Her ble vi rundlurt

Nordmenn er ikke så flinke til å prute. Vi dro på handletur til utlandet for å øve.

HALLO MISS!, you are sooo beautiful. Svenska? German? British? Åhhhh, norsk! Welcome to my store. Vil du ha litt eplete? - Madame, ser du etter meg? - Hei du, du mistet noe! - Åh, vil du bli kjæresten min? - Hei, husker du meg fra i går? Vi er lokket inn i en av butikkene i Grand Bazar i Istanbul, det eldste kjøpesenteret i verden, med de tilhørende eldste triksene i boka for å få oss til å handle. Her ligger 4000 butikker under samme tak. Fra bodene selges skjerf i alle farger og fasonger, gull, juksedesign, skinn, fotball-t-skjorter og mye spennende, som krydder, tepper og te. Byggingen av denne basaren ble startet allerede i middelalderen av sultan Mehmet II, og fortsatt er det pruting som gjelder her. Finner du en prislapp er den garantert helt villedende. Det er lett å gå seg bort. Det er lettere å bli sjarmert og loppet for penger. Og du skal være i ganske dårlig humør om du ikke har det det veldig gøy her. ORIGINAL PRADA. Alle selgerne er menn. De roper og flørter med alle, noen tar tak i armene våre, og alle vil være venner. Vi går fort mellom gullgata, antikvitetene, de persiske teppene, sko, vesker og designerklær. Vi vil helst ikke bli dratt inn over alt. Men noen er det umulig å ikke le av. - Vi har den originale faken, påstår en selger, som forøvrig lover to års garanti, forsøksvis alvorlig. Vi tviler på den garantien, og antyder at vi kanskje ikke kommer tilbake med det først. Han klarer ikke å holde seg, og spruter ut i latter. - Jeg kommer til å bli værende her, min venn, ingen problem, svarer han. Selgerne her forventer at du pruter. De har humor, og de vet selvfølgelig at vi har en viss ide om spillet som foregår. De forteller likevel lange historier om hvordan nabokjøpmannen lurer kundene og opptrer som dønn ærlige. Og vi går på en måte på. Ofte er det selgeren som ender opp som den smarteste. I alle fall om du ikke er en trenet pruter. Du trenger god tid og ikke for mange store sedler her. I Tyrkia er valutaen sterkt inflasjonsrammet, 10 millioner lira er rundt 50 kroner. Begynner du å tulle med nullene er du fortapt. Du kan selvfølgelig betale både med euro, dollar og til og med norske kroner i hver minste kneipe. HAN SPILLER SUR. Vi finner noen skjerf vi liker, kashmir. Vi spør hvor mye den koster? - Hvor mange vil vi kjøpe, svarer han. Man får alltid en god pris om man velger å kjøpe flere ting hos en kjøpmann. Vi finner to skjerf, det er jo kaldt ute. Han sier 30 millioner lira, 150 kroner. Vi legger oss på det halve, 75 kroner. Han gestikulerer, blir sint, hever de store øyebrynene sine, går litt unna, bryter ut: - Er du alvorlig? Det er ekte kashmir! Han rister på hodet. Ser forferdelig sur ut. Men er det noe mer vi vil ha? Det er det jo ikke. Han får 100 kroner. Etterpå er det smil og glede, klapp på skulderen. Selgeren skryter av oss, av pruteferdighetene våre. Dagen etter kjøper vi to skjerf til hos en annen selger. De er helt like. Vi får dem for 50 kroner da vi er på vei til å forlate selgerens bod. ET SPILL DER ALLE VINNER. NRKs reiseekspert Jens A. Riisnæs har prutet mye, han kjøper tepper av kurderne og alle klærne sine på Silkemarkedet i Bejing. - De mest spennende selgerne kunne jo hatt professorater i vår kultur. De er eksperter på psykologi. De har røntgensyn, det er helt magisk, sier Riisnæs. Og han liker at det er ingen som taper. Når et salg er gjort unna er både selger og kjøper fornøyde. Selv påstår Riisnæs at han er en elendig pruter, fordi han ikke har pokerfjes. - En god selger ser at du er skandinav på lang avstand. De vet hva du liker, og drar fram røde, varme farger. De finner med en gang ut om du er en smarting eller turist, sier Riisnæs. I 1970 kjøpte han sin første hippie-habitt på basaren i Istanbul, og var fornøyd etter å ha prutet. Han skjønte snart at han hadde kjøpt en melsekk, og en annen turist hadde fått både en finere og billigere en. - Faen, det skal aldri skje meg igjen, tenkte jeg, og det har det vel aldri gjort heller. Jeg lurte meg selv. Man må gjøre hjemmeleksa si om man skal lykkes i pruting. Har du kunnskapen om hva som er bra og hva som er dårlig får du det til. - Kommer det en amerikansk turist drar selgerne fram silketeppene straks. Det er masseproduserte uten kunstnerisk verdi, men amerikanerne tror de er de fineste, fordi det er silke, sier Riisnæs. FOR INGEN SELGER MED TAP. Et godt startutgangspunkt i Tyrkia om du ikke har peiling er å tilby halvparten av det selgeren starter på. Og du kan gjerne gå opp litt fra halvparten. Er prisen du tilbyr uaktuell for selgeren forsøker han heller å selge deg noe annet. - Det er umulig å gi generelle tips her, for selgeren ser deg an. Men du kan snart finne ut at du treffer nokså godt på prisen. Du skjønner om du har gått for lavt når du går fra boden og du ikke blir stoppet. Da kan du gå tilbake og gå opp litt, avslutter Riisnæs. DET ER IKKE LETTERE I KINA. Vi reiser videre til Bejing. Ikke bare for å handle, men det også. Her finnes det kanskje største prutemarginene i en moderne storby, på silkemarkedet. Og her kan vi bare glemme alt vi har lært i Tyrkia. Reglene er helt nye. Det er stort sett jenter rundt 18 år som bemanner bodene på Silkemarkedet. De bruker kalkulatoren som salgsgimmick, henger klærne på deg, ler og gråter om hverandre og har verdens herligste selvironi. En svir å bli snytt her. Vi tilbys Fendi-skjerf for 200 kroner. Den endelige prisen ender på 20. Slik foregår det: - Hva koster den? - 200 yuan - Du tuller. - Nei, nei. Det er ekte Fendi-skjerf. De er dyre. - Det tror jeg hva jeg vil om, 30 yuan er alt jeg gir. - Er du gal? Tåre i øyekroken. - Du kan få den for 100. Slik fortsetter vi til prisen ender på 50 yuan, nokså nøyaktig det samme i kroner. Jeg er fornøyd. SKJERFET SOM SVEI. Et par Marlboro Classic cordbukser startet på 985 yuan og endte på 60. Foret holdt i en uke. Men vi fikk ikke Boss skinnjakke under 520 yuan og lot det være. Kanskje like lurt. Glidelåser og for er blant de svakeste punktene på piratvarene i Kina. DVD-filmene til sju kroner har en tendens til å hakke på en litt signalsvak spiller. Og pass på de aller nyeste filmene. Der hender det at «kopien» er et håndholdt opptak av filmen vist på lerret. Ingen stor filmopplevelse hjemme i stua. På nettet annonseres ekte Fendi-skjerf for 60 dollar med en angivelig rabatt på 80 prosent. Utropsprisene ser ut til å ligge mellom 10 og 20 ganger det man kan ende på med standhaftighet og kondisjon. På vei gjennom det tettpakkede og høyrøstede smuget, der bodene med merkevarer står tett og du må presse deg fram hver eneste meter, passerer vi til slutt enda en Fendi-forhandler. Han ser hva jeg har rundt halsen og tilbyr et ekstraskjerf for 20. Her har vi nok markedsprisen. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

FREKKE OG FLINKE JENTER:</B> På Silkemarkedet i Bejing er det jentene som styrer handelen. Marginene er enorme. <br>Foto: Knut Falch /SCANPIX
ELSKER TEPPER:</B> NRK-veteran Jens A. Riisnæs handler tepper når han er ute og reiser. Men de første teppene han kom hjem med hadde ikke mye verdi. I dag har han lært så mye om orientalske tepper at det skal mye til at han gjør et dårlig kjøp. <br>Foto: TRULS BREKKE
<B>DESIGN OG DESIGN:</B> På Silkemarkedet får du både Armani og Amarni. <br>Foto: Knut Falch /SCANPIX
GRAND BAZAR:</B> Midt i den gamle delen av Istanbul ligger verdens eldste kjøpesenter. Det rommer både politistasjon, moske, kafeer, restauranter, og så klart butikker. <br>Foto: Knut Fjeldstad/SCANPIX
MAGADANSKOSTYME?</B> Du kan kjøpe nesten hva du vil i basaren, og har du god tid til å prate og prute får du det billig også. <br>Foto: Knut Fjeldstad/SCANPIX