Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Helt ok

Det er verdens mest utbredte uttrykk og ble sannsynligvis funnet opp av en fyr som var dårlig i rettskriving.

- Den primære betydningen av uttrykket ok er i sin videste forstand ja. Det er en bekreftelse og det er blitt en slags moderne interjeksjon som er veldig omfattende. Ja er ganske stort, men ok er mye større både i utbredning og betydning. Det dekker alle variasjoner av ja: ja da, jo, enig, greit og mange andre. Det er den primære betydningen, sier Ruth Vatvet Fjeld, som er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Og den sekundære? - Ok brukes også som adjektiv, og det er nok her vi finner den opprinnelige betydningen. Da betyr det at noe er tilfredsstillende, men ikke noe mer. Maten på restauranten var ok, for eksempel. Dessuten brukes det som et signal om autorisasjon, at man stempler ok på en ting og dermed godkjenner den. Da fungerer det som substantiv. Hvordan vet vi at ok opprinnelig ble brukt som adjektiv? - Det finnes mange forskjellige teorier om hvordan uttrykket oppsto, men den som virker mest sannsynlig på meg, er at det er en forkortelse av uttrykket «orl korrect», som kommer fra det amerikanske forsvaret og er en feilskriving bygd på dialekt. Fordi det egentlig skulle være «all correct»? - Riktig. Det feilstavede uttrykket «orl korrect» ble forkortet til «ok», og bruken av det ble etter hvert vanlig blant soldatene. Dette var rundt 1830. Soldatene hadde flust av slike forkortede uttrykk, og mange av dem ble spesielle fordi uttrykkene ble bokstavert feil. Men det er bare «ok» som har overlevd. Hva er grunnen til det? - Under presidentvalget i USA i 1840 het den kandidaten som vant valget og seinere ble president, Martin Van Buren. Han var fra et sted som het Kinderhook, og folk som kjente ham, kalte ham bare «Old Kinderhook». Under valgkampanjen bestemte de seg for å bruke initialene i kallenavnet hans, «O.K.», som slagord. Uttrykket var jo allerede kjent fra forsvarets «orl korrect», og alle visste at det hadde en positiv betydning. Det var egentlig et tidlig reklamevalgkamp-stunt, og det viste seg å fungere så bra at det tok helt av, som vi sier nå for tida. Den politiske historien til uttrykket «O.K.» ble fort glemt, men betydningen ble hengende igjen. Der har vi altså forklaringen på hvordan ok oppsto? - Sannsynligvis. Fra 1939 og framover blir det brukt som adjektiv, og da staves det «ok». Men på engelsk uttales de to bokstavene «o-kay», og etter hvert fikk vi også denne skriftlige formen. Jeg ser stadig at folk skriver «okej»? - Ja? Det er sannsynligvis svensk. Vi har forresten fått en annen nyutviklet variant av ok, nemlig «okey-dokey». Det uttrykket oppsto under andre verdenskrig og har en litt annen betydning enn ok. Det viser mer til en generell aksept, til at ting er greit så langt, og nå går vi videre. Det har altså mer en tekst- eller sammenhengsbyggende funksjon. Jeg tar det for gitt at det var amerikanske soldater som fant opp det også? - Det var det. Det oppstår mye slang blant amerikanske soldater, de må vel finne på ting for å holde moralen oppe. Det er jo blant annet det slang og banning er til for - å styrke samholdet med vennene og å sverte eller markere fiendene, så man bedre skal kunne takle den virkeligheten som omgir en. Det skulle ikke forundre meg om de kommer på noen nye ord nede i Irak også, men det er det vel litt tidlig å uttale seg om. Vet vi noe mer om ok? - Vi vet at det ble kjent i England i 1880 og i Russland i 1935. I Norge antar jeg at det ble kjent rundt århundreskiftet. Jeg gikk inn på Google og søkte på «okay» for moro skyld. Da fikk jeg 7,6 millioner treff, og det er veldig mange. Ok er sannsynligvis det mest utbredte uttrykket i verden, jeg har i hvert fall ikke vært noe sted hvor folk ikke har skjønt det. Det er vel det omvendte av å vise fingeren. Det tegnet skjønner man også stort sett overalt.

Illustrasjon: Anna M. Nilsen
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media