Sukessoppskriften: Odd Nordstoga og Maria Mena er eksempler på to låtskrivere som har lykkes med å lage nye julehits. Hvordan fikk de til det som utallige forsøker seg på år etter år? Foto: Scanpix 
Sukessoppskriften: Odd Nordstoga og Maria Mena er eksempler på to låtskrivere som har lykkes med å lage nye julehits. Hvordan fikk de til det som utallige forsøker seg på år etter år? Foto: Scanpix Vis mer

Hemmeligheten bak en julehit

- Ordet «heim» tror jeg er med i annenhver julesangtekst, minst.

Hva skal til for å vinne i «julesanglotteriet», å få akkurat din julesang til å bli den folk kommer i riktig stemning av?

Det var disse spørsmålene som surret rundt i hodet mitt da jeg fikk oppgaven: Lag en splitter ny julesang. Jeg, som aldri hadde skrevet en tekst før, aldri hadde laget en melodi, skulle nå klare å bevise - med bravur - at enhver idiot kan skrive en julesang.

Eller det motsatte.

I stedet for å rote rundt i blinde, tok jeg like godt kontakt med ekspertene. De som bestemmer hva slags julemusikk som skal spilles på radio – og noen av dem som har lykkes med å skrive julesanger.

–Ballade. Definitivt en ballade, sa Atle Bredal, musikkansvarlig i P1 og P1+, da han ble spurt om hvordan en moderne julehit høres ut.

«Du må ha med dombjeller. Ingen ting sier «jul» som dombjeller.» Atle Bredal, musikkansvarlig i NRK P1 og P1+

–Julen er jo – eller skal være – en tid for ro og ettertanke. Snøen faller stille, roen senker seg, og så videre. Og den må være på norsk. Da er konkurransen mindre. Og så må den selvfølgelig handle om jul og ha en stemning man kjenner igjen. Og, til slutt: Du må ha med dombjeller. Eller i det minste noe som minner om det. Ingen ting sier «jul» som dombjeller.

Sverre Bjørnsen, musikkansvarlig for P4s egen julekanal, P7 Klem Julekanalen, delte mange av Bredals tanker.

–Du må selvfølgelig trykke på de riktige knappene. En kombinasjon av lengsel, kjærlighet – og dombjeller. Vi vil gjerne ha påfyll av nye låter, men sannheten er nok at det er lettere å oppnå suksess ved å spille inn en klassiker på nytt. Når jeg tenker meg om kommer jeg i farten bare på én låt som har klart å komme inn på klassikerlisten de siste åra, og det er Maria Menas «Home for Christmas».

UNIVERSITET FOR NISSER: I Colorado, USA finnes det et universitet for nisser. Nisser fra hele USA reiser hit hver sommer for å lære seg å være en ‹‹ekte›› nisse. Det krever sitt. Video: CNN Vis mer

Hva tenkte Maria Mena sjøl, hun som har mestret kunststykket å lage en moderne juleklassiker med «Home For Christmas»? Hvilke elementer ville Mena ha med for å formidle julestemningen?

–Jeg ville produsere den så enkelt som mulig. Min teori er at gode låter ikke trenger så mye «stæsj». Følg magen. Lytt innover og ikke forsøk å lage en hit. Forsøk å treffe noe ærlig i deg selv. Min erfaring er at du da treffer bredt. Vi er ikke så forskjellige, vi mennesker.

Odd Nordstoga burde vite hva han snakket om. Sammen med Sissel Kyrkjebø toppet han VGs albumliste med «Strålande jul» i 2009. Han hadde lagt merke til en viktgi ting: Bruken av ordet «hjem».

«Min teori er at gode låter ikke trenger så mye "stæsj"» Maria Mena, artist

–Ordet «heim» tror jeg er med i annenhver julesangtekst, minst. Jeg hadde tenkt å kalle en sang «Eg vil heim til jol, eg», men valgte i siste omgang å kalle den noe annet. Siden så mange synger om det, treffer det åpenbart noe hos oss. Men hvis du ønsker å være litt mer original, ville jeg nok styrt utenom, ja. Vemod virker nok også veldig bra, men jeg ville vært forsiktig med å vikle meg for langt inn i akkurat det.

Når det kom til bruken av dombjeller eller ei, hadde han også tenkt litt.

-Dombjeller er veldig effektivt. Men jeg hadde nok heller gått for klokkespill, det er langt mer subtilt, sa Nordstoga.

Vel, da var det bare å sette i gang. Nå skulle det lages en splitter ny julesang, med eller uten dombjeller.

I helgens utgave av Magasinet kan du lese hvordan det gikk med prosjektet.