdt seg også til dagens meny, der man kan velge mellom fire retter til 795 kroner og opptil seks for 960 kroner. Spisevennene ble etter hvert glade for at de la seg på bare tre retter (720 kroner). For innimellom de utsøkte rettene man betaler godt for, kom kelnerne også med små hvileretter til ganens glede.

SELV OM Robinson og Fredag holdt seg til menyen, ble det likevel mye av hovedretten: En raus porsjon av rosastekt kalvefilét med fevebønner, smørkokt nykål, selleri- og trøffelpuré og rosmarinsky.

-  Vidunderlig godt, mente Robinson, som ikke klarte å spise opp alt.

Det gjorde Fredag som landet på ristet skate med haricot verts, fennikel-løk-chutney med smørsauterte neper og rødvin-hvitløksjy.

-  Bildene av tallerkenene kommer til å følge med inn i nattas drømmer sammen med skjønnheten i Cleopatras død, sa Fredag.

-  Maten er utrolig fintfølende komponert, føyde Robinson til.

-  Ingrediensenes sammensetning balanserer på en knivsegg: Søtt, salt og syrlig, tungt og friskt. Totalt danner maten en helhetlig kulturell opplevelse. Og så er maten så vakker at øynene har det like deilig som smakssansene.

ROBINSON KUNNE ikke glemme forretten; grillet kamskjell og myk vårrull med lakseconfit, avokado og vårløk, fulgt av ingefærsyltet shitake, spinatsalat og hasselnøttvinaigrette. Fredag, som spiste svartpepperglasert kamtsjatkakrabbe med blant annet mango- og papayasalat, var også lykkelig.

-  Men hvis vi skulle komme igjen, er jeg fristet til å tigge om å få kokkens anbefaling av en forrettsymfoni servert som hovedrett.

-  For finnes det noe bedre enn utsøkte forretter? undret Robinson.

-  Nei, sa Fredag. -  Jo flere mindre retter, desto bedre.

Desserten ble en lekker sistesats i Statholdergaardens symfoni: Pasjonsfrukt- og kokossuppe, garnert med «Manjari» delice og banan- og sitronsorbet til Fredag.

Og Robinsons mørke sjokoladedelice med sjokolade- og myntemousse servert med kirsebær, mangosalat og -sorbet. De nøt det med andakt.

En kveld på Statholdergaarden er det nærmeste man kommer matens aristokrati.

-  Det er ikke så verst å være kongelig for en kveld.

-  Men regningen er ikke direkte familievennlig, pålydende to tusenlapper og noen hundringser, sa Fredag.

-  Den kan vi sørge over i morgen, sa Robinson.

<!--BTEK0-->Skjønnhet: Vakker byhistorie omgir gjestene i Statholdergaarden.<!--/BTEK0-->foto: agnete brun